Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

neáh-sibb

(adj.)
Grammar
neáh-sibb, adj.

Related

Entry preview:

Nán man ne wífige on neáhsibban (neáh sibban, Th.) nér (m', Th.) ðonne wiðútan ðam .iiii. cneówe let no one take a wife among his relations nearer of kin than beyond the fourth degree, L. N. P. L. 6,; Th. ii. 300, 14

ge-wyrhta

(n.)
Grammar
ge-wyrhta, an; m.

A workerdoerfellow-workeraccomplice

Entry preview:

A worker, doer, fellow-worker, accomplice Ǽlc ðe gewita oððe gewyrhta sí every one who is cognisant or co-operating, L. O. D. 6; Th. i. 354, 28. Þeófa gewita and geweorhta an accessory and accomplice of thieves, L. Eth. 9, 27; Th. i. 346, 9: L.

Linked entry: ge-weorhta

grǽdig-

(adv.; prefix)
Grammar
grǽdig-, grǽdi-, grǽde-líce; adv.
Entry preview:

Ðonne him hingraþ he yt grǽdilíce when he is hungry he eats greedily, Hexam. 20; Norm. 28, 21

seldor

(adv.)
Grammar
seldor, cpve. : seldost ; spve. (the positive seems expressed by seldan, which however has a comparative seldnor) ; adv.
Entry preview:

Tó seldan hit biþ, beó hit seldor on dæg ðæt wé God herian ðonne seofon síðum, Btwk. 194, 11. Bæþ ðám untrumum, swá oft swá hit framige, sý geboden ; hálum sý seldor getíðod, R. Ben. 61, 1.

un-wérig

(adj.)
Grammar
un-wérig, adj.

Not wearyfresh

Entry preview:

.; ðonne bið hé sóna unwérig, Lchdm. i. 76, 8. Hé hét ðæt mon ðæt fæsten brǽce and on fuhte dæges and nihtes, simle án legie after óþerre unwérig cum alias aliis legiones dies noctesque succedere sine requie cogeret, Ors. 5, 11; Swt. 238, 9

dæg-réd

(v.)
Entry preview:

Se cocc hlúdor singð on úhtan ðonne on dægred, Past. 461, 2. On dægred siþþan hit frumlýhte, Bl. H. 207, 35. On þæt dægred sylf, Jud. 204

hama

Entry preview:

Seó nǽddre áwurpð ǽlce geáre hire ealdan haman, and bið ðonne befangen mid eallníwum felle, Nap, 35. Hér cóm in gangan in spíder (inspíder?) wiht hæfde him his haman on handa, Lch. iii. 42, 12

leófan

Entry preview:

It may be noted that Israéla occurs 12 times in this poem, but only in this instance does it seem to form a half line.

ne

Entry preview:

Add Ðonne ne léten hié nó hié eallinga on ǽlce healfe gebígean, ne furðum nó áwecggan, Past. 306, 4

neádung

Entry preview:

Þæne deófollican unðeáw, ꝥ hé wile on his gebeórscipe þurh his hálsunge and ðurh his neádunge gedón, ꝥ óðre men nimað máre ðonne hit gemet sý, 145. 23

or-leahter

(n.)
Entry preview:

Danger, peril Hwæt is ús sélre tó dónne þe on swá pleólicum orleahtre ( in tam graui discrimine) synd becumene?, Chrd. 2, 8.

weorþ

(adj.)
Grammar
weorþ, adj.
Entry preview:

I. and 2 Add Ðǽr wæs cyrice geworht wundorlices worces, and his þrowunge and martyrdómes (-dóme, v.l.) wyrðe ecclesia est mirandi operis atque eius martyrio condigna exstructa, Bd. l, 7; Sch. 27, 8

sǽl-wang

(n.)
Grammar
sǽl-wang, es; m.

A fertile plainplain

Entry preview:

Hwílum mec mín freá fæste genearwaþ, sendeþ ðonne under sǽlwonge (MS. sal-), Exon. Th. 382, 27; Rä. 4, 2. Ic geseah hors ofer sǽlwong þrægan, 400, 3; Rä. 20, 3. Hé geseah síde sǽlwongas synnum gehladene, Cd. Th. 78, 14; Gen. 1293

Linked entry: sál-wang

sceand

(n.)
Grammar
sceand, es; m.

a buffoon, charlatan

Entry preview:

Ðonne sægde Petrus, ðæt hé wǽre leás drý and sceand and scyldig ǽswica then Peter said that he (Simon the sorcerer) was a false sorcerer and a shameless impostor and a guilty deceiver Blickl. Homl. 175,7.

Linked entry: sceond

hálian

(v.)
Grammar
hálian, p. ode

To become hale, whole, to heal, to get wellsanescere

Entry preview:

Ðonne hálaþ ðæt heáfod swýðe hraðe the head will heal very quickly, Herb. 1, 2; Lchdm. i. 70, 16: 2, 6; Lchdm. i. 82, 10

á-swellan

Grammar
á-swellan, p.-sweoll

To swell up

Entry preview:

To swell up Ðonne ásuilt ðæt lim, Past. 73, 10. Þá þe áþindað and áswellað þurh þá wilnunge þæs ídlan gylpes, Gr. D. 40, 4. His andwlita ásweoll, 20, 32. Seó hýd ásweoll, 157, 8. Ásweoll him se líchama, Guth. 68, 8.

nama

Entry preview:

</b> a title of rank or dignity :-- Ðá ðe ðone noman underfóð and ðá endebyrdnesse ðæs hálgan hádes, Past. 31, 11.

lád

(n.)
Grammar
lád, e; f.

excuse

Entry preview:

The term 'lád,' it will be seen from the following passages, does not, as Schmid observes, occur in the laws before Ethelred's time, canne and andsæc being used previously : -- Gyf mon ðone hláford teó ... nime him fíf þegnas tó and beó him sylf syxta

Linked entry: ládian

LǼDAN

(v.)
Grammar
LǼDAN, p. de; pp. lǽded, lǽd

TO LEADconducttakecarrybringbring forthproduce

Entry preview:

Lét, Dóm. L. 18, 294. Se ðe nimeþ ł lǽdeþ synne middangeardes qui tollit peccatum mundi, Jn. Skt. Lind. 1, 29. Gé cunnon hwæt se hláford is se ðisne here lǽdeþ, Exon. 16 a; Th. 36, 11; Cri. 574.

Linked entry: be-lǽdan

dǽd-bót

(n.)
Grammar
dǽd-bót, e; f.

An amends-deed, repentance, penitence pœnitentia, maleficii compensatio

Entry preview:

Dóþ dǽdbóte: sóþlíce geneálǽceþ heofona ríce pœnitentiam agite: oppropinquavit enim regnum cœlorum, Mt. Bos. 3, 2: L. M. I. P. i; Th. ii. 266, 5. Þurh dǽdbóte through penance, L. Pen. 4; Th. ii. 278, 19: L. Edm. E. 3; Th. i. 246, 3.