Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

deófol-gild

Entry preview:

Hé bebeád þæt mon áfielde diófolgielda þá cirican, and þæt mon his ágen deófolgield þǽr tómiddes ásette, þæt wæs his ágen onlícnes sacrarium repleri statuis simulachrisque imperavit, seque ibi ut Deum coli praecepit, Ors. 6, 3; S. 258, 8.

Linked entry: ge-deóful-geld

burg-geat

Grammar
burg-geat, (burh-).
Entry preview:

Add: the gate of a burg (v. burg, Ia) Ðus feor sceal beón þæs cinges grið fram his burhgeate þǽr hé is sittende, Ll. Th. i. 224, 7. þá heortan æt þínum burhgeatum behele, Lch. i. 328, 24.

in-hebban

Entry preview:

Hé wénde swíðe þæt ǽnig ælda ǽfre [ne] meahte swá fæstlice forescyttelsas on écnesse ó inhebban (o in hebba, MS. ), oððe þæs ceasterhlides clúster onlúcan, Cri. 313. Add

botl

Entry preview:

Þæs cynges botl, Hml. Th. i. 244, 19: ii. 480, 6. Tó Melantian (cf. wíf wæligon ǽhtum, Melantia gecýged, 133) botle, Hml. S. 2, 262. Naboð hæfde ǽnne wíneard wið ðæs cynincges botl, 18, 172. Wið þæt botl Salustii, Hml. Th. i. 428, 10.

be-æftan

(prep.; adv.)

behind,after

Entry preview:

D. 259, 16. adv. behind, in contrast with before, local Tó þǽm folce þe þǽr beæftan wæs, Ors. 1, 12; S. 52, 35. Mé wæs se súðerne wind beæften, Hml.

ge-mynd

Grammar
ge-mynd, <b>; II a 2 α.</b>
Entry preview:

Add Lǽten wé ús singallíce bión on gemyndum and on geþancum þæs dæges tócyme, Verc. Först. 85, 3. Add ꝥ hé þis symle hæbbe on gemyndum þǽre egesfullan stówe, Verc. Först. 94, 2. Add On ðisum gereorde nis þæs gærses nán gemynd, Hml. Th. ii. 398, 27

efen-gelíca

(n.)
Grammar
efen-gelíca, an; m.
Entry preview:

A coequal, fellow Þúhte him ( Lucifer ) þæt hé mihte beón þæs efengelíca ðe hine gescóp, Wlfst. 84, 4. Godes euengelíca, 306, 26. Þæt ungesǽlig man mǽðe ne geseó on his under*-*þeóddum ne on his efengelícan, 53, 25: Mt. 11, 16.

Linked entry: ge-líca

of-hreósan

Entry preview:

Mid þæs wáges hryre hé ( the devil ) tócwýsde ǽnne munuccnapan. Hí wurdon þá ealle geunrétte . . . ná for þæs wáges fylle, ac for þæs ofhrorenan bróðres tócwýsednysse, Gr. D. 125, 10. Hí suncon cuce intó ðǽre eorðan ofhrorene mid moldan, Hml.

glíw-cræft

(n.)
Grammar
glíw-cræft, es; m.
Entry preview:

The art of playing on an instrument, minstrelsy Stód þǽr æltoran þǽre dura sum man mid ánum apan and slóh cymbalan, and bæd him metes, swá swá sume men gewuniað ꝥ hí mid glígcræfte ( ludendi arte ) heom andlyfene séceað, Gr. D. 62, 13

orþian

(v.)
Entry preview:

Ðurh ðá orðunge þe se sácerd on þæt wæter orðað, Wlfst. 36, 4. Se hálga gást orðað (spirat) þǽr hé wyle, eác is tó witenne ꝥ hé orðað (aspirat) þonne hé wyle, Gr. D. 146, 11-14. Orþode palpauit, Germ. 402, 73. Add

Denisc

Entry preview:

Æfter þǽm him becóm on þæt Deniscæ gewinn mid eallum Germánium cum insurrexissent gentes innumerabiles, hoc est, Marcomanni atque omnis pene Germania, Ors. 6, 13; S. 268, 10. Add

feltún-grép

(n.)
Grammar
feltún-grép, e; f.
Entry preview:

The drain of a privy Wyrse is þæt mon ðæs ofer riht brúce þonne hine mon on feltúngrépe wiorpe; on þǽre grépe hé wiorðeð tó meoxe, Nap. 21

ge-rádscipe

Entry preview:

Add: intelligence, understanding Nis ǽnig man þætte þæs gerádscipes swá bereáfod sié, þæt hé andsware ǽnige ne cunne findan on ferhðe, gif hé frugneu bið, Met. 22, 50

nunn-mynster

Entry preview:

Þæt hé hine tó ðám befæste ꝥ hé móste beón lǽce þæs nunmynstres (on þám nunmynstre, v. l.) ut eum sanandum monasterio commendaret, Gr. D. 37, 27. Add

ofer-micel

Entry preview:

Be þǽre ofermiclan friclo, þonne . . . sió ofermiclo friclo and gífernes áríst of þæs hores wǽtan, Lch. ii. 196, 1-3. Ofermi[cle] magna, An. Ox. 46, 24. Add

fisc-noþ

(n.)
Grammar
fisc-noþ, fiscnoþ (-naþ), fixnoþ, es; m.

fishinga fishing-grounda catch

Entry preview:

On ðám ǽrran fixnoðe wurdon swá fela gelæhte þæt þæt net tóbærst . . . On ðǽm æftran fixnoðe wurdon gelæhte manega fixas, and þæt net swá þeáh áðolode. Hml. Th. ii. 290, 5-21.

hlútor-líce

(adv.)

clearlyplainlysimply

Entry preview:

Þǽr man cyrcean rǽre, Þǽr mon Gode árwurðlíce hlúttorlice (with reverence and sincerity) offrigean mæge, Ll. Th. ii. 408, 17

eástsúþ-dǽl

(n.)
Grammar
eástsúþ-dǽl, es; m.
Entry preview:

The south-east part Fram eástsúðdǽle heofones, þæt is fram heánnesse þǽre winterlican sunnan uppgange ab Euroaustro, id est ab alto brumalis exortus, Bd. 4, 3; Sch. 355, 1

wesan

Grammar
wesan, I a.
Entry preview:

Add Ic sælf þæt ierfæ tó gestríndæ þæt þǽr mon siððan bí wæs ( unde interim pauperes vixerunt), Cht. Th. 162, 31. Cf. bí-wist. Add Bégen þá consulas wǽron mid firde angeán Hannibal, Ors. 4, 8; S. 186, 30.

Eáster-lic

Entry preview:

Eáster, Æfter þǽre eásterlican emnihte, Angl. viii. 330, 6