þwǽnan
To soften by moisture, ointment ⬩ to soften
Entry preview:
To soften by moisture, ointment, etc., to soften Rysele oþþe gelyndo wiþ gárleác gemenged and on áléd ðone swile þwǽnþ, Lchdm. ii. 72, 5. Ðæt ( the ointment ) ða áheardodan swilas bét and þwǽnþ, 246, 17. Ðá hé ðam feaxe onféng ðæs hálgan heáfdes ðá wæs
Linked entry: þwénan
un-gelǽred
Untaught ⬩ unlearned ⬩ ignorant ⬩ unskilled
Entry preview:
Untaught, unlearned, ignorant, unskilled Ungelǽred idiota, Wrt. Voc. i. 55, 48. Swíðe eáðe mæg on smyltre sǽ ungelǽred scipstiéra genóh ryhte stiéran quieto mari recte navem et imperitus dirigit, Past. 9; Swt. 59, 1. Ceahhetung swá swá ungelǽredes folces
Linked entry: un-lǽred
wealwian
Entry preview:
To wallow, roll (intrans.) Ðonne tyht hié ðæt ierre ðæt hié wealwiaþ on ða wédenheortnesse impellente ira in mentis vesaniam devolvuntur, Past. 40; Swt. 289, 6. Hé wealwode on ðæm gedrófum wætere in lutosa aqua semetipsum volvit, 54; Swt. 421, 8. His
wæcnan
Entry preview:
To waken, arise, spring Ne wæs hit lenge, ðæt se ecghete (secg hete, MS.) æfter wælníðe wæcnan scolde, Beo. Th. 171; B. 85. Of idese biþ eafora wæcned, Cd. Th. 144, 20; Gen. 2392. [Þat ter walde wakenen of wif and weres somninge worldes weole, H. M.
Linked entry: a-wacnian
wíce
Entry preview:
An office, a duty, function Ic dó ðæt gé (hyrdas) geswícaþ ðære wícan ( cessare faciam eos (pastores) ut ultra non pascant gregem, Ezech. 34, 10), Homl. Th. i. 242, 13. Bydele gebyraþ ðæt hé for his wýcan sý weorces frigra ðonne óðer man, L. R. S. 18
wíte-rǽden
punishment ⬩ fine
Entry preview:
punishment Ðes cyning bebeád ðæt feówertiglíce fæsten healden beón ǽr Eástrum be wíterǽdenne jejunium quadraginta dierum observari praecepit . . . in transgressores dignas et competentes punitiones proposuit, Bd. 3, 8 ; S. 531, 11. fine. v. wíte, I b
Linked entry: wíte
á-delfan
Entry preview:
Add Ic út ádelfe effodio, Ælfc. Gr. 179, 11. to dig, dig out a pit Hé ádylfð ðone pytt lacum effodit, Ps. Th. 7, 15. Also v. Dict. to dig up the ground Hí ádulfon gehwylcne dǽl þæs wyrtgeardes þæs þe þǽr ǽr undolfen wæs cuncta horti illius spatia quae
Linked entry: a-dylf
á-þolian
To hold out under trial, ⬩ To put up with ⬩ endure ⬩ suffer
Entry preview:
Add: intrans. To hold out under trial, of persons Hit bið twýlic hwæðer ðæt cild on life áðolige oð þæt hit þám láreówe andwyrdan mage, Hml. Th. ii. 50, 24. Þá earman bearn ne mihton leng for sceame on þǽre byrig áðolian, ii. 30, 27. of things Ꝥ scyp
be-habban
Entry preview:
Add: to surround, embrace. Asia ealne middan-geard fram þǽm eástdsǽle healfne behæfð Asia per totam transversi plagam orientis extenditur. Ors. I, I; S. 8. 9. Sinewealt crop brúnon blóstman behæfd, Lch. i. 282, 17. to hold, contain Máran endebyrdnysse
beó
Entry preview:
Dele 'indecl. in s.', and add: dat. pl. beón Sume gesceafta týmað búton hǽmede; þæt sind beón, Hml. Th. ii. 10, 16. Beón, gif hí man ácwellað, cwelle hig man Iaþe . . . and ete man ꝥ hunig ꝥ hig worhton, Ll. Th. ii. 164, I. Bián apes, Ps. Srt. 117, 12
