Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ómig

(adj.)
Grammar
ómig, adj.

rusty (v. óm), rust-colouredinflammatory

Entry preview:

Dýre swyrd ómige bmhetene, 6090; B. 3049. Ðý læs ðæt ómige fæt mid ealle tóberste, gif hé mid ungemete scæfþ, R. Ben. 121, 3. Anfiltes hómiges incudis, Hpt. Gl. 417, 64. Ómigum vel ísengrǽgum ferrungineo, Wrt.

Linked entries: hómig óm-cynn

þys

(n.)
Entry preview:

The MS. has ðyf. l. (?) þyf. v. þyf

ge-deágian

(v.)
Entry preview:

to dye, colour Gedeágod colorata, Wrt. Voc. ii. 19, 14

dyrodine

(n.)
Grammar
dyrodine, derodine?

Scarlet dye or colourcoccus = κόκκos

Entry preview:

Scarlet dye or colour; coccus = κόκκos On ðæs sacerdes hrægle wæs dyrodine twegera bleó on the priest's raiment there was twice-dyed scarlet, Past. 14, 6; Hat. MS. 18 b, 1.

Linked entry: derodine

derodine

(n.)

scarlet dye

Entry preview:

scarlet dye, Past. 14, 4; Hat. MS. 18 a, 3

pyf

(n.)
Entry preview:

— Windes ðyf (pyf?)

fisc-deág

(n.)
Grammar
fisc-deág, fisc-deáh, e; f.
Entry preview:

Purple dye obtained from a shell-fish Fiscdeáh, weolces conquilii, An. Ox. 5193

Linked entry: deág

telg-berend

(n.)
Entry preview:

that which produces a dye Tæl(g)berend ostriger, Wrt. Voc. ii. 64, 72

weoloc-telg

(n.)
Grammar
weoloc-telg, es ; m.

The scarlet dye got from the weoloc

Entry preview:

The scarlet dye got from the weoloc Wiolctælges conquilini, Wrt. Voc. ii. 20, 41

un-gefóge

(adv.)
Grammar
un-gefóge, adv.

Immenselyexorbitantly

Entry preview:

Immensely, exorbitantly Ðǽr beóð ða swiftan hors ungefóge dýre, Ors. 1, 1; Swt. 21, 6

Linked entry: ge-fóge

wǽden

(adj.)
Grammar
wǽden, adj.
Entry preview:

Wið ðý wédenan áttre, wið ðý geolwan áttre. . . wið ðý wonnan áttre, wið ðý wédenan áttre . . . wií ðý basewan áttre, Lch. iii. 36, 18-20

Linked entries: wéden cyne-wǽden

for-weorpan

Entry preview:

Add: to throw away Mið ðý forwarp rejecta [sindone ], Mk. L. R. 14, 52. <b>I a.</b> fig., of reckless or fruitless expenditure :-- Ðýý God nele ꝥ wé beón grǽdige gýtseras, ne eác for woruldgylpe forwurpan úre ǽhta, Hml. S. 16, 330.

myrgen-líc

(adj.)
Grammar
myrgen-líc, adj.

Morning

Entry preview:

Morning Ðýs myrgenlícan dæge heó biþ gongende of líchoman she will depart before evening, Blickl. Homl. 141, 33

rúmmódlíce

(adv.)
Entry preview:

Ðýs twéntigum hídum, ðá ic rúmódlíce gescarode mé sylfum . . . tó écum rýmete, C. D. v. 331, 2. Add

under-stingan

(v.)

to under-propsupport

Entry preview:

to under-prop, support Understunden and áwreðed mid ðýs hwílendlícan onwalde fultus temporali potentia, Past. 17; Swt. 113, 11

un-wrǽstlíce

(adv.)
Grammar
un-wrǽstlíce, adv.

Weaklyabsurdly

Entry preview:

Weakly, absurdly Ðys híw ealde úðwitan gesettan ágén ðam þingum ðe Zenodotus unwrǽstlíce gesette, Anglia viii. 334, 17

Linked entries: wrǽstlíce un-wrǽst

níd-wyrhta

(n.)
Grammar
níd-wyrhta, an; m.

One who acts from necessityan involuntary agent

Entry preview:

On mænigre dǽde ðonne man biþ nýdwyrhta, ðonne biþ se gebeorges ðé bet wyrðe ðe hé for neóde dyde ðæt ðæt hé dyde, L. C. S. 69; Th. i. 412, 12-14

Linked entry: níd-dǽda

be-dípan

(v.)

to dipplunge

Entry preview:

Se ráp wæs bedýped (-dyp-?) in þám wætre funis tingeretur aqua, Gr. D. 214, 26. Bedíped inditus, Wrt. Voc. ii. 48, 62. Hé biþ bedýped on þá neoþe-mestan helle wítu, Bl. H. 185, 6. Þysne bedéptan (-dyp-, v. l.) hláf, Hml. A. 163, 253

telgan

(v.)
Entry preview:

to dye Getelged oððe gedeágod colerata, Wrt. Voc. ii. 19, 14. Getelgode fucate, getelgod fucatum, 33, 58, 59. Getælged colerata, fucata, 134, 35.] [

deáh

(n.)
Grammar
deáh, gen. deáge; f.

A colour, DYE tinctūra, fucus, stĭbium, murex

Entry preview:

A colour, DYE; tinctūra, fucus, stĭbium, murex Deáh tinctūra: reád deáh coccus, Ælfc. Gl. 64; Som. 69, 5, 6; Wrt. Voc. 40, 39, 40. Deáge tinctūræ, Mone B. 6226. Mid ðære deáge hiwe with the colour of the dye, Homl. Th. ii. 254, 5.