Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wæl

(n.)
Grammar
wæl, es; n.

the slainthe deada number of slain,a single corpsea slain personslaughtercarnagedestruction

Entry preview:

Ðǽr was ungemetlíc wæl geslægen Norþanhymbra, sume binnan, sume bútan, 867; Erl. 72, 15: Ors. 2, 5; Swt. 80, 26.

Ciren-ceaster

(n.)
Grammar
Ciren-ceaster, Cyren-ceaster, Cyrn-ceaster; gen. ceastre; f. [Asser. Cirrenceastre: Hunt. Cirecestere: Brom. Circestre]

CIRENCESTER, Cicester, GloucestershireCirencestria in agro Glocestriensi

Entry preview:

Him eóde on hand se cyning and ða burhware ðe wǽron on Cyrnceastre the king came into his hands and the townspeople who were in Cirencester, Ors. 5, 12; Bos. 110, 22

CYRTEL

(n.)
Grammar
CYRTEL, kyrtel; gen. cyrtles; m. A

KIRTLE, vest, garment, frock; coat palla, tunica

Entry preview:

Berenne cyrtel [kyrtel MS.] a bear-skin vest, Ors. 1, 1; Bos. 20, 38

Dene-mearc

(n.)
Grammar
Dene-mearc, Dene-marc,e ; f: -marce, -mearce, -merce, an; f.

DENMARK Dānia

Entry preview:

He had Weonodland on the right, and Langland, Laaland, Falster, and Sconey on his left; and all these lands belong to Denmark, Ors. 1, 1; Bos. 21, 39, 41-43, Ða ígland in Denemearce hýraþ these islands belong to Denmark, 1, 1; Bos. 21, 38

Linked entry: Dena mearc

giddian

(v.)
Grammar
giddian, gieddian, gyddian, giddigan; p. ode; pp. od

To singrecitespeak

Entry preview:

Se hiora cyning ongan ðá singan and giddian Tyrtæi ducis composito carmine et pro concione recitato, Ors. 1, 14; Bos. 37, 29. Ongan ðá gyddigan þurh gylp micel began then to speak through great pride, Cd. 205; Th. 253, 21; Dan. 599.

ge-trúwian

(v.)
Grammar
ge-trúwian, p. ode, ede; pp. od, ed.

to trusthopeconfideresperareto make a treatysancire

Entry preview:

He getrúwade ðæt he hine beswícan mihte he trusted that he could circumvent him, Ors. 2, 4; Bos. 45, 10: 4, 1; Bos. 78, 44.

ge-lettan

(v.)
Grammar
ge-lettan, ðú -letest; p. -lette; pp. -lett, -let; v. a.

To hinderdelayletstopretardareimpedire

Entry preview:

Hine seó eá lange gelette ðæs oferfæreldes the river long hindered him from passing over, Ors. 2, 4; Bos. 43. 45. Ðú geletest láþ werod thou shalt stop the hostile force, Elen. Kmbl. 187; El. 94.

Linked entry: lettan

ge-rád

(adj.)
Grammar
ge-rád, adj.

Considered, instructed, learned, skilful, expert, prudent, suited, conditionedconsultus, consideratus, instructus, peritus, prudens, elegans, concinnus

Entry preview:

Hí wurdon geráde wígcræfta they became skilful in the arts of war, Ors. 1, 2; Bos. 26, 29. Sió is swíðe wel gerád and swíðe gemetfæst she is very prudent and very modest, Bt. 10; Fox 28, 20: Beo. Th. 1751; B. 873.

ge-rísan

(v.)
Grammar
ge-rísan, 3rd sing. pres. -ríseþ, -ríst , pl. -rísaþ; p. -rás, pl. -rison; pp. -risen

To behove, become, befit, suitdĕcēre, convĕnīre

Entry preview:

Ðæt ðæm weorce nánum men ne geríse bét to fandienne, ðonne ðam wyrhtan ðe hit worhte that it became no man better to prove the work than the workman who made it, Ors. 1, 12; Bos. 36, 37

six

(n.; num.; adj.)
Grammar
six, siex, syx six.
Entry preview:

Hé sǽde ðæt hé syxa sum ofslóge syxtig, Ors. 1, 1 ; Swt. 18, 7. Ymbsealde sint mid sixum. Elen. Kmbl. 1481; El. 472. [Goth. saihs: O. Sax. sehs: O. Frs. sex: O. H. Ger. sehs: Icel. sex.]