bringan
Entry preview:
Ic bringe dono, ostendo, Wrt. Voc. ii. 145, 2. Ic þé bringe mid mé tó heofonum, Bt. 3, 4; F. 6, 17. Lytel gestreón wiþerweardnes þé bringþ, 20; F. 72, 13. Ic nát hwæt þá woruldlustas myrges bringaþ hiora lufigendum, 31, l ; S. 70, 14. Gif ðú wille ðín
brún
Entry preview:
Bruun burrum, Wrt. Voc. ii. 102, 30: 11, 38 : furbum , 109, 33. Brún furvum, i. nigrum, 36, 17: badius, 11, 39: burrus, rufus, 126, 77: purpurea (cf. ðý brúnan oððe þý brúnbasewan punicio , Wrt. Voc. ii. 89, 26), An. Ox. 526: 3, 36. Ýð sió brúne (cf
dǽd-béta
Entry preview:
Se dǽdbéta ( poenitens ) æfter his dǽdbóte hreównysse ne sceal gecyrran tó þysse worulde, Ll. Th. ii. 170, 13, 11, 15, 20. ' Wylt þú búgan eft tó Chríste?' Se wyþersaca cwæð: 'Ic wylle georne' . . . Cwæð se dǽdbéta: 'Þá deóflu cumað tó mé,' Hml. S. 3,
Dene-mearc
Entry preview:
Dele the bracket, and add Wæs him on þæt bæc*-*bord Denamearc, Ors. 1, 1; S. 19, 26. Sume férdon tó Dænmarce (tó Dænmercan (Denmarcon, v. l. ), 30), Chr. 1070; P. 207, 16. On Denemearcon, 1036; P. 159, 18. Tó Denemarcon, 1076; P. 211, 22, 36. Tó Dænemearcon
deorc
Entry preview:
Add: without light Deorc tenebrosus, Wülck. Gl. 246, 3. Eal bið úpheofon sweart and gesworcen, deorc and dimhíw tristius coelum tenebris obducitur atris, Dóm. L. 106; Wlfst. 137, 9. Þeós deorce niht getácnaþ micel leóht tówerd, Hml. S. 29, 14. of colour
eác
Entry preview:
Dele 'DER., tó-eác', and add Swíðulf biscop and Ceólmund ealdormon ... and Eádulf cynges þegn ..., and manige eác him (tó eácan him, v. l. ), Chr. 897; P. 90, 9. Monige eác him (eác tó him, eác mid him, v. ll. ), 905; P. 94, 10, 15. Ðæt is nú þæs líchoman
fæst-hafol
strong ⬩ firm ⬩ steadfast ⬩ tenacious ⬩ retentive ⬩ parsimonious
Entry preview:
Add: that holds fast Fæsthafellæstum (-nestum, An. Ox. 4595) gerǽpod tenacissimis (vinculis) inretita, Hpt. Gl. 512, 63. strong, firm, steadfast God, fæsthafol strængð unástyred on þé þurhwunað Deus, tenax vigor inmotus in te permanet, Hy. S. 11, 2.
fel
human skin
Entry preview:
Add: human skin Fel ufan eágan praefolium, Wrt. Voc. i. 43, 3. Fel sceal for felle pellem pro pelle (Job 2, 4), Hml. Th. ii. 452, 17. Eft ic beó mid mínum felle befangen rursum circumdabor pelle mea (Job 19, 26), i. 532, 13: ii. 270, 19. a beast's skin
fót-welm
Entry preview:
Add: e; f. (? v. Kent. Gl. 165 below; or has the glosser taken plantae to be dative?): -welma, an; m. Fótwelma, Wrt. Voc. i. 65, 46. Fótwylm planta, Germ. 396, 151. His fótwelme (ut non comburantur) plantae ejus, Kent. Gl. 165. Heó (Jezabel) wæs eall
ge-sceádwíslic
Entry preview:
Substitute Discretum, detractum vel gesceádwíslic, Wrt. Voc. ii. 141, 12. endowed with reason, rational Þǽre sáwle gecynd is ðryfeald . . . þridde dǽl is gesceádwíslic, Hml. S. 1, 97. On eówerre sáule is andgit and gemynd and se gesceádwíslica willa