Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

druncen-scipe

Entry preview:

Ben. Lye' Gif ðá druncengeornan men heora druncenscipes geswícan nellað, Hml. A. 145, 34

feþer-cræft

Entry preview:

Ben. Lye' substitute

hand-cræft

Entry preview:

Ben. 95, 16. Add

on-tíned

Entry preview:

Add: An earlier MS. has: Sǽ and ealle eá beóð mid fixum áfylde, Archiv cxxviii. 66, 7

twelf

Entry preview:

Þriwa feówer beóð twelf, 328, 21

un-gedríme

(adj.)
Grammar
un-gedríme, adj.
Entry preview:

Dissonant, discordant, inharmonious Hí gemaciað ꝥ þá óðre beóð ungedrýme aliorum uoces dissonare compellunt, Chrd. '57, 12

wóger-lic

(adj.)
Grammar
wóger-lic, adj.
Entry preview:

Wooerlike, amorous Mæssepreóstas ne beón an þám geférscypum þǽr man wógerlíce (amatoria) leóð singe, Chrd. 78, 34

for-lǽtan

Grammar
for-lǽtan, <b>; II.</b>
Entry preview:

Ben. 4, 18. Add

Cone-ceaster

(n.)
Grammar
Cone-ceaster, gen. -ceastre; f.

Caster, a town seven miles from Newcastle oppidum septimo a Novo-castro milliario

Entry preview:

Ben. Lye

síþ

(n.)
Grammar
síþ, es ; m.
Entry preview:

Gegán sorhfulne síþ, Beo. Th. 2560 ; B. 1278. Síþ ásettan, Elen. Kmbl. 1990 ; El. 997.

Linked entries: síþemest síþmæst

sǽl

(n.)
Grammar
sǽl, es; m.: e; f.

time, occasiona fit time, season, opportunity,circumstance, condition happiness, good fortune, good time, prosperity

Entry preview:

Selden sal he ben on iele (selde wurþ he blyþe and gled, Jes. MS.), Misc. 121, 301] :-- Þá wæs þeód on sǽlum (joyous ), Beo. Th. 1291; B. 643. On sálum, 1218; B. 607. Ðú on sǽlum wes be fortunate, 2345; B. 1170.

Linked entry: sél

EÁÐE

(n.; adj.)
Grammar
EÁÐE, éðe, ýðe; comp. m. eáðera , eáðra ; f. n. eáðere , eáðre ; sup. eáðost ; adj.

Easy, smoothfăcĭlis, lēvis

Entry preview:

Easy, smooth; făcĭlis, lēvis Gode þancedon ðæs ðe him ýþ-láda eáðe wurdon they thanked God for that the wave-paths had been easy [ = smooth] to them, Beo. Th. 462; B. 228.

lyt-hwón

(adv.)
Grammar
lyt-hwón, subst. and adv.

A little

Entry preview:

Rdr. 101, 200: Beo. Th. 408; B. 203. Ne lythwón not a little, Exon. 38 a; Th. 125, 32; Gl. 363. Ðá geswígode heó lythwón parumper reticuit, Bd. 4, 9; S. 577, 22

Linked entry: hwón

ge-dihtan

(v.)
Grammar
ge-dihtan, p. -dihte; pp. -dihted, -diht.

to put in orderdisposecomposearrangeconspiredisponerecomponereconspirareto orderdirectappointdirigeredictare

Entry preview:

Béda ðe ðas bóc gedihte Bede who composed this book, Swt. A. S. Rdr. 102, 224. Ðá gedihton ða Iudeas jam conspiraverant Judæi, Jn. Bos. 9, 22. Gediht digestus, ordinatus, Hpt.

wiþer-coren

(adj.)
Grammar
wiþer-coren, adj. (ptcpl. ).

reprobatewickedrejectedreprobate

Entry preview:

Ben. Interl. 56, 2. For ðissum lǽnan lífe ðæt unlǽne, for ðyssum ungecorenum (wiðercorenum, v. l.) ðæt gecorene, Wulfst. 264, 19.

Linked entry: wiþ-coren

wil-cuma

(n.)
Grammar
wil-cuma, an; m.

One whose coming is pleasanta welcome person (or thing)

Entry preview:

Th. 303, 22; Sat. 617 : Beo. Th. 794; B. 394. Hié synt wilcuman Deniga leódum, 782 ; B. 388: 3792; B. 1894. Ic hæleþum bodige wilcumena fela ( many welcome things ) wóþe mínre, Exon. Th. 391, 4 ; Rä. 9, II

oflǽte

(n.)
Grammar
oflǽte, -láte, -léte, an;

an oblation, offeringa sacramental wafera wafer like the sacramental wafera sacramental waferwafer

Entry preview:

Behealde hé ðæt his oflétan ne beón ealdbacene, L. Ælfc. C. 36; Th. ii. 360, 26. Benedictus ásende áne ofelétan, and hét mid ðære mæssian, Homl.

Linked entry: ofláte

ge-wídmǽrsian

(v.)
Entry preview:

Ox. 1305. to make known what is unfavourable or should be concealed Mid andetnesse suman gástlicum bréder þe . . . his sáule wundela gehǽlan cunne and hí gewídmǽrsian (publicare) nelle, R. Ben. 72, 7.

sorgian

(v.)
Grammar
sorgian, sorhgian (and sorgan, v. pres. part. sorgende); p. ode,

to carebe anxiousfeel anxiety or careabsoluteto sorrowgrievebe sorry for, on absoluteto be anxious; to sorrow

Entry preview:

to care, be anxious, feel anxiety or care, with a clause Hé nalles sorgode hwæðer siððan á Drihten ámetan wolde wrece be gewyrhtum he felt no anxiety as to whether the Lord would ever mete out vengeance according to deserts, Met. 9, 34.

weorold-lust

Entry preview:

Hwæt wille ic má cwæðan be mete, oððe be drince, oððe be baðe, oððe be welan, oððe be wyrðscype, oððe be ǽnigum worldlusta ( de cibo et potu, sive de balneis, ceteraque corporis voluptate), Solil. H. 37, 8. Cf. þá worlde lustas, 39, 4. Add