Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

siftan

(v.)
Grammar
siftan, p. te
Entry preview:

Swá swá mon melo sift (seft. Cott. MS.), Bt. 34, 11 ; Fox 152, 2. Sifte. cribraret, Wrt. Voc. ii. 74, 3. Syfte, 15, 57

Linked entry: a-siftan

beótian

(v.)
Grammar
beótian, p. ode; pp. od [from bót a restoring, cure]

To become or grow bettermelius fiericonvalescere

Entry preview:

To become or grow better; melius fieri, convalescere Ðá sóna gefélde ic me beótiende and wyrpende then I felt myself soon getting better and turning, confestim me melius habere sentirem, Bd. 5, 6; S. 620, 12

un-ámelt

(adj.)
Grammar
un-ámelt, adj.

Unmelted

Entry preview:

Unmelted Unámaelte (-melti, Erf.) smeoruue pice, saevo, Txts. 87, 1581

Linked entries: á-miltan á-meltan

ge-siltan

(v.)
Grammar
ge-siltan, p. te; pp. ge-silted, ge-silt
Entry preview:

Nim þreó snǽda buteran, gemenge wið hwǽten mela, and gesylte, 152, 18. Netle gesoden on wætre and geselt 228, 3. Sié gesæle sallietur, Mk. L. 9, 49. Gesælted bið salietur, Mt. L. 5, 13

offrung

(n.)
Grammar
offrung, ofrung, e; f.

the offering of a sacrifice or giftan offering, sacrifice

Entry preview:

Melu oððe offrung ador, Ælfc. Gr. 9, 21; Som. 10, 32. Offrung sacrificium, Wrt. Voc. i. 28, 49. Ofrung oblatio, 28, 43. Wylt ðú ús syllan offrunge hostias quoque et holocausta da nobis, Ex. 10, 25. Ofrunga libamina, sacrificia, Hpt. Gl. 487, 72.

grytta

(n.)
Grammar
grytta, and gryttan; pl. f.

Gritsgroatscoarse meal

Entry preview:

Beren mela oððe grytta barley meal or grits, L. M. 2, 26; Lchdm. ii. 220, 8: 39; Lchdm. ii. 250, 2. Grytte, Lchdm. ii. 200, 9. Of berenum gryttum of barley grits, Lchdm. ii. 202,7:22;Lchdm. ii. 206, 19 Hwǽte gryttan apludes velcantabra, Ælfc.

Linked entry: gritta

blǽs-horn

(n.)
Grammar
blǽs-horn, es; m.
Entry preview:

A horn for blowing Blǽshorn bið ánes scitt, weorð, and is melda geteald, Ll. Th. i. 260, 16

Linked entry: blǽd-horn

butere

(n.)
Grammar
butere, an; f. BUTTER; butyrum [= βούτυρον, βοῦς , Boûs a cow,τυρός cheese]
Entry preview:

Dó ðonne mele fulne buteran add then a basin full of butter, L. M. 1, 36; Lchdm. ii. 86, 17, 19, 22. On ðære buteran in the butter, l, 36; Lchdm. ii. 88, 1.

BET

(adv.)
Grammar
BET, bett; [? from bet well; comp. betor better? contracted to bet; sup. betost contracted to betst, q. v.]

BETTERmelius

Entry preview:

BETTER; melius Ðá acsode he, to hwylcum tíman him bet wǽre interrogabat ergo horam ab eis in qua melius habuerit, Jn. Bos. 4, 52. Ðæt se hwǽte mǽge ðý bet weaxan that the wheat may grow the better, Bt. 23; Fox 78, 24.

Linked entries: a-bet bett

wirpan

(v.)
Grammar
wirpan, p. de

To recover

Entry preview:

Sóna ic wæs wyrpende and mé sél wæs statim melius habere incipio, Bd. 5, 3; S. 616, 34. Ðá sóna gefélde ic mé b[e]ótiende and wyrpende (batiende and werpende, Bd. M. 404, 1) confestim me melius habere sentirem, 5, 6; S. 620, 12

Linked entry: wurpte

a-bet

(adv.)
Grammar
a-bet, adv.

Bettermelius

Entry preview:

Better; melius Hwæðer ðé se ende abet lícian wille whether the end will better please thee. Bt. 35, 5; Fox 166, 23

firwitgeorn-ness

Entry preview:

Sélre bið men þæt hé swelte, þonne hé his líchoman fyrwetgyrnessum gewenige melius est mori quam fornicari, Verc. Först. 130, 11

scitte

(n.)
Grammar
scitte, an; f.
Entry preview:

Looseness of the bowels, diarrhœa Wið ðon ðe men mete untela melte and gecirre on yfele wǽtan and scittan, Lchdm. ii. 226, 6

híred-cúþ

(adj.)
Grammar
híred-cúþ, adj.

Familiardomestic

Entry preview:

Familiar, domestic Betere ys þincg híredcúþ beón gewanud þænne sáwle hǽle forwyrþan melius est rem familiarem minui quam animę salutem perire, Scint. 203, 13

stroccian

(v.)
Entry preview:

þú þínne wynstran finger mid þínre swýþran handa þám gelíce swylce þú melce. Tech. ii. 123, 24

wurmille

(n.)
Grammar
wurmille, an; f.

Marjoram

Entry preview:

Wyr-melle (printedwar-), i. 32, 11. Wyrmella, 286, 35

Linked entry: wyrmelle

melcan

Entry preview:

Gif þé meolce lyste, þonne strocca þú þínne wynstran finger mid þínre swýþra[n] handa þám gelíce swylce þú melce, Tech. ii. 123, 25. Add

ge-swincfulnys

Grammar
ge-swincfulnys, Add: Labour, difficulty, trouble: — Geswincfulnyss nys menn forlǽtan his it is no trouble to a man to leave his things, Scint. 60, ii. v. ge-swincfull;
I.

hunig

Entry preview:

Add: — þis hunig hoc mel, Ælfc. Gr. Z. 38, 10. Hunig oððe mildeáw nectar, Wrt. Voc. ii. 61, 38. Seóð oþ huniges þicnesse, Lch. ii. 30, 8. Æt . x. hídum tó fóstre .x. fata hunies, Ll. Th. i. 146, 16.

ofer-bregdan

(v.)
Grammar
ofer-bregdan, -brédan.

To overspread, cover, draw a covering overTo break out over a surface

Entry preview:

To break out over a surface Scamoniam geceós ðus brec on tú dó hwón on ðine tungan gif hió hwíte oferbregdeþ swá meluc ðonne hió biþ gód choose scammony thus; break it in two, put a bit on your tongue, if it breaks out all over white as milk, it is good