hyge-mǽð
reverence
Entry preview:
Wígláf healdeþ higemǽðum [hige méðum, Th.] heáfodwearde Wígláf keeps guard reverently [or duly ], Beo. Th. 5810; B. 2909
lítan
to bend ⬩ incline
Entry preview:
to cause to bow, to bend, incline Ðæt ingeþonc ǽlces monnes ðone líchoman lít ðider hit wile the mind of every man inclines the body whither it will, Bt. Met. Fox 26, 237; Met. 26, 119
market
Market
Entry preview:
Ic wille ðat markete beó in þe selue tún, Chr. 963; Erl. 122, 5-18.]
medu-benc
A bench in a banqueting-hall
Entry preview:
A bench in a banqueting-hall Medubenc monig, Beo. Th. 1556; B. 776. On ðære medubence, 2108; B. 1052. Medobence, 4376; B. 2185. Meodobence, 3808; B. 1902. Meodubence, Exon. 87 b; Th. 330, 9; Vy. 48
niþer-stige
A descent
Entry preview:
Ben. 23, 7. Tó Olivetes muntes nyþerstige ad descensum montis Oliveti, Lk. Skt. 19, 37
prím-sang
Entry preview:
Ben. 40, 6. Ǽlce Sunnanniht bútan Lenctene ... dægrédsang, prímsang ... mid alleluian sýn gesungene, 39, 18
seofon-wintre
Entry preview:
Ic wæs syfanwintre, Beo. Th. 4847; B. 2428. Ðá ðá hé syfonwintre wæs, Homl. Skt. i. 3, 5
swaðrian
Entry preview:
Brimu swaþredon, ðæt ic sǽnæssas geseón mihte, Beo. Th. 1145; B. 570
þegnung-fæt
Entry preview:
Ben. 59, 6-12
Wiþer-gild
A man's name
Entry preview:
A man's name Weóldon wælstówe, syððan Wiðergyld læg (cf. syððan Heardréd læg, 4766; B. 2388), æfter hæleþa hryre, hwate Scyldingas, Beo. Th. 4109; B. 2051. Sóhte ic Wiþergield and Freoþeríc, Exon. Th. 326, 5; Víd. 124
wlátian
To gaze ⬩ look
Entry preview:
To gaze, look Hraðe wæs æt holme hýðweard, se ðe ǽr lange tíd feor wlátode, Beo. Th. 3837; B. 1916. Ðæt is gefylled, ðæt se fróda mid eágum on wlátade, Exon. Th. 20, 34; Cri. 327
hátlíce
Entry preview:
Ardently, fervently : — Ꝥ hí tó heofonlicre gewilnunge hátlíce beóð áweahte ut ad caeleste desiderium ardentius excitentur, Scint. 62, 6. Gebede hátlícor onstandan wé scylon, 31, 19. Ꝥ wé God hátlícur lufian, 163, 4. Cf. hát; 1
út-weard
Outward ⬩ lending to the outside
Entry preview:
Outward, lending to the outside Eoten wæs útweard, Beo. Th. 1526; B. 761. Dynt mið honde uutearde alapam, Jn. Skt. Lind. 18 22, Wæs gesýne ðæt ða swaðo wǽron ǽrest útwearde ongunnen, Blickl. Homl. 207, 12
BREÓTAN
To bruise, break, demolish, destroy; ⬩ conterere
Entry preview:
Heremód breát bolgen-mód eaxlgesteallan Heremod in angry mood destroyed his bosom friends, Beo. Th. 3430; B. 1713
or-leahtre
Blameless, faultless
Entry preview:
Blameless, faultless Ðæt wæs án cyning ǽghwæs orleahtre, Beo. Th. 3776; B. 1886. Ǽghwylc mennisc leahter on ðǽm eádigan Sancte Iohanne cennendum gestilled wæs, and hié on eallum heora lífe orleahtre gestódan, Blickl. Homl. 163, 17
Linked entry: leahtre
ge-siwed
Sewed ⬩ patched ⬩ sutus ⬩ assutus ⬩ consutus
Entry preview:
Mid golde gesiwud bend nimbus, 64; Som. 69, 13; Wrt. Voc. 40, 47
Linked entry: ge-siowed
ge-wegan
to bear ⬩ carry ⬩ move ⬩ go ⬩ proceed ⬩ vehere ⬩ ire ⬩ procedere ⬩ to weigh ⬩ measure
Entry preview:
to bear, carry, move, go, proceed; vehere, ire, procedere He to ðære byrig gewæg mycelne aad advexit illi urbi plurimam congeriem, Bd. 3, 16; S. 542, 22.
sige-leás
Entry preview:
</b> of a song, that tells of defeat :-- Gehýrdon galan Godes andsacan sigeleásne sang, Beo. Th. 1578 ; B. 787
arod
Entry preview:
Beó arod and ne ondrǽd þé nó deáþ, Shrn. 119, 26. Tó ðám arod so bold, Jud. 275. Arude strenua (luctamina ), An. Ox. 5, 1. Ꝥ wíf wæs á siððan þý aredra on hire béne, Shrn. 99, 36. Add
ge-healdsumnes
Entry preview:
Ben. I. 84, 9. preservation, maintenance For sóðere sibbe gehealdsumnesse ( conservatione ), R. Ben. 5, 14.
Linked entry: ge-healtsumnys