Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

gearwian

(v.)
Entry preview:

</b> to make ready to do something :-- Huér wiltu ꝥ wé gearuiga (iarwan, R.) ðé til eottanne eástro?, Mt. L. 26, 17.

gearwung-dæg

(n.)
Grammar
gearwung-dæg, es; m.
Entry preview:

R. 19, 31, 42. Fore gearuungdæg (on ðǽm dæge gearuadon heora mett tó eástro symble, note in margin ), Jn. L. 19, 42. Cf. gearcung-dæg

ge-ásyndrod

Entry preview:

For R. Ben. interl. 43 substitute Hé geásindrod fram geférrǽdene [ealra] reordige ána sequestratus a consortio omnium reficiat solus, R. Ben. I. 77, 13

geat

Entry preview:

R.), Lk. 13, 24. Helle gatu (geatt, L.), Mt. 16, 18. Gættana portarum Rtl. 59, 21. Neirxna wonges gætto paradisi portas, 124, 7. the gate, doorway of a building Geat janua, Wrt. Voc. i. 81, 13.

geat-weard

Entry preview:

Se geatweard (porterius ) sceal cýtan habban wið þæt geat, R. Ben. 126, 14-19. Heó becóm tó þám mynstre . . . þá eóde se geatweard tó þám abbode, and cwæð him tó : ' Fæder, hér is cumen . . . ' Hml. S. 33, 136.

ge-bærnan

Entry preview:

R. 3, 17. ꝥte úsig ne giberne (exurat) lég synna, Rtl. 100, 22. ꝥ sié gebernedo ut incendantur, 145, 14

ge-barian

(v.)
Entry preview:

to bare, take the covering off Gebarudre róde nudata cruce, Angl. xiii. 419, 766

gebed-hús

Entry preview:

Gebedhús sý tó þan ánum þe hit gecweden is, þæt is þæt þǽr nán þincg elles geworht ne sý bútan þám ánum weorce . . . þæt is gebedrǽden, R. Ben. 81, 2-5. Æghwǽr, ge on weorce, ge on gebedhúse ( oratorio ), ge innan mynstre, ge on wyrtgearde, 31, 5.

gebed-rǽden

Entry preview:

.), R. Ben. 81, 5. þæ þæt ic dyde for hiora godcundre gebedrédenne (because of their praying for me), C. D. ii. III, 10. For hire gebedrǽdenne, iii. 421, 4.

Linked entry: béd-rǽden

forþmest

(adj.)
Grammar
forþmest, adj.
Entry preview:

R. 12, 20. Tó ðǽm forðmest (ældra, R., yldran, W. S.), Mt. L. 21, 28. of rank or importance Sé ðe wælle betuih iúh forðmest wossa, Mt. L. 20, 27. Foerðmest, Mk. R. 10, 44. Se forðmesta (foerð-, R., mǽste, W. S.) bod, Mk. L. 12, 28.

forþ-rihtes

(adv.)
Grammar
forþ-rihtes, adv.
Entry preview:

Straight on Þá sealmas forðrihtes bútan antemne sint tó singanne psalmi directanei sine antiphona dicendi sunt, R. Ben. I. 48, 6

for-þringan

Entry preview:

Add: to thrust aside, crowd out On nánum stówum ne sý endebyrdnes be nánre ylde gefadod, ne seó yld þá geogoðe ne forþringe, R. Ben. 115, 7

for-þrysmian

(v.)
Entry preview:

Ox. 11, 100. to darken with smoke, cloud Ásweartad, forsworcen, forþ[r]ysmed fuscatus, i. denigratus, obnubilatus, Wrt. Voc. ii. 152, 7

forþ-stæppung

(n.)
Grammar
forþ-stæppung, e; f.
Entry preview:

Mid forðsteppinge ( processu ) drohtnunga, R. Ben. I. 6, 8: Hy. S. 80, 27

ge-bytlu

(n.; v.)
Grammar
ge-bytlu, For 'indecl. f.
Entry preview:

Þis synd gástlices cræftes tól and gebytla, R. Ben. 19, 3.

ge-campian

(v.)
Entry preview:

.), serve as a soldier Ánum cinge sí gecampod uni regi militatur, R. Ben. 9, 102, 15

ge-ceorfan

Entry preview:

Gecearfa abscidi, Mt. p. 14, 15. to behead a person Hé gecearf (giceorf, R.) hine decollauit eam, Mk. L. 6, 27

Linked entry: ceorfan

ge-ceósan

Entry preview:

(ab eis qui abbatem ordinant ), R.

ge-cídan

(v.)
Entry preview:

Gif hwylcum bréþer for ǽnigum litlum gylte byþ gecíd oþþe gestýred fram his abbode si quis frater pro quavis minima causa ab abbate suo corripitur, R. Ben. 131, 1

ge-cígung

(n.)
Grammar
ge-cígung, e; f.
Entry preview:

A calling, invocation Bletsien hí hí selfe mid Crístes róde tácene þurh gecíginge þǽre hálgan þrynnysse, Nap. 28. Giceigingcum úsum invocationibus nostris, Rtl. 97, 37