Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-leánian

(v.)
Grammar
ge-leánian, p. ode; pp. od

To rewardrepayrecompensereddĕretrĭbuĕrerependĕre

Entry preview:

To reward, repay, recompense; reddĕre, trĭbuĕre, rependĕre Ne mágon we geleánian him mid láþes wihte we may not reward him with aught of hostility, Cd. 21; Th. 25, 15; Gen. 394.

Linked entry: leánian

ge-rǽde

(n.)
Grammar
ge-rǽde, es; n: ge-rǽdu, e; f?

A housing, harness, trappings, equipagephaleræ, apparatus

Entry preview:

C. S. 72; Th. i. 414, 12, MS. G: Bd. 3, 14; S. 540, 22, MS. B. Folc féreþ herega gerǽdum the nation marches with martial equipage, Cd. 209; Th. 259, 29; Dan. 699: Elen. Kmbl. 2105; El. 1054: 2213; El. 1108

gémen

(n.)
Grammar
gémen, gen. gémenne; f.
Entry preview:

Mid micle gémænne and gewinne cum magna cura ac labore, Bd. 2, 7 : S. 509, 11

Linked entry: gémæn

sundor-geréfland

(n.)
Grammar
sundor-geréfland, es; n.
Entry preview:

Cf. Æylmer habbe þat lond at Stonham þe ic hym er to hande let to reflande. And ic an Godric mine reue at Waldingfeld þa þritti acre ðe ic hym er to hande let, Chart. Th. 570, 34. See also geréf-mǽd

Linked entries: réf-land geréf-land

tæpped

(n.)
Grammar
tæpped, tæppet, es; n.

A covering for a floor, wall, etc., a carpet, hanging, coverlet; for a person, a tippet

Entry preview:

cf. in a list de lectis et ornamentis eorum :-- Hec amphicapa, est tapeta ex utraque parte villosa. Hec sipha, idem est, 243, cot. 1), Wrt. Voc, i. 40, 35. vii. oferbrǽdelsas and .ii. tæppedu, Chart. Th. 429, 26.

Linked entries: tæppet teped

til-módig

(adj.)
Grammar
til-módig, adj.
Entry preview:

Noble-minded Se eádga ( Abraham ) Drihtnes noman weorðade, tilmódig eorl tiber onsægde, Cd. Th. 113, 14; Gen. 1887.

þurh-féran

(v.)

to pass through or overto penetrateget into

Entry preview:

Þurhférende (humida cum siccis) pervadens (caerula plantis), Wrt. Voc. ii. 96, 38. to penetrate, get into Hér Rodla ðurhférde ( penetravit ) Normandi mid his here, Chr. 876; Th. i. 145, col. 3

Linked entry: þurh-faran

þing-stede

(n.)
Grammar
þing-stede, es; m.
Entry preview:

Cf. tó Bethania þeóden his þegna gedryht gelaðade; hý ðæs láreówes word ne gehyrwdon, hyra sincgiefan, 29, 2-9; Cri. 456), Exon. Th. 31, 17; Cri. 497. Ic gefrægn leóde tósomne bannan ... Ðá wæs tó ðam þingstede þeód gesamnod, Andr.

un-ácumendlíc

(adj.)
Grammar
un-ácumendlíc, adj.

Unbearableintolerableimpossible to be borneexcessive

Entry preview:

Si cui fratri aliqua gravia aut impossibilia (unácumendalíce, R. Ben. Interl. 114, 5) injunguntur, R. Ben. 128, 9-11. Ða wiðercoran unácumendlíce hǽtu þrowiaþ, Homl. Th. i. 532, 1. Unácumenlícum inextricabili, infatigabili, inextinguibile, Hpt.

un-wérig

(adj.)
Grammar
un-wérig, adj.

Not wearyfresh

Entry preview:

Hé hét ðæt mon ðæt fæsten brǽce and on fuhte dæges and nihtes, simle án legie after óþerre unwérig cum alias aliis legiones dies noctesque succedere sine requie cogeret, Ors. 5, 11; Swt. 238, 9

wíse

(adv.)
Grammar
wíse, adv.

Wiselywith wisdom

Entry preview:

Th. 73, 12 (cf. 117, 20). Ða ðe wyllaþ his gewitnesse wíse smeágan qui scrutantur testimonia ejus, 118, 2 ; 36, 79. Ic ðé wegas míne wíse secge vias meas enuntiavi tibi, 118, 26. Ic wegas ðíne wíse þence tó férenne cogitavi vias tuas, 118, 59.

wræc-stów

(n.)
Grammar
wræc-stów, e; f.

a place of exilea place of miserypunishment

Entry preview:

werige gástas under hearmlocan heáne gefóran, Cd. Th. 6, 17; Gen. 90. Wræcstówa ergastula, Lchdm. i. lxii, 4

cild-geong

Grammar
cild-geong, infant.
Entry preview:

Læg ic ( the infant Jesus ) cildgeong in crybbe, Cri. 1426. Mon cildgeong, Gn. Ex. 49: Lch. iii. 438, 5. Cildiung wíf puerpera (cf. puerpera, puella, Corp. Gl. H. 855), Wrt. Voc. i. 17, 17.

cnyttan

Entry preview:

Cnyt(s)t inlicias (cf. inlicias, i. nectis, Hpt. Gl. 524, 8), An. Ox. 8, 333. Oft þrǽl þæne þegen þe ǽr wæs his hláford cnyt swýðe fæste and wyrcó him tó þrǽle, Wlfst. 163, 2. Cnytt, 224, 2. Þá cnitton hí rápas hire tó handum and fótum, Hml.

efnan

Entry preview:

Cf. O. H. Ger. ebanón sternere.] to make equal Ðú efnes ðá ús pares illos nobis fecisti, Mt. L. 20, 12

Engla land

England

Entry preview:

Hér cóm Augustinus and his geféran tó Engla lande, 597; P. 20, 35. Hér Landfranc cóm tó Ængla lande, 1070; P. 204, 1. Willelm gewann Ængla land, 1066; P. 196, 1. Similar entries Cf. Angel-cynn

feaxede

bushy

Entry preview:

, Similar entries cf. feax; ¶ Of ácynnendlicum ł fexedum (wexendum? The gloss to the passage in An. Ox. 2420 is: Of ácennendlicum, wexendum) þyrnetum de spinetis nascentibus, Hpt. Gl. 463, 35

for-legen

adulterous

Entry preview:

Fúle forlegene hóringas, Wlfst. 165, 33. weak form used substantively: Þá forlegnan (-legenan, v. l.) mid þám forlegenan (-um, v. l.) luxuriosi cum luxuriosis, Gr. D. 316, 6. Ǽwbrecan and ðá fúlan forlegenan, Wlfst. 26, 16

fremdian

(v.)
Entry preview:

Ben. 17, 4. to deprive of Ne fremda (cf. l. 443) þú [mé] þǽre gesihþeþe þú mé ǽrest æteówdest, Hml. S. 23 b, 670. to make an alien of a person, excommunicate Fremðiga anathematizare, Mk. R. 14, 71. Fremdian (frendian, MS.

fóster-nóþ

(n.)
Grammar
fóster-nóþ, m. ? l. fósternoþ; m.
Entry preview:

Cf. fódnoþ, fóddornoþ