Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

deáw-driás

(n.)
Grammar
deáw-driás, es; m? [dreósan to fall]

A fall of dew, dew-fall rōris cāsus

Entry preview:

A fall of dew, dew-fall; rōris cāsus Deáwdriás on dæge weorþeþ winde geondsáwen the dew-fall in day is scattered by the wind, Cd. 188; Th. 233, 17; Dan. 277

æftera

(num.; adj.)
Grammar
æftera, æftra; adj. compar. of æfter,—

Hindernextsecondposteriorsequensaltersecundus

Entry preview:

Hinder, next, second; posterior, sequens, alter, secundus Ðý æfteran dæge sequenti die, Lk. Bos. 13, 33. Ðæs æfteran monþes mensis secundi, Ex. 16, 1. On ðam forman dæge ðæs æftran monþes primo die mensis secundi, Num. 1, 18.

Linked entries: æfterra æftemest

ge-þeáwe

(adj.)
Grammar
ge-þeáwe, adj.
Entry preview:

In accordance with habit, customary Sume dæge sænde se hálga wer þǽra muneca sumne, swá him geþeáwe (-þýwe, v. l.) wæs quadam die misit ex more, Gr. D. 142, 33

Linked entries: -þeáwe ge-þíwe

dagas

(n.)
Grammar
dagas, days, Bd. 1, 1; S. 473, 32: 474, 31; pl. nom. acc.
Entry preview:

of dæg

ord-wíga

(n.)
Grammar
ord-wíga, an; m.

A warrior who fights with a pointed weaponone who fights in the van

Entry preview:

ne lǽt ðín ellen gedreósan tó dæge, Wald. 9; Vald. I, 6. (?

ge-werian

(v.)
Grammar
ge-werian, to defend.
Entry preview:

Sé þe land gewerod hæbbe be scíre gewitnesse hæbbe hé unbesacen on daege and æfter dæge tó syllenne and tó gifenne þám þe him leófast sý, Ll. Th. i. 420, 18-22

symbel

(adj.)
Grammar
symbel, adj.

Of a feastfestival

Entry preview:

Of a feast or festival Simbel onsáh dæg sollempnis urgebat dies, Hymn. Surt. 96, 1. Gesettaþ dæg symbelne constituite diem sollemnem, Ps. Lamb. 117, 27. Dæg symbelne hý dóþ ðé diem festum agent tibi, Ps. Spl. 75, 10.

dahum

(n.)
Grammar
dahum, to days, Bt. 4; Fox 8, 5, = dagum; dat. pl.
Entry preview:

of dæg

norþ-ende

(n.; adj.)

the north end or part

Entry preview:

the north end or part Ðý þriddan dæge seó eorþe on ðæm norþerne and on ðam eástende sprecaþ him betweónum, Blickl. Homl. 93, 11. Ðone norþene ðære eaxe ( the north-pole ), Met. 28, 14

þrowing-tíd

(n.)
Grammar
þrowing-tíd, e; f.

the time at which a person suffered martyrdomthe anniversary of the time when some one suffered

Entry preview:

Weorðian wé on ðissum andweardan dæge Sancte Petres þrowungtíde, Blickl.

úþ-mǽte

(adj.)
Grammar
úþ-mǽte, adj.

Immensevery great

Entry preview:

Immense, very great Ðǽr hangade úþmǽte leóhtfæt, byrnende dæges and nihtes ofer ðara Drihtnes fóta swaða (cf. Hangaþ ðǽr eác bufan ðǽm lástum geregnod swíþe mycel leóhtfæt ... and bið á dæges and nihtes byrnende, Blickl. Homl. 127, 29) Shrn. 81, 17

midde-winter

(n.)
Grammar
midde-winter, es; m.

Mid-winterChristmas

Entry preview:

Mid-winter, Christmas Ðis sceal on Sunnandæg betweox myddewintres mæssedæge and twelftan dæge, Lk. Skt. 2, 33, rubric. Ne miht ðú wín wringan on midne winter (meddewinter, MS. Bod.), Bt. 5, 2; Fox 10, 32

Linked entry: midde-sumor

wicu

Entry preview:

Gyf se terminus gescýt on sumon dæge þǽre wucan, Lch. iii. 244, 17

ge-þrafian

(v.)
Grammar
ge-þrafian, p. ode
Entry preview:

To press, urge, compel Hé cwæð ꝥ sume dæge wǽre mid gafoles neáde geþrafod (genéded, v. l.) sum geleáffull wer quia die quodam fidelis vir quidam necessitate debiti compulsus, Gr. D. 157, 22

Linked entry: þrafian

ge-incígan

(v.)
Entry preview:

to invoke On dægi ðonne giincége ( invocavi ) ðec, Rtl. 20, 29

Linked entry: in-cígan

ge-þíwe

Entry preview:

., and add Sume dæge sænde se hálga wer þǽra muneca sumne, swá him geþýwe wæs quadam die misit ex more, Gr. D. 142, 31

Linked entry: ge-þýwe

win-cynn

(n.)
Grammar
win-cynn, es; n.
Entry preview:

A kind of wine Ne drinc ic heononforð of ðysum wíncynne ( de hoc genimine uitis, Mt. 26, 29) ǽr on ðám dæge þe ic eft drince mid eów níwe wín on mínes fæder ríce. Nap. 69

þridda

(num.; adj.)
Grammar
þridda, þirda (in North.)

third

Entry preview:

Ðý þryddan dæge (ðe ðirda dæg, Lind.), Mt. Kmbl. 16, 21. On ðære þriddan (ða ðirdda, Lind.: ðirda, Rush.) wæccan, Lk. Skt. 12, 38. Æfter ðon ðridan dæge, Blickl. Homl. 181, 2.

Linked entry: þirda

Dene

(n.)
Grammar
Dene, nom. acc; gen.a ; dat.um; pl. m.

The DanesDāni

Entry preview:

Gif hláford his þeówan freóls-dæge nýde to weorce, gylde lahslihte inne on Dena lage, and wíte mid Englum if a lord oblige his servant to work on a festival-day, let him pay penalty within the Danish law, and fine among the English, L. E.

eft-selness

(n.)
Grammar
eft-selness, eft-seleness, e; f.
Entry preview:

Requital, retribution, recompense Dæge eftselenise (efttóselenisse, R.) diem retributionis, Lk. L. 4, 19. Ðá ilcu dóe ðé eftselnisse (-selenise, L.) fiat tibi retributio, Lk. R. 14, 12. Alle eftselnisses omnes retributiones, Rtl. 169, 27