Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hefelíce

(adv.)

grievouslyseriouslydullyseverelysadlymournfully

Entry preview:

Óðre syngodon hefelícor þonne þú, Wlfst. 299, 3: Past. 313, 3 (in Dict.). with slow action of mind or body, dully, Mt. 13, 15 (in Dict.). severely, in a way that is hard to bear Hefelícor steóre (ł) stýðlícor stíre hé sí underþeód districtiori discipline

heáfod-leás

Entry preview:

Þonne hí heáfodleásne heora ealdorman findað, Hml. A. 113, 353 : 364. Ðá heáfodleásan man héngc on ðá portweallas, Hml. S. 23, 74. Add

ofer-seón

Entry preview:

Þonne miht ðú ofersión ealle þás eorþlican þing mens terras despicit, Bt. 36, 2; F. 174, 7. add v. ofer-sewenness Hí mé forlétan and swýdeforsáwan ipsi spreuerunt me, Wlfst. 45, 3.

deór

(n.)
Grammar
deór, an animal.
Entry preview:

God biþ þonne réðra þonne ǽnig wilde deór. Bl. H. 95, 31. Þæt grǽge deór wulf on wealde. Chr. 937; P. 109, 22. úr byð ... fela frécne deór, Rún. 2. Se camal ꝥ micla dear, Lk. L. 18, 25. Se micla dear, Mk. L. 10, 25.

mǽl

(n.)
Entry preview:

Þonne hí etað tó ánes mǽles on dæg quando in die una refectio fuerit, Chrd. 15, 7. Be hyre ( St.

hruse

Grammar
hruse, l. hrúse,
Entry preview:

Þonne ic hrúsan trede, Rä. 8, 1. Hé hrycge sceal hrúsan sécan, 28, 11. (1 a) the floor of a subterranean place :-- Hwá wát on hwelcum hlǽwa Wélandes bán hrúsan þeccen?

grǽdignes

Entry preview:

Grǽdignyssa cupiditates (cf. honoribus aut prosperitatibus, 13-14), 111, 17. eager desire. in a good sense Þonne wé lífes word mid grǽdignysse underfóð, Hml.

plyccan

(v.)
Grammar
plyccan, p. plyhte.
Entry preview:

Ðonne þú setrægel habban wille, þonne plice þú ðíne ágene gewéda mid twám fingrum, tóspréd þíne twá handa and wege hí swylce þú setl gesydian wille, Tech. ii. 122, 17.

Linked entry: plicettan

rúmlíce

(adv.)
Entry preview:

Bige ús rúmlícor tódæg be hláfe þonne ðú gebohtest gyrstandæg, Hml. S. 23, 467

bendan

Entry preview:

Add: to bend Þonne bende ic mínne bogan, Wlfst. 229, 8. Hí bendað. Ps. Th. 10, 2: 36, 13. Bogan bendan oððe flán ásendan geswinc getácnað. Lch. iii. 198, 19. Bendende, Ps. Spl. T. 77, 12. to bind Hý hergiað and heáwað, bændað and bismriað.

cyne-hláford

Entry preview:

Ꝥ him nán leófre hláford nǽre þonne heora cynehláuord, Chr. 1014; P. 145, 3 note. Se cyning . . .. God hine áwende of Godes dreáme sé ðe ðis áwende, bútan hit mín áne cynehláford sý, C. D. vi. 149, 31.

cystig-ness

Entry preview:

Sé ðe him for Godes lufon bigwiste foresceáwað, þonne hǽfð hé méde his cystignysse æt Gode, Hml. Th. i. 514, 14. Cystignesse liberalitate, Wrt. Voc. ii. 50, 21. abundance Hé metta mid cystignysse wealð aescarum largitate feruescit, Scint. 56, 2

ge-hrifnian

(v.)
Grammar
ge-hrifnian, p. ode
Entry preview:

cf. hrif) Alexandres æfterfol-geras xiiii geár þisne middangeard tótugon and tótǽron þǽm gelícost þonne seó leó bringð his hungregum hwelpum hwæt tó étanne : hié ðonne gecýðað on ðǽm ǽte hwelc heora mǽst mæg gehrifnian.

hungrig

Entry preview:

Ox. 3685, Hungrigum familicis i. abstinentibus (turmis), 3860. þonne seó leó bringð his hungregum hwelpum (avidis calulis ) hwæt tó etanne, Ors. 3, 11 ; S. 142, 24. of things, meagre, scanty, v. hungor-lic Hungrigre gneáþnysse familice frugalitatis (

liþian

(v.)
Entry preview:

Add: leoþian ; p. ode To unloose, release Þá wæs eft swá ǽr ealdfeónda níð onwylled: wóð óðerne lythwón leodode, þonne in lyft ástág ceargesta cirm then again as before the hate of old foes was hot, cries for a time gave vent to a second outburst of

són

Entry preview:

Se preóst cweðe þonne be sóne: 'Oremus...' and syððan cweðe dígellíce: 'Libera nos...,' Ll. Th. Ii. 358, 24. Ǽlcne ðǽra hé sancg be sóne mid weorode, Ps. Th. 4, arg

micel

Entry preview:

Máre ic þyses gemyndgade þonne ic his mid ealle ásǽde haec commemorata sunt magis quam explicata, Ors. 3, 2 ; S. 100, 25. Hwílum hié oft on dæge út gáð and þonne lytlum, hwílum ǽne and þonne micel, Lch. ii. 230, 22.

feorran-cumen

(adj.)
Grammar
feorran-cumen, adj.

stranger

Entry preview:

Sé þe freóndleásan and feorrancumenan wyrsan dóm démeð þonne his geféran, 396, 25-29. Be feorrancumenum men bútan wege gemétton, 114, 13. Hér syndon geferede feorrancumene (feorran cumene?) Geáta leóde, B. 361.

Linked entry: feorren

ge-bátad

(v.)
Grammar
ge-bátad, <b>ge-batian;</b> pp. od
Entry preview:

., þonne byþ hyt fæste gebatod, Lch. i. 370, 20. Lege on þæt gebatod sié, ii. 134, 7. Hire wæs micel wund open ðá heó mon on byrgenne dyde, and þá hí mon eft úp dyde of þǽre byrgenne ðá wæs hit gebatad, ꝥ þǽr næs bútan seó swaðu on (cf.

ge-wefe

(n.)
Entry preview:

Sé þe wylle ymbe þæs gerímes deópnyssa spyrian, þonne mæg hé gemétan þisra þreóra cynna rake on þám gewefe ꝥ wé willað ꝥ se sceáwre wite mid fullum geráde þe þis gewrit áspyrað ꝥ on þám bóccræfte fela híw synt ámearcode, Angl. viii. 330, 35-331, 2

Linked entry: ge-wef