clifian
To cleave, adhere ⬩ adhærere
Entry preview:
Ðæt dust, ðæt of eówre ceastre on úrum fótum clifode, we drígeaþ on eów pulverem, qui adhæsit nobis de civitate vestra, extergimus in vos, Lk. Bos. 10, 11
Linked entries: clyfian cleofian cliofian on-clifiende
fóre-cweðan
To foresay ⬩ predict ⬩ prædīcĕre ⬩ propōnĕre
Entry preview:
Swá swá we on ðysse ǽrran béc feáwum wordum fórecwǽdon wt præcēdente libro paucis dixĭmus, 4, 1; S. 563, 18. Sume men eác swylce sægdon, ðæt heó, þurh witedómes gást, ða ádle fórecwǽde [MS.
for-hwyrfan
to change for or from ⬩ transform ⬩ transfer ⬩ remove ⬩ avertĕre ⬩ transformāre ⬩ to turn aside ⬩ pervert ⬩ deprave ⬩ subvertĕre ⬩ pervertĕre ⬩ deprāvāre
Entry preview:
Sí se man awirged, ðe forhwyrfe his freóndes landgemǽro maledictus hómo, qui transfert termĭnos proxĭmi sui, Deut. 27, 17. to turn aside, pervert, deprave; subvertĕre, pervertĕre, deprāvāre Ðisne we gemétton forhwyrfende úre þeóde huuc invēnĭmus subvertentem
Linked entry: for-hwerfan
lencten-líc
Vernal ⬩ lenten
Entry preview:
Nú is ús álýfed ðæt wé ðæghwomlíce on ðyssere lenctenlícan tíde úre líchaman gereordigan mid forhæfednysse and clǽnnysse. Stuntlíce fæst se lenctenlíc fæsten, se ðe on ðisum clǽnum tíman hine sylfne mid gálnysse befýlþ, Hontl. Th. ii. 100, 13-17
manna
Man ⬩ a man
Entry preview:
For ðissum earfoþnessum ðe wé ðissum mannan dydon, Blickl. Homl. 247, 18. Ic ádilige ðone mannan delebo hominem, Gen. 6, 7. God geworhte ǽnne mannan of láme, Homl. Th. i. 12, 29. Ðá wolde God wyrcan mannan, Hexam. 11; Norm. 18, 9.
scylf
Entry preview:
Wé biddaþ ðæt ðú ástíge tó ðam sticelan scylfe . . . Hwæt ða bóceras hine gebrohton tó ðæs temples scylfe, ii. 300, 1-3. Hé hine ásette ofer ðæs temples scylf, Blickl Homl. 27, 11. Scylfas maciones, Wrt. Voc. ii. 59, 29: pinnas, Blickl. Gl.
seolfor
Entry preview:
Wénst ðú ðæt wé ðínes hláfordes seolfor stǽlon, Gen. 44, 8. Sealde him tó bóte gangende feoh and glæd seolfor, Cd. Th. 164, 24; Gen. 2719
sibbian
Entry preview:
Wé lǽraþ, ðæt nán sacu, ðe betweox preóstan sí, ne beó gescoten tó worldmanna sóme, ac séman and sibbian heora ágene geféran, L. Edg. C. 7; Th. ii. 246, 4. Ðá wǽron on ðam tíman ungeþwǽre preóstas, ða hé wolde sibbian, Homl. Th. ii. 516, 5
stellan
Entry preview:
To leap, rush Ðus hér on grundum Godes éce bearn ofer heáh hleoþu hlýpum stylde; swá wé men sculon heortan gehygdum hlýpum styllan of mægne in mægen, Exon. Th. 46, 28-36; Cri. 744-748.
þurh-seón
to see through ⬩ see into ⬩ penetrate with the sight
Entry preview:
Wé sceolon gleáwlíce þurhseón ússe hreþercofan heortan eágum, Exon. Th. 81, 24; Cri. 1328
æt-fleón
Entry preview:
Wé rǽdaþ be þǽre león, ꝥ ðá óðre deór þe mihton hire ætfleón þurh heora fóta swiftnysse, ꝥ hí beóð swá áfyrhte ꝥ hí fleón ne durron, Hml. A. 63, 280. to escape to (tó) Hé tó scypum ætfleáh, Chr. 1076; P. 211, 28.
æt-gædere
Entry preview:
Þá hergas fóron bégen ætgædere, 894; P. 87, 10: 1014; P. 145, 18. marking simultaneous action Þe lǽs wé ætgædere ealle forweorðan, Wlfst. 166, 3. Se cyning lýhte of his horse ... ðá lyhte se biscop eac somod ætgædere, Bd. 3, 22; S. 553, 34.
cwilmian
Entry preview:
L. 36, 32. fig. to crucify the flesh Gif wé ðá flǽsclican lustas cwylmiað, Hml. Th. i. 118, 11. Þǽ þe Crístes synd cwylmiað heora flǽsc qui sunt Christi carnem suam crucifixerunt (Gal. 5, 24), Hml. S. 17, 61
clǽne
Entry preview:
Wé habbað Godes hús inne and úte clǽne berýpte, Wlfst. 157, 18. Nán gesceaft swá cléne onwæg ne gewít, þæt hí æft ne cume, ne swá clǽne ne forwyrð, ꝥ hí tó hwan*-*hwugu ne weorðe, Shrn. 198, 17, 18.
clǽn-líce
Entry preview:
Ðæt wé úrne crístendóm clǽnlíce gehealdan, Wlfst. 112, 15. entirely. Cf. clǽne; adv. Gif þǽr beón lǽs manna þonne þæt lamb mæge fretan, þonne nyme hé hys neáhgebúr . . . ꝥ hé mæge ꝥ lamb clǽnlíce fretan, Angl. viii. 322, 8
fremfull
Entry preview:
Wé foresceáwiað and fremful taliað tó gehealdsumnesse gemǽnre sibbe þæt mynstres fadung on ðæs abbodes dóme stande nos previdimus expedire propter pacis custodiam in abbatis pendere arbitrio ordinationem monasterii, R. Ben. 125, 5.
ge-reording
Entry preview:
D. 86, 23. ꝥ wé é Metes gereordung (cibi refectionem) ána hé underfó, R. Ben. 1. 57, 7
ge-dyrstig
Entry preview:
Swá wé magon betst ðá gedyrstigan (protervos) gelǽran, Past 209, 15
grindan
Entry preview:
</b> of the action of the teeth :-- Molides ... wé hǽteð grindigtéþ, fore hý grindeþ æl ꝥ man byg leofaþ, Lch. iii. 104, 3. to grind, crush, oppress Eliquat, ... minuit, depremit vel grint, Wrt.
heorr
a hinge
Entry preview:
For þám wé cweþaþ ꝥ ꝥ héhste gód sié se lhéhsta hróf eallra góda, and seó hior ðe eall gód on hwearfaþ, and eác ꝥ þing ðe mon eall gód fore déþ quo fit uti summa cardo, atque caussa exfetendorum omnium, bonitas esse jure credatur, Bt. 34, 7; F. 143, 35
Linked entry: heorra