ge-cirran
Entry preview:
Þeówdóme gecyrrendum ex servitio convertenti, R. Ben. I. 13, 17. ꝥ wé é to turn from one to another Gíf hwá wille fram unrihte gecyrran eft tó rihte, Ll.
ge-cirredness
Entry preview:
[Cf. tó mynstre gecyrran, R. Ben. 114, 13.] Sý swylcera gebyrda oþþe gecyrrednesse swylce hé sý ( whatever his birth or the time of his coming to the monastery ), sý hé gemedemad on stede swá swá his gecerrednes sý, R.
ge-cneordlǽcan
Entry preview:
Gr. 154, 5. to study, endeavour earnestly Hycge hé and gecneordlǽce þæt hine mon lufian mæge swíþor þonne ondrǽdan studeat plus amari quam timeri, R. Ben. 121, 11. Gecneordlǽcan exercere i. studere (afféctum erga suorum obsequia principum ), An.
ge-cneordnes
Entry preview:
Rdr. 27, 4: 98, 8. Hé forgifð ðá gástlican geðincðu ǽlcum be his gecneordnyssum, Hml. Th. i. 346, 31. study, careful examination. Cf. ge-cneordlǽcan, Þyssum gecneordnessum his argumentis, i. studiis, An. Ox. 2290.
ge-cócsian
Entry preview:
Rdr. 101, 4. Gecócsade, Wrt. Voc. ii. 133. 26
Linked entry: -cócsian
ge-fágod
Entry preview:
Mid deórwyrþum reáfum and gefágedum ne beóþ hý gescrýdde pretiosis vel coloratis vestibus non induantur, R. Ben. 137, 8
Linked entry: fágian
ge-fealdan
Entry preview:
Ne bið gifalden non flectetur, Rtl. 84, 53. (1 a) to involve, implicate :-- Nǽnig man compigende Gode gifalde hine (inplicat se ) gimótum woruldlicum, Rtl. 60, 11. to roll about Hé gefeald hine uolutabatur, Mk. R. 9, 20. [O. H.
ge-feallan
Entry preview:
R. 20, 18. Gif gefallas scíp in seáð, Mt. L. 12, 11. Hí on ðone seáð gefeóllan, Ps. Th. 56, 8. (a β) to fall in reverence :-- Ꝥ wif forhtade ... and gifeól (gefeall, L.) bifora him, Mk. R. 5, 33. Ꝥ wíf gífeóll bifora fótum his, Lk. R. 8, 47.
ge-fédan
Entry preview:
R. 4, 16. to bring forth Heora ágen gereorde þá ðe hie on geféded wǽron linguam propriam in qua nati sunt, Bd. 4, 2; Sch. 345, 1
ge-feón
Entry preview:
Rdr. 74, 10. Alle gefióð (gefeagaþ, Ps. L.) omnes exultabunl, Ps. Srt. 5, 12. Gefiáð (gefeogaþ, Ps. L.) bán, 50, 10. Gefeádon (gifeádun. R.) ł gefeánde gaudentes, Lk. L. 19, 37 : Jn. L. 20, 20. Gefæg wel (geblissa, W. S.) euge Lk. L. 19, 17.
ge-férrǽden
Entry preview:
Þá gesceafta forlǽtaþ heora geférrǽdenne (sociam fidem), 21 ; F. 74, 35. concrete, a society of persons Gif hit mycel geférrǽden ( congregatio ) is, sýn hý mid antefene gesungene, R. Ben. 41, 7, 8. Samnig eeal geférrǽden tó þǽre rǽdincge, 67, 5.
ge-fillan
Entry preview:
R. L. 20, 18. to cause to cease, put an end to Þæt Pater Noster morðor gefylleð, ádwǽsceð deófles fýr, Sal. 41. Geflit gefælde, Lk. p. II, 4. Gifælle ðás líchomes untrymnisse prosternere istam corporis infirmitatem, Rtl. 115, 11
ge-dón
Entry preview:
Rdr. 23, 7, 9) eówre geátu tollite portas vestras, Ps. Th. 23, 9. In v. 7 tollite is translated by un-déd. fig. to put from (fram), put out of one's power Ðá mé fram fleám gedydan periit fuga a me, Ps.
ge-dréfan
Entry preview:
Ðá hí gesáwon þæt hí wurdon þá gedréfede (-droefed, L., -drýfed, R.), Mt. 14, 26: Bl. H. 17, 2. fear, anxiety, sorrow, &c. Mé bróga þín gedréfde, Ps. Th. 87, 16.
ge-dreóg
Entry preview:
. ; (Take here <b>ge-dreóh</b> in Dict.) of animals, gentle, tame; mitis Hé áwrát Crístes róde tácen on þæs horses heáfde and ealle his réðnysse áwende on geþwǽrnysse, swá þæt hit wæs stillre and gedreóhre (mitior) þonne hit wǽre ǽr þǽre
ge-drif
Entry preview:
R. l, 31. Wið gedrif, nim snægl, and áfeorma hine, and nim ꝥ clǽne fám ; mengc wiþ wífes meolc, syle þicgan. Lch. iii. 70, 3
ge-drugian
Entry preview:
and add Gedrúgde (ádrúgade, R.) aruit, Mt. L. 21, 20. Gedrúgad wæs ésprynge blódes siccatns est fons sanguinis, Mk. L. R. 5, 29
ge-dryncness
Entry preview:
Immersion, dipping Mid ðǽre hálgan róde gedryncnysse Iordanem oþhrínan, Hml. S. 23 b, 723. Cf. drynctun under drencan; I
gedwol-fær
Entry preview:
Rdr. p. 291, 36
ge-cynde
Entry preview:
Swá déð se gecynda cræft ǽlcum men agit cujusque rei natura quod proprium est, Bt. 16, 3; F. 54, 32. naturally pertaining to, or associated with, proper Nis hit nó þé gecynde ꝥte þú hí áge ... ac þá heofencundan þing þé sint gecynde.