Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-nyhtsum-nes

(n.)
Grammar
ge-nyhtsum-nes, -ness, -nis, -niss, e; f.

An abundance, plentyabundantia

Entry preview:

An abundance, plenty; abundantia In mínre genyhtsumnisse in mea abundantia, Ps. Surt. 29, 7: 64, 12

ge-mǽn-nes

(n.)
Grammar
ge-mǽn-nes, -ness, e; f. [ge-mǽne communis]

A communion, fellowship, connectioncommunio, consortium, admixtio

Entry preview:

A communion, fellowship, connection; communio, consortium, admixtio Hí sealdon hí ðǽr on ðara fǽmnena gemǽnnesse they gave her up there to the society of the women, Shrn. 127, 11. Ne ic ǽfre mid mannum mán-fremmendum ge-mǽnnesse micle hæbbe cum hominibus

neótan

(v.)
Grammar
neótan, niótan; p. neát, pl. nuton

To enjoyhave the benefit of

Entry preview:

To enjoy, have the benefit of, make use of, Grammar neótan, with gen. Brúc ðisses beáges and ðisses hrægles neót, Beo. Th. 2439; B. 1217. Niótaþ inc ðæs óðres ealles all other take for your use, Cd. Th. 15. 18; Gen. 235. Lífes, feores neótan to live.

ǽl-net

(n.)
Grammar
ǽl-net, es; n.

An eel netrete anguillare

Entry preview:

An eel net; rete anguillare Gesomnedon ða ǽlnet ǽghwonon ðe hí mihton retibus anguillaribus undique collectis, Bd. 4,13; S. 582, 44

cearleás-nes

freedom from care, security, carelessness.

Entry preview:

freedom from care, security, carelessness

net-gearn

(n.)
Grammar
net-gearn, es; n.

Net-yarnstring for making nets

Entry preview:

Net-yarn, string for making nets Án cliwen gódes nettgernes, Cod. Dip. Kmbl. iii. 451, 7

net-ráp

(n.)
Grammar
net-ráp, es; m.

A toil

Entry preview:

A toil Netrápas plagas, Wrt. Voc. i. 48, 26 : 57, 21

searu-net

(n.)
Grammar
searu-net, searu-nett, es; n.
Entry preview:

an armour-net, or a net ingeniously wrought, a coat of mail On him byrne scán, searonet seowed smiþes orþancum, Beo. Th. 816; B. 406. a net of treachery or guile, a net (metaph.), a snare, wile Mé elþeódige inwitwrásne, searonet seóþaþ, Andr. Kmbl

bitter-nes

(n.)

bitterness

Entry preview:

bitterness, Scint. 61

un-néh

Similar entry: un-neáh

un-net

Similar entry: un-nyt

æþel-nes

Entry preview:

Seó æþelnes heora gebyrda, Gr. D. 151, 22. Túddres æþelnes. Bl. H. 115, 10. Beorht mid eorðlicere æðelnysse, Shrn. 151, 18. Þú leórest tó þǽre upplican eþelnesse, 119, 30. Add

andet-nes

Entry preview:

Ðurh ondetnesse, Past. 367, 6. Wé byddaþ þé ꝥ þú sylle andetnysse Gode, Nic. 10, 28. Mid andetnessum eallra þǽra mǽrða, Hml. S. 25, 505. Add

árleás-nes

Entry preview:

Ongeán þǽre árfæstnysse hé sylð árleásnysse, Wlfst. 59, 16. Hwilc mán and hwilce árleásnesse se unrihtwísa cásere worhte, Bt. 16, 4; F. 58, 2. Add

án-nes

Entry preview:

Dele , and add: unity (as opposed to separation) Þá gód ealle on ánnesse bióþ, and sió ánnes bið on écnesse . . . Sió ánnes and sió gódnes án þing sié, Bt. 34, 9; F. 146, 23-33. union (as opposed to disagreement) Hú mycel gód is ðǽr ðǽr gebróðru beóð

biter-nes

Entry preview:

Add: Similar entries cf. biter, I. Ðá bieternesse ðǽre wyrte . . . se swæc ðǽre bieternesse, Past. 303, 14-15. Similar entries cf. biter, II. Biternys acerbitas (poenarum), An. Ox. 4816. Ágyld þú mé mid biternesse leán, R. Ben. 22, 19. Þes middangeard

blíþ-nes

Entry preview:

On eádegum setlum brúcan blíðnesse bútan ende forð sedibus semper gaudere beatis, Dóm. L. 304. Hié mid micelre blíðnesse þæt wín drincende wǽron, Ors. 2, 4; S. 76, 17. Add

blind-nes

obscurity

Entry preview:

Add: physical, of persons, where faculty of vision is absent Hire eágan ðýstredon, ꝥ heó nǽnigne dǽl leóhtes scíman geseón mihte, Mid þý heó sum fæc on blindnesse wæs, Bd. 4, 10; Sch. 401, 12. Ofslegene (slegene, 29) mid blindnesse, Bl. H. 153, 17. inability

deór-net

Entry preview:

Add: — Deórnett cassis, Wülck. Gl. 183, 12

fisc-net

Entry preview:

Add: