Eáster-lic
Entry preview:
Add: v. Eáster, Ymbe þæne eásterlican dæg wé eów wyllað gecýðan ꝥ hé wæs on þǽre ealdan ǽ tribus argumentorum indiciis preceptum, Angl. viii. 330, 4. v. Eáster, Þis eástorlice gerýno, Bl. H. 83, 7. Þæs eásterlican mónðes angin the beginning of the lunar
eást-weard
Entry preview:
Substitute for the example Eástweard orientem uersum, Ælfc. Gr. Z. 225, 9. defining direction of motion Gewende se here eástweard intó Frommúðan, Chr. 998; P. 131, 12. Hí wendon eástweard tó Lundene, 1013; P. 143, 25. defining diiection of measurement
firdian
march
Entry preview:
Take here passages under flerdian, fyrdian, and add: To go on an expedition, march, be on active service Swá oft swá hý fyrdedon oððe tó gefeohte woldon, þonne offrodon hý heora lác, Wlíst. 106, 28. used of a leader Fyrdode (mid fierde férde, v.l. /
ge-mynegian
Entry preview:
Add: to make mention of Máre ic þyses gemyn-gade þonne ic his mid ealle ásaéde ut commemorata sint haec magis quant explicata, Ors. 3, 2 ; S. 100, 26. Ðá hé gemynegode (-myngode, v. l.) þára eádigra martyra cum beatorum martyrum mentionem faceret, Bd
ge-blówan
Entry preview:
Add: <b>ge-blówen</b> blown (as in full-blown), blooming, in bloom, that has blossomed. lit. of plants Ealra beáma beorhtast geblowen, Ph. 179. Secgeað lǽcas ꝥte geblówene wyrta þonne sién betste tó wyrcenne tó drencum, Lch. ii. 146, 17.
gebed-hús
Entry preview:
Gebedhús oratorium vel oraculum, Wrt. Voc. i. 58, 64. Be mynstres gebedhúse (oratorio). Gebedhús sý tó þan ánum þe hit gecweden is, þæt is þæt þǽr nán þincg elles geworht ne sý bútan þám ánum weorce . . . þæt is gebedrǽden, R. Ben. 81, 2-5. Æghwǽr, ge
ge-beór
Entry preview:
Add: a guest at a meal Gebeór convictor, conviva, Wrt. Voc. ii. 135, 72. Tó lytlum beóde ǽwfæste þearfan Críst gebeór( conuiuam ) beón witan, Scint. 158, 11. Wæs his gewuna ꝥ hé wolde swýþe lytel drincan, þeáh hé mid gebeórum blíðe wǽre, Vis. Lfc. 24
on-standan
Entry preview:
or in. Cf. standan; Ic ealle mîne bêc, on þâm þe se drŷcræft onstôd, âwearp, Hml. Th. ii. 418, 14. to persist, continue Þæt; mînes worldlîfes bletsung anstande ut mundanae meae vitae benedictio permaneat, Ll. Th. ii. 228, 4. Mid onstandendum geswince
Linked entry: an-standan
rýman
Entry preview:
Add Heom ic rǽde and rýme, gif hí mé willað híran mid rihte, Wlfst. 134, 2. add: to make way for a person (dat. ) Hé þá inn eóde, and him man sóna hrýmde, and hé þá sóna eóde binnan þone weóhstal, Vis. Lfc. 68. Seó leó forstód him þá duru . . . Þá hét
sellan
Entry preview:
Add Nim þá fífe and syle Martio, Angl. viii. 303, 30. add Sé ðe sylð drinc eów calic fulne wæteres, Mk. 9, 41. Eal ꝥ flǽsc ꝥ wildeór lǽfen, ne eten gé ꝥ, ac sellað hit hundum, Ll. Th. i. 54, 2. <b>IV b.</b> add :-- Þǽr man hláf sealde tó
treów
Entry preview:
a tree. Add Andlang hearpaðes on Frígedæges treów, C.D. vi. 8, 15. v. béc-, bóc-, ellen-, gemǽr-, mæsten-, mearc-treów. Add Man swá mearcað mid medmicelum treówe (ligno) þeorfe hláfas ꝥ hí beóð gesewene swylce hí beón on feówer feórðandǽlas tódǽlede
þe
Entry preview:
4. Add Gif hwylc abbod mæssepreóstes behófige, geceóse hé of his ágenum geférum þe þæs hádes wurðe sig, R. Ben. 110, 18. Hwæt gebyrað ús embe þis tó smeágenne? Þis sceolon smeágan þe þæs gíman sceolon, Ælfc. T. Grn. 20, 31. 1. Add Þonan wendan þe hé
LEÓF
LIEF ⬩ desirable ⬩ pleasant ⬩ acceptable ⬩ loved ⬩ beloved ⬩ dear ⬩ a friend ⬩ loved one
Entry preview:
LIEF, desirable, pleasant, acceptable, loved, beloved, dear; used substantively, one who is dear, a friend, loved one Se ðe gód onginneþ and ðonne áblinneþ ne biþ hé Godes leóf on ðæm néhstan dæge he who begins good and then ceases, will not be God's
Linked entry: leóf
GE-RÉFA
Entry preview:
A prefect, steward, fiscal officer of the shire or county, judge, reeve or sheriff, count; præpŏsĭtus, villĭcus, jūdex, præfectus, cŏmes Fóreset vel geréfa præpŏsĭtus, Ælfc. Gl. 87; Som. 74, 37; Wrt. Voc. 50, 19. Cwæþ se geréfa ait villĭcus, Lk. Bos.
