un-coðu
Disease
Entry preview:
Hé mid ísene ðone uncoðan (ða uncoðe, v. rr. ) áceorfe, R. Ben. 52, 19. Orfcwealm oþðon mancwealm þurh fǽrlíce uncoða, Wulfst. 170, 2
un-átellendlíc
Innumerable
Entry preview:
Míne unátellendlíce ( innumerabilia ) beón ic oncnáwe gyltas, Anglia xi. 118, 62
Linked entry: á-tellendlic
beór-scipe
A feast
Entry preview:
Hé ðone beórscipe mid blóde gemencgde, Hml. Th. i. 484, 2. Gé eówerne beórscipe brúcað on unriht, Wlfst. 297, 30
cuppe
Entry preview:
Hé genam áne cuppan mid cwealmbǽrum drence . . . and begól þone drenc, Hml. S. 14, 73. Ne mage gé samod drincan úses Drihtnes calic and ðæs deófles cuppan, 17, 218. Man sceal habban . . . mélas, cuppan, Angl. ix. 264, 17. Add
dreórignys
Entry preview:
Mid micelre dreórignysse, ii. 174, 25. Þonne weópon and geómredon hí and on ðǽre mǽstan dreórignysse wunedon, ꝥ hí swilce yrmða geseón sceoldon, Hml. S. 23, 41. Þæs cildes dreórignysse gefréfrian, Hml. Th. ii. 134, 18.
earg-lic
Entry preview:
Cowardly, craven, timid Ne gewurðe hit ná on lífe ꝥ wé álecgan úre wuldor mid earhlicum fleáme, Hml. S. 25, 661. Ful earhlice laga ( laws that only cowards would submit to ) and scandlice nýdgyld ús synt gemǽne, Wlfst. 162, 10.
ge-swincan
Entry preview:
to labour, toil Ic wundrige hwí swá mænige wíse men swá swíþe geswuncen mid ðǽre sprǽce and swá litel gewis funden, Bt. 41, 4; F. 250, 20. to labour under, be afflicted with þonne se ufera dǽl þæs líchoman on ǽnigum sáre oððe on earfeþum geswince, Lch
Linked entry: swincan
ge-wealcan
Entry preview:
Add: to roll together, press together Heorotes horn gebærned tó ahsan, gegniden on mortere, and þonne ásift and mid hunige gewealcen tó snǽdum, Lch. ii. 238, 2. [O. H.
morþ-dǽd
Entry preview:
Add: evil-doing Ofsceamod for þære morðdǽde þe hé gedón hæfde, and for þám manslihte þe hé slóh mid þǽre handa, Ælfc. T. Grn. 18, 34. an evil deed Irre and anda ús synd forbodene, manslyht and morðdǽda, Hml. A. 8, 190.
scencan
Entry preview:
Geneálǽcean mid þancdǽde tó scencenne drincan accedant cum gratiarum actione ad haurienda pocula, Angl. xiii. 393, 394. Fram yldran sí scenced þám abbude a priore propinetur abbati, 416, 731, Add
þunor-rád
Entry preview:
D. 208, 22, Mycel mægn lígetslehta and þunurráde (þuneráda, v.l.) magna coruscalionis et tonitrui virtus, 167, 24, Mid þǽre þunoráde . . . betwyh þám lígetslehtum and þunorrádum (þunerádum, v.l.) cum tonitruo . . . inter coruscos et tonitruos, 168, 4-
wealh-land
a foreign land ⬩ Normandy
Entry preview:
a foreign land Ǽghwǽr eorðan dǽr wit earda leás mid wealandum wunian (winnan, MS.) sceoldon (cf. mé ellþeódigne, l. 20), Cd. Th. 163, 30; Gen. 2706. Normandy (cf.
Linked entry: wealand
á-dwellan
to lead astray, seduce ⬩ to retard, impede, obstruct, hinder ⬩ torpere ⬩ to delay
Entry preview:
to lead astray, seduce Ðá ðe galdorcræftas begangaþ and mid ðǽm unwære men beswícaþ and ádwellaþ, Bl. H. 61, 24. Hý deófol ádwealde, Wlfst, 11, 8.
hǽren
Made of hair ⬩ cilicius
Entry preview:
Made of hair; cilicius Hé hine ðá gegyrede mid hǽrenum hrægle swíðe heardum and unwinsumum he clothed himself then with a garment of hair very hard and unpleasant, Blickl. Homl. 221, 24.
hafoc
A hawk ⬩ accipiter
Entry preview:
Mid hafoce accipitre, Coll. Monast. Th. 25, 15, 17, 31, 37. Gód hafoc a good hawk, Beo. Th. 4519; .B. 2263. Sum sceal wildne fugol átemian heafoc one shall tame the wild bird, the hawk, Exon. 88 b; Th. 332, 16; Vy. 86
Linked entry: heafoc
on-spannan
literally, to unfasten, unclasp ⬩ to open the mind, to speak, disclose the thoughts
Entry preview:
Th. 5440; B. 2723. metaph. to open the mind, to speak, disclose the thoughts Ongan reordigan, wordlocan onspeónn, Andr. Kmbl. 940; An. 471. Onspeón, 1342; An. 671: Elen. 172; El. 86: Exon. Th. 247, 16; Jul. 79
Linked entry: un-spannan
ge-ícan
Entry preview:
Stonde ꝥ ic and míne witan tó mínra yldrena dómum geýhton, Ll. Th. i. 272, 32. Ne geéc ðú ne addas (quidquam verbis illius ), Kent. Gl. 1074. Sí geáht addetur, 296.
mǽg
Entry preview:
Ic hátu cýðan . . . mínum mégum and gefeórum, ii. 120, 5. On mínum geongum mágum, 176, 3. <b>I a.</b> a parent, kinsman of an earlier generation :-- On Ines dæge mínes (Alfred's) mǽges, Ll. Th. i. 58, 24.
hǽlan
Entry preview:
L. 9, 2. to cure an infirmity of body or mind, a disease, &c. Bledsa sáwul mín Dryhten, sé haeleð ( sanat ) alle áðle ðíne, Ps. Srt. 102, 3. Sé þe wunde lácnian wille geóte wín on . . . and eft ele ðæt sé hié líðe and hǽle. Past. 124, 12.
gód
Good ⬩ good thing ⬩ good deed ⬩ benefit ⬩ goodness ⬩ welfare
Entry preview:
For eallum ðám gódum ðe he me dyde pro omnibus quæ retribuit mihi, Ps. Th. 115, 3: 102, 2: Cd. 15; Th. 19, 14; Gen. 291: Homl. Th. i. 76, 7: Blickl. Homl. 29, 11. Búton he mid óðrum gódum hit geéce unless he add thereto other good deeds, Blickl.