feolan
Entry preview:
and add: Grammar feolan, pl. fulgon, fúlon To make one's way, press to or from a place, get (lit. or fig.) Nú mé fealh on móde it has come into my mind, Gr. D. 17, 32. Hé hét rǽdan oð ðæt hé fulge on slǽpe he bade them read till he could get to sleep
a-niman
To take away ⬩ remove ⬩ tollere ⬩ capere
Entry preview:
To take away, remove; tollere, capere Animaþ ðæt púnd æt hym take the talent from him, Mt. Foxe 25, 28. Animan wolde would take, Fins. Th. 43; Fin. 21
Linked entries: a-numen a-nyman aweg-animan
mearcian
Entry preview:
Hí mearcodon mid ðæs lambes blóde on heora gedyrum Tau, Hml. Th. ii. 266, 7. Hé sylf on þám gewrite róde tácen mearcige signum faciat, R. Ben. 101, 6. Tácna on sǽlicum þá þá mearcode strandum signa in glarigeris cum sulcaret litoribus, An.
EARFE
Entry preview:
Earfan wyl on wætere boil tares in water, L. M. 1, 8; Lchdm. ii. 52, 16
Linked entry: earbe
hlynian
Entry preview:
a torrent. Add:
sóþ
Entry preview:
sóð-cwide proverbium; sóþ-secgan pronuntiare; sóþ-tácen prodigium; q.v
Linked entries: sóþ-secgan sóþ-tácen
be-nǽman
To deprive ⬩ take away ⬩ auferre ⬩ privare
Entry preview:
To deprive, take away; auferre, privare He ne meahte hí ðæs landes benǽman he could not deprive them of their land Ors. 1, 10; Bos. 33, 35 : Cd. 98; Th. 129, 32; Gen. 2152. Ealdre benǽman to deprive of life Judth. 10; Thw. 22, 24; Jud. 76.
Linked entry: be-néman
wracu
pain ⬩ suffering ⬩ misery ⬩ suffering ⬩ punishment ⬩ vengeance ⬩ retribution ⬩ persecution ⬩ hostility ⬩ active enmity ⬩ vengeance ⬩ revenge
Entry preview:
Ðæs hé wræce leornode he learnt how to take revenge for the wrong, Beo. Th. 4660; B. 2336. Grammar wracu, with gen. of person for whose sake vengeance is taken Gif hwylc man for his mǽges wræce (in ultione propinqui) man ofsleá. . .
lǽre
Similar entry: earfoþ-lǽre
ge-wífian
To take a wife ⬩ marry ⬩ uxōrem dūcĕre
Entry preview:
To take a wife, marry; uxōrem dūcĕre Gewífodon duxĕrunt uxōres, Jud. 3, 6. Ðæt cristen man gewífige that a christian man marry, L. Eth. vi. 12; Th. i. 318, 13, 18: L. C. E. 7; Th. i. 364, 23.
Linked entry: wífian
geó-geára
Entry preview:
Sé þe þá fǽhðo iú wið God geára grimme gefremede.] Add: :-- Geára oððe geógeára jam, Wrt. Voc. ii. 48, 11. Geógeára (iú-, -ieára, v. ll.) geworht antiquitus facta, Bd. 1, 26; Sch. 57, 20. Geógeára (iú-, v. l.) jamdudum, 4, 4; Sch. 370, 23. Bryten wæs
leáh-tric
Entry preview:
in Dict., and add Be þǽre nunfǽmnan þe bát þone leahtric, Gr. D. 30, 33
hrepian
Entry preview:
D. touch, 19 = to take to task, censure] Gif hé gesceádwíslíce and mid eádmódnesse sóðre lufe hwylce þinc repað oððe geswutalað si qua rationabiliter et cum humilitate karitatis reprehendit aut ostendit, R. Ben.
tela
Well. ⬩ well, rightly, aright, correctly ⬩ well, perfectly, completely, thoroughly, certainly ⬩ well, prosperously, happily ⬩ well, in a beneficial or pleasant manner ⬩ marking degree, very, to a great extent ⬩ as an exclamation, well, good
Entry preview:
Tala, Lk. Skt. 6, 27. marking degree, very, to a great extent Ic þigde tela micelne mete, Nar. 30, 25. Drincan tela micel, Lchdm. ii. 290, 12. Tela micel steáp, 294, 19. Teala, i. 374, 9. Teala líciendlíc, Ps. Th. 68, 13. Teala wynsume, 125, 2.
ge-fullian
Entry preview:
in Dict. and add Sóna ðæs þe hiene mon gefullwade (gefullade, hé gefullwad wǽre, v. ll.) . . . fram Sergio hé gefulwad (gefullad, v. l. ) wæs, Bd. 5, 7; Sch. 583, 15-24. Hé tó gefulliane (-enne, v. l. ) cóm tó Róme, Sch. 582, 14. Ǽr heó gefullud wǽre
for-gýman
To neglect ⬩ pass by ⬩ transgress ⬩ neglĭgĕre ⬩ prætĕrīre ⬩ transgrĕdi
Entry preview:
To neglect, pass by, transgress; neglĭgĕre, prætĕrīre, transgrĕdi He ða forþgesceaft forgyteþ and forgýmeþ he forgets and neglects the future state, Beo. Th. 3506; B. 1751. Hwí forgýmáþ ðíne leorningcnihtas úre yldrena lage quāre discĭpūli tui transgrĕdiuntur
Linked entry: for-gíman
wyn
delight ⬩ pleasure ⬩ delightfully ⬩ pleasantly ⬩ a delight ⬩ that which causes pleasure ⬩ the best of a class, ⬩ the pride of its kind. ⬩ the name of the w-rune
Entry preview:
Grammar wyn, with prep. tó, marking object in which delight is taken Ne biþ him tó hearpan hyge, ne tó wife wyn, Exon. Th. 308, 25; Seef. 45. Wæs mé wyn tó ðon, 380, 22; Rä. 1, 2. Næs him tó máðme wynn, Andr. Kmbl. 2228; An. 1115 : 2326; An. 1164.
Linked entry: mód-wén
be-niman
To deprive ⬩ bereave ⬩ privare
Entry preview:
To deprive, bereave; privare Sceolde hine yldo beniman ellen-ðǽða age should deprive him of bold deeds Cd. 24; Th. 31, 12; Gen. 484. He hine his ríces benam eum regno privavit Bd. 3, 7; S. 529, 31. He us hæfþ heofonríce benumen he has bereft us of heaven's
ge-landa
Entry preview:
Contribulus, i. ciues, consanguineus mǽg, gelanda, Wrt. Voc. ii. 134, 76. Fratres gebróþor, et aliquando gemǽgas, aliquando gelondan, quas Latin i paternitaies interpretantur, 39, 47. Fratres gebróþru vel gelo[n]dan vel siblingas, i. 52, 3
hǽþ
Entry preview:
m, and add: a heath, a tract of uncultivated, waste land, masc. Andlang ðǽre díc tó ðǽm hǽðe foreweardan . . . ; ðonne westweard ofer ðone hǽð, C. D. iii. 264, 2-4. Úp on ðene hǽð; ofer ðene hǽð, 384, 26. neut. Ofer ðæt hǽð, C. D. iii. 392, 3, 5. On