Linked entries: ge-reáfa réfa geréfscipe
fleón
- By.
- 247 :
- Ps. L. 54, 8 :
- Gen. 2080 :
- Bt. F. 116, 17 :
- Ælfc. Gr. 36 :
- 28, 6 :
- Ps. Th. 103, 17 :
- Ps. L. 113, 3 :
- Met. l, 20 :
- Mt. 8, 33 :
- Ps. L. 30, 12 :
- El. 134 :
- Gú. 228 .]
to flee ⬩ to flee ⬩ to run away ⬩ to pass away ⬩ to fly ⬩ to run away from ⬩ to avoid ⬩ to decline ⬩ to avoid ⬩ eschew
Entry preview:
Add: intrans. to flee from conflict Ne áblinnan wé ꝥ wé deófol týnan, þonne flýhþ ꝥ deófol fram ús, Bl. H. 47, 12. in case of soldiers: Nán heáf-odman fyrde gaderian wolde, ac ǽlc fleáh swá hé mǽst myhte. Chr. 1010; P. 141, i. Hié flugon ofer Temese
neáh
nigh ⬩ near ⬩ near ⬩ nearly ⬩ about ⬩ of place
Entry preview:
nigh, near. Grammar neáh, as adv. of place Ealle hire mágas ða ðe ðǽr neáh wǽron, Blickl. Homl. 139, 16. Ic wát heáhburh hér áne neáh, Cd. Th. 152, 9; Gen. 2517. Fear oððe neáh, 63, 8; Gen. 1029. Ge neáh ge feor, Bd. 4, 4; S. 571, 7. Ge néh ge feor,
ofer
Entry preview:
Add Þú woldest mé laðian þæt ic swíðor drunce swilce for blisse ofer mínum gewunan; ac wite þú þæt sé þe óðerne neádað ofer his mihte tó drincenne, þæt sé mót áberan heora bégra gilt, gif him ǽnig hearm of þám drence becymð, Ælfc. T. Grn. 21, 29-32.
MÆGEN
MAIN ⬩ might ⬩ strength ⬩ force ⬩ power ⬩ vigour ⬩ efficacy ⬩ virtue ⬩ faculty ⬩ ability ⬩ an exercise of power ⬩ effort ⬩ a mighty work ⬩ miracle ⬩ a force ⬩ military force
Entry preview:
MAIN, might, strength, force, power, vigour, efficacy, virtue, faculty, ability Úrum líchoman cymþ eall his mægen of ðam mete ðe wé þicgaþ all its strength comes to our body from the food that we take, Bt. 34, 11; Fox 150, 34. Ðæt mycle mægen mínra handa
Linked entry: mægn
BÍDAN
Entry preview:
To BIDE, abide, continue, remain, tarry, wait, await, expect, endure; manere, remanere, morari, habitare in aliquo loco, expectare, consequi, sustinere Ic in wíte sceal bídan in bendum I in torment must abide in bonds, Cd. 214; Th. 268, 2; Sat. 49. Seó
eges líc
Fearful, terrible, dreadful, terrific, horrible, awful ⬩ terrĭbĭlis, terrĭfĭcus, horrĭbĭlis, horrendus
Entry preview:
Fearful, terrible, dreadful, terrific, horrible, awful; terrĭbĭlis, terrĭfĭcus, horrĭbĭlis, horrendus Eorþscræf egeslíc a fearful cavern, Andr. Kmbl. 3174; An. 1590. Egeslíc æled eágsýne wearþ the terrible fire was visible to the eye, 3098; An. 1552: