Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

locc

(n.)
Grammar
locc, es; m.

a haira curlringlet

Entry preview:

Ðú ne miht ǽnne loco gedón hwítne oððe blacne non potes unum capillum album facere aut nigrum, Mt. Kmbl. 5, 36. Se scínenda lig his locc up áteáh the shining flame drew up his hair, Homl. Th. ii. 514, 3.

Linked entry: loca

lyt

(n.; adj.)
Grammar
lyt, indecl. used as subst. adj. and adv.

Fewlittle

Entry preview:

Ðæra biþ ealles tó lyt, ðe hé ne beswíce, Wulfst. 97, 7. Is swíðe lyt manna ðæt ne sý mid ðǽm sumum besmiten there are very few men that are not defiled with some of them, L. E. I. 31; Th. ii. 428, 4.

Linked entry: lyt-hwón

ge-tríwe

Entry preview:

Þá þing ne sint getréwe tó habbenne ... Nú ðuacute; hié æfter þínum willan þé getréwe habban ne miht, Bt. 7, 2; F. 18, 15-19.

útera

(adj.)
Grammar
útera, cpve. útemest, útmest; spve. adj.

Outeroutmostexternalnot of the inner man

Entry preview:

Hú se láreów ne sceal ða inneran giémenne gewanian for ðære úterran ábisgunge (exteriorum occupatione), ne eft ða úterran ne forlǽte hé for ðære inneran ... ðý læs hé sié gehæft mid ðam úterran ymbhogan, Past. 18; Swt. 127, 8-14.

Linked entry: ýtera

BEADO

(n.)
Grammar
BEADO, beadu; g. d. beadowe, beadwe, beaduwe; f.

Battlewarslaughtercrueltypugnastrages

Entry preview:

Wit ðære beadwo begen ne onþungan we both prospered not in the war, Exon. 129b; Th. 497, 2; Rä. 85, 23. Beorn beaduwe heard a man brave in battle, Andr. Kmbl. 1963; An. 984.

Linked entry: beadu

freoðu-webbe

(n.)
Grammar
freoðu-webbe, an; f.

A peace-weaverwomanpācis textrixconciliatrixmŭlier

Entry preview:

A peace-weaver, woman; pācis textrix, conciliatrix, mŭlier Ne biþ swylc cwénlíc þeáw, ðætte freoðuwebbe feores onsæce leófne mannan such is no feminine usage, that a peace-weaver deprive a dear man of his life, Beo. Th. 3888; B. 1942.

Linked entries: freoðo-webbe webbe

naca

(n.)
Grammar
naca, an; m.

A boatbarkshipvessel

Entry preview:

A boat, bark, ship, vessel Ne hié scip fereþ, naca, Exon. Th. 439, 17; Rä. 59, 5. Sǽgeáp naca, Beo. Th. 3797; B. 1896. Heáhstefn naca, Andr. Kmbl. 532; An. 266. Of nacan stefne, 582; An. 291 : Exon. Th. 306, 14; Seef. 7. On bearm nacan, Beo.

Linked entry: ge-nec

ge-werian

(v.)
Grammar
ge-werian, p. ode, ede; pp. od, ed

To put oncoverclotheinduĕrevestīre

Entry preview:

In hwítum hræglum gewerede englas ne óþeówdun angels appeared not clad in white robes, Exon. 14 a; Th. 28, 16; Cri. 447: 15 b; Th. 35, 3; Cri. 552

Linked entries: warian werian

bísgung

(n.)
Grammar
bísgung, e; f. [ = a-bísgung = a-býsgung]

Business, occupationnegotium, occupatio

Entry preview:

Ne forlǽte se reccere ða inneran giémenne ðæs godcundan þiówdómes for ðære abísgunge ðara úterra weorca let not the ruler forsake the inner care of the divine ministration for the occupation of outer works, Past. 18, 1; Hat. MS. 25 a, 29, 27, 30

Linked entry: býsgung

ge-byrman

(v.)
Grammar
ge-byrman, p. de; pp. ed

To ferment with BARMto leavenfermentare

Entry preview:

Ne beó nán beorma on eówrum húsum; swá hwilc man swá ytt gebyrmed, forwyrþ non erit fermentum in domibus vestris; quicumque comederit fermentatum, peribit, Ex. 12, 15 : 12, 19

Linked entries: ge-bærmed ge-byrmed

ge-fég

(n.)
Grammar
ge-fég, -feig, es; n.

