Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

full-gearwian

(v.)
Grammar
full-gearwian, p. ode.
Entry preview:

D. 126, 2. to equip fully Án scegð is eall gearo bútan þám hánon, hé hine wolde fulgearwian his hláforde tó gerisnum, Cht. Crw. 23, 9.

hláford-scipe

Entry preview:

Gange ðæt land tó ðám ðe sé wylle ðe ðonne bisceopríces wealde on Wigeraceastre; and hig sýn ǽfre under-þeódde and ðám hláfordscipe folhgien ðe ðonne bisceop beó, C. D. iv. 137, 22.

lungre

Entry preview:

Flódwylm ne mæg manna ǽnigne ofer Meotudes ést lungre gelettan, An. 518 : 1423: 1474. of unchecked action Ne magan wé him lungre láð ætfæstan (cf. hine God forstód, 1337), An. 1349. See preceding word

swinge

Grammar
swinge, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add His seón swýðe þeóstrodon. Þá hrepode Martinus mid ánre swingan ( Martin gave the man a slight stroke ?) and eall seó sárnis him sóna fram gewát ... þurh Martines hrepunge, Hml. S. 31, 589.

wrítian

(v.)
Grammar
wrítian, <b>; II.</b>
Entry preview:

Þæt fugolcynn eall fægere Fénix grétaþ, writigað and singaþ onbútan him ǽlc on his wísan, E. S. viii. 478, 40. Wri[tiende] garrulantes, An. Ox. 37, 3

wacor

(adj.)
Grammar
wacor, adj.

Watchful, vigilant

Entry preview:

Sint tó manienne ða ðe hiera synna onfunden habbaþ, ðætte hié mid wacore móde (vigilanti cura) ongieten..., 52; Swt. 405, 8. Ðonne móton ða hyrdas beón swíðe wacore, L. C. E. 26; Th. i. 374, 27: L. I. P. 6; Th. ii. 310, 27

Linked entries: wracu wæccer

watel

(n.)
Grammar
watel, es ; m.

A wattle interwoven twigs

Entry preview:

Ðá ástigon hig uppan ðæne hróf þurh ða watelas (per tegulas) and hine mid ðam bedde ásendon Lk. Skt. 5, 19

on-wadan

(v.)

to make ones way into, to penetrateto enter with irresistible force, to make ones self master of, take possession of

Entry preview:

Hié wlenco onwód, 155, 27; Gen. 2579

Linked entry: an-wadan

hláford-dóm

(n.)
Grammar
hláford-dóm, es; m.

Dominion, lordship

Entry preview:

Dominion, lordship For Godes ege under ðæm geoke his hláforddómes þurhwunigen and hine for Godes ege weorþigen, suá mon hláford sceal divino timore constricti ferre sub eis jugum reverentiæ non recusent, Past. 28, 5; Swt. 197, 8.

Linked entry: hláford

wæcce

(n.)
Grammar
wæcce, an; f.

wakefulnesssleeplessnesswatchingwatchfulnessa watchvigila division of the nighta watch

Entry preview:

Ac se ðe rihtlíce his wæccan healdan wylle, ... wacie hé and gebidde hine georne, ðonne fremaþ him seó wæcce, Wulfst. 279, 11-17.

or-wíge

(adj.)
Grammar
or-wíge, adj.
Entry preview:

And mon mót feohtan orwíge, gif hé geméteþ óðerne æt his ǽwum wífe, betýnedum durum oððe under ánre reón, oððe æt his dehter ǽwum-borenre, oððe æt his swister, oððe æt his médder ðe wǽre tó ǽwum wífe forgifen his fæder, L.

Linked entries: -wíge on-wíge

ofer-gesett

Entry preview:

Monige nyllað ná geðencean ðæt hié beóð óðrum bróðrum ofergesett on godcundum ðingum nonnulli velut obliti quod fratribus animarum causa praelati sunt, Past. 126, 17. Add

brim-nesen

(n.)
Grammar
brim-nesen, e; f. [brim, nesan
to be saved from
]

to be saved fromA safe sea-passageper æquora iter salvum

Entry preview:

A safe sea-passage; per æquora iter salvum Gif hie brimnesen settan mósten if they should make a safe sea-passage, Elen. Kmbl. 2006; El. 1004

a-nyman

(v.)
Grammar
a-nyman, impert. a-nymaþ ge

To take awaytollere

Entry preview:

To take away; tollere Anymaþ ðæt púnd æt hym take away that pound from him, Mt. Bos. 25, 28: Hick. Thes. i. 192, 16, col. 2

ídel-gild

(n.)
Grammar
ídel-gild, es; n.

idolatry

Entry preview:

False worship, idolatry Hig mé tirigdon mid hira ídelgildum ipsi me provocaverunt in eo qui non erat deus et irritaverunt in vanitatibus suis, Deut. 32, 21

tyslian

(v.)
Grammar
tyslian, p. ode
Entry preview:

Ne secge ic ná máre embe ða sceandlícan tyslunge búton ðæt ús secgaþ béc ðæt se beó ámánsumod ðe hǽðenra manna þeáwas hylt on his lífe and his ágen cynn unwurþaþ mid ðam I tell you, brother Edward, that you do wrong to forsake the English customs that

láreów-dóm

(n.)
Grammar
láreów-dóm, es; m.

mastershipgovernanceteaching

Entry preview:

Ne scoldon ne underfón ða áre ðæs láreówdómes ne locum regiminis subeant, 2, arg; Swt. 29, 19.

deófol

Entry preview:

Díwle and englum his, 25, 41. a devil, an evil spirit Ðá deófol hine swungan, Shrn. 52, 27. Ðæt deófol genam mid him óþre seofon deóflo . . . Þá deófla blǽstan ofer hine, Bl. H. 243, 4-11: Sat. 319. Deófla (diówla, L.

balde

(adv.)
Grammar
balde, adv.

Boldlyfreelyconfidentlyinstantlyaudacterliberefidenterinstanterpronestatimsine mora

Entry preview:

Boldly, freely, confidently, instantly; audacter, libere, fidenter, instanter, prone, statim, sine mora Hie balde gecwǽdon they said boldly, Cd. 182; Th. 228, 11; Dan. 200

forþ-ongangan

(v.)

to go forthproceedprocēdĕre

Entry preview:

to go forth, proceed; procēdĕre Hie gesáwon fyrd Faraonis forþongangan they saw the host of Pharaoh go forth, Cd. 149; Th. 187, 25; Exod. 156