Linked entries: siex syx

swígan

(v.)
Grammar
swígan, p. de.
Entry preview:

Hé oft ána sæt swígende múðe saepe solus residens ore tacito, Bd. 2, 9; S. 512, 13. Ðæt ánra manna gehwylc sceáwige hine sylfne swígende móde, Blickl.

sweotollíce

(adv.)
Grammar
sweotollíce, adv.
Entry preview:

Omarus sweotelícost sægde Homerus luculentissimo carmine palam fecit, Ors. 1, 11; Swt. 50, 15

un-weorþlíce

(adv.)
Grammar
un-weorþlíce, adv.

unworthilyin an unsuitable mannerwith indignitywith contemptignominiouslywith indignation

Entry preview:

Th. 28, 23; Gen.440. with indignity, with contempt, ignominiously Hé wearð self unweorðlíce ofslagen Domitianus interfectus est; cujus cadaver ignominiosissime sepultum est, Ors. 6, 9; Swt. 264, 15.

wrǽn-ness

(n.)
Grammar
wrǽn-ness, e ; f.

Wantonnesslicentiousnesslasciviousnesslust

Entry preview:

Heó mid ungemetlícre wrǽnnesse (libidine ardens)mænigfeald geligre fremmende wæs, Ors. 1, 2; Swt. 30, 28: Ps. Th. 7, 13: L. E. L 32 ; Th. ii. 428, 33.

worms

(n.)
Grammar
worms, worsm, wurms, wursm, es; n.

Corrupt matter

Entry preview:

Eall ðæt fole wæs on blǽdran and ða wǽron swíðe hreówlíce berstende and ða worms út siónde vesicas effervescentes, ulceraque manantia, Ors. I. 7 ; Swt. 38, 7

Linked entries: worsm wurms wursm

bend

(n.)
Entry preview:

Ors. 4, 6; S. 178, 9. Ðá hálgan menn geðafeden monige bendas (vincula), Past. 205, 12. Bende nodos, Wrt. Voc. ii. 95, 27. Add

cennan

Entry preview:

Ors. 1, 10; S. 46, 10. Cenne hé ðæt bearn ðám gefarenan bréðer ad nomen fratris filios gignat, Past. 43, 14. Þæt cennende (cynn-, v. l.) wíf enixam mulierem, Bd. 1, 27; Sch. 79, 8. Wið ꝥ cennende him, Lch. ii. 328, 22.

cniht-hád

Entry preview:

H. 213, 27: Shrn. 65, 8: Ors. 2, 2; S. 66, 16. unmarried state, celibacy. v. cniht, <b>I a</b> Hé (S. John) on mægðháde (cnihtháde, v. l.) on écnysse þurh*-*wunode virgo in eum permansit, Hml, A. 14, 30.

druncen

(adj.)
Grammar
druncen, adj.
Entry preview:

Þá hié druncne æt heora symble sǽtan, Ors. 3, 9; S. 130, 25: B. 1231. Hǽðene swǽfon dreóre druncne, An. 1005. Hié wlenco anwód æt wínþege, druncne geþóhtas, Dan. 18. Hé drincð mid druncenum (ðruncnum, L., druncennum. R. ebriis ), Mt. 24, 49. Add

ege-full

Entry preview:

Swá egefull wæs Alexander þá þá hé wæs on eásteweardum þissum middangearde ꝥte þá from him ondrédan þe wǽron on westeweardum tantus timor in summo Oriente constituti ducis populos ultimi Occidentis invaserat, Ors. 3, 9; S. 136, 6.