ge-fyrhþe
Entry preview:
Wood, wooded country On accan gefyrhðe; of ðan gefyrhðe on ford, C. D. v. 376, 11
Linked entry: fyrhþ
ge-fyrn
Entry preview:
Add Gefyrn ǽr jam [pridem ? ], An. Ox. 56, 93. in contrast with 'just now,' where a comparatively short period may be in question Hé gefyrn smeáde hwǽr hí bigleofan biddan sceoldon, ðá ðá hí ðá fare férdon búton wiste, Hml. Th. ii. 138, 32. Praeteritum
ge-fyrnness
Entry preview:
Antiquity Be gefyrnysse háligra wæccena de uigiliarum antiquitate. . . . Be dægredsanges gefyrnysse and ealderlicnysse, Nap. 30
Linked entry: -fyrn-ness
ge-fýsan
Entry preview:
Add: to impel, incite, make eager Ne leng bídan wolde wyrm, ac mid bǽle fór fýre gefýsed no longer would the dragon bide, but fared forth furious with fire and flame, B. 2309. Heorte gefýsed sæcce tó séceanne a heart fiercely stirred strife to seek,
ge-gaderedness
Entry preview:
A gathering of diseased matter Wið gehwylce gegæderednyssæ, Lch. i. 322, 1 note
ge-gæde
Entry preview:
Dele
ge-galan
Entry preview:
To enchant; incantare Gegaelen incantata, Wrt. Voc. ii. 111, 59. Gegælen (printed -grelen, but see Wülck. Gl. 422, 24), 45, 60. Beóþ gegalene fram wísum, Ps. Spl. 57, 5
ge-genga
Entry preview:
A fellow-traveller, companion Gegenga conviator, Wrt. Voc. ii. 135, 71. Gegenta pedissequis, conviator, Txts. 114, 85. Þæt éce fýr wæs deófle gegearwod and his gegengum (-gencgum, -gængum, geférum, v. ll. ) eallum, Wlfst. 184, 18
ge-gengedness
Similar entry: æfter-gegengedness
ge-gifan
Entry preview:
to give. to deliver, hand over Þá þám Godes mæn his ágen hors gegifen (ágifen, v. l.) wæs cum servo Dei caballus suus redditur, Gr. D. 16, 1. to give as a present Hig noldon him ágyfan nán þingc þæs þe se cyng heom gegyfen (geunnen, v. l. ) hæfde, Chr
Linked entry: gifan
ge-gifod
Entry preview:
Add:
ge-gilde
Entry preview:
Membership in a guild Gif gegilda his gegildan ofstleá, bere sylf wiþ mágas ꝥ hé bræc, and his gegilde eft mid eahta pundum gebycge, oþþe hé þolie á geferes and freóndscipes, Cht. Th. 612, 7
Linked entry: -gilde
ge-girnung
Entry preview:
A desire, request Ðis ys Ælfgyfæ gegurning tó híræ cinehláfordæ . . . heó hyne bitt for Godæs lufun þæt heó móte beón hyre cwydes wyrðæ, Cht. Th. 552, 27
Linked entry: girning
ge-girwung
Entry preview:
Direction Gegiringe míne ðú ásmeádest directionem meam inuestigasti, Ps. Rdr. 138, 3
Linked entry: girwung
ge-giscan
Entry preview:
To stop up, close Gegiscte (gigiscdæ, Ep., gescdae, Erf., gigisdae, Ld.) oppilavit, clausit, Txts. 83, 1447. Gegiscde, betýnde oppilavit, Wrt. Voc. ii. 65, 18
Linked entry: gescan
ge-gladian
Entry preview:
Add: trans. to make glad, gladden. of a physical effect, of cheerful appearance Gegladað exilaret (cor gaudens exhilarat faciem), Kent. Gl. 516. of the reviving effects of a medicine Hyt þone innoð wið þæs geallan tógotennysse gegladað, Lch. i. 270,
ge-gódud
Entry preview:
See preceding word