A joiningjuncturecommissurajunctura

Entry preview:

Mennisce handa hit ne mihton towurpan, for ðam fæstum gefége ðæs feóndlícan temples human hands could not overthrow it because of the fast joining of the devilish temple, Homl. Th. ii. 510, 14

Linked entry: -fég

ge-leánian

(v.)
Grammar
ge-leánian, p. ode; pp. od

To rewardrepayrecompensereddĕretrĭbuĕrerependĕre

Entry preview:

To reward, repay, recompense; reddĕre, trĭbuĕre, rependĕre Ne mágon we geleánian him mid láþes wihte we may not reward him with aught of hostility, Cd. 21; Th. 25, 15; Gen. 394.

Linked entry: leánian

synlíce

(adv.)
Grammar
synlíce, adv.

Sinfully, wickedly

Entry preview:

Se cyng and ða heáfodmenn lufedon swíðe and oferswíðe gítsunge on golde and on seolfre and ne róhtan hú synlíce hit wǽre begytan, Chr. 1086; Erl. 220, 6, 12

teónian

(v.)
Grammar
teónian, p. ode.
Entry preview:

Ne teónian mé ða módigan non calumnientur me superbi, Ps. Lamb. 118, 122. Teóniendum mé calumniantibus me, 121

Linked entry: tínan

til-módig

(adj.)
Grammar
til-módig, adj.
Entry preview:

Heofona heáhcyning trymede tilmódigne ( Abraham ): 'Ne lǽt ðú ðé ðín mod ásealcan,' 130, 27; Gen. 2166. Ða æðelingas . . . .xii. tilmódige ( the twelve apostles ), Apstls. Kmbl. 171; Ap. 86

tún-scipe

(n.)
Grammar
tún-scipe, es; m.
Entry preview:

Gif hé swá ne déð ǽr fíf nihtum, cýþan hit ðæs túnes men ðam hundredes ealdre, L. Edg. S. 8; Th. i. 274, 26.

þing-stede

(n.)
Grammar
þing-stede, es; m.
Entry preview:

Cf. tó Bethania þeóden his þegna gedryht gelaðade; hý ðæs láreówes word ne gehyrwdon, hyra sincgiefan, 29, 2-9; Cri. 456), Exon. Th. 31, 17; Cri. 497. Ic gefrægn leóde tósomne bannan ... Ðá wæs tó ðam þingstede þeód gesamnod, Andr.

un-gefullod

(adj.)
Grammar
un-gefullod, -gefulwad; adj.

Unbaptized

Entry preview:

Unbaptized Gif ungefullod cild fǽrlíce bið gebróht tó ðam mæssepreóste, ðæt hé hit mót fullian sóna, ðæt hit ne swelte hǽðen, L. Ælfc. C. 26; Th. ii. 352, 15: Homl. Th. ii. 50, 20. Ðeáh ðe hé ungefullod gyt farende sý, 500, 35.

Linked entries: ge-fullian ge-fullian

ymb-þencan

(v.)
Grammar
ymb-þencan, p. -þóhte
Entry preview:

Ne beó gé ymbeþencende hú oððe hwæt gé specon nolite solliciti esse qualiter aut quid respondeatis, Lk. Skt. 12, 11

cnyttan

Entry preview:

Ðæt hé ne cnytte ðæt underfongnfe feoh on ðǽm swátlíne, Past. 59, 13. Tó cnyttende annectens, Angl. xiii. 406, 588. Add