Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

CÁF

(adj.)
Grammar
CÁF, comp, ra, re; sup. est, ost; adj.
Entry preview:

Ðæt hí sceoldon beón cáfe [MS. caue] to Godes willan that they might be prompt for God's will, Homl. Th. ii. 44, 31. Sume earniaþ ðæt hie síen ðý cáfran some merit that they may be the more nimble, Bt. 34, 7; Fox 144, 8

Dere

(n.)
Grammar
Dere, gen. Dera; pl. m.

The Deirians, inhabitants of Deira between the rivers Tyne and Humber Deīri

Entry preview:

The Deirians, inhabitants of Deira between the rivers Tyne and Humber; Deīri Andswarede him mon and cwæþ ðæt hí Dere nemde wǽron responsum est quod Deīri vocārentur, Bd. 2, 1; S. 501, 21, 22: Homl. Th. ii. 120, 34, 35.

faðu

(n.)
Grammar
faðu, e; f: faðe, an; f.

A father's sister, paternal aunt ămĭta

Entry preview:

Búton hit sý his móder, oððe sweoster, oððefaðu oððe móddrie unless it be his mother, or sister, or father's sister, or mother's sister, Homl. Th. ii. 94, 32.

hwearf

(n.)
Grammar
hwearf, hwerf, es; m.

A turnspacechangeexchange

Entry preview:

Huelc seles monn hwerf fore sáuel his quam dabit homo commutationem pro anima sua, Mt. Kmbl. 16, 26. Huoerf, Mk. Skt. Lind. 8, 37. Gif huerf gie sellas si mutuum dederitis, Lk. Skt. Lind. 6, 34. Huoerf, 35.

médum-ness

(n.)
Grammar
médum-ness, e: f.

worthdignitykindnesscondescensionappreciation of worth in others

Entry preview:

Homl. 145, 33. Similar entries Cf. medumlíce, II

nídþearf-líc

(adj.)
Grammar
nídþearf-líc, adj.

Necessaryneedfuluseful

Entry preview:

Homl. 225, 26. Bútan tó his neódþearflícre þénunge nisi ad usum necessarium, Bd. 2, 16; S. 520, 8. Be monigum sócnum ða ðe him nýdþearflíce ( necessariae ) gesewen wǽron, 1, 27; S. 488, 33.

pluccian

(v.)
Grammar
pluccian, ploccan ; p. ode
Entry preview:

Ða ðe ðæra treówa bógas heówon ... sind ða láreówas on Godes cyrcan, ðe plucciaþ ða cwydas ðæra apostola, Homl. Th. i. 212, 35. His leorning-cnihtas ða eár pluccedon ( uellebant ), Lk. Skt. 6, 1.

Linked entry: plyccan

searu-þanc

(n.)
Grammar
searu-þanc, es; m.
Entry preview:

Kmbl. 2511; An. 1257, a cunning (in a good sense) thought, skilful device Þurh sefan snyttro, searoþonca hord, Past. pref.; Swt. 9, 10. Saga sóðcwidum, searoþoncum, gleáwwordum wísfæst, hwæt ðis gewǽdu sý, Exon. Th. 418, 3; Rä. 36, 13.

ge-biddan

(v.)
Grammar
ge-biddan, p. -bæd, pl. -bǽdon; pp. -beden; often followed by a reflexive dative [ge-, biddan to ask, pray]

To praypray toworshipadoreōrāreadōrārecŏlĕre

Entry preview:

To pray, pray to, worship, adore; ōrāre, adōrāre, cŏlĕre Uton gebiddan us let us pray, Homl. Blick. 139, 30. Ðonne we us gebiddaþ when we pray. Bt. 41, 2; Fox 246, 21. Ðonne gé eów gebiddon cum ōrātis, Mt. Bos. 6, 5.

Linked entries: ge-beden ge-bitt

ge-dál

(n.)
Grammar
ge-dál, es; n.

A divisionseparationpartingdistributiondīvīsiosepărātiodīvortiumdistrĭbūtio

Entry preview:

Ðú ondrǽtst ðé on ðam gedále thou fearest to distribute, Homl. Th. ii. 104, 25. Se todǽlde sǽ reáde on gedál qui dīvīsit măre rubrum in dīvīsiōnes, Ps. Spl. 135, 13

sweng

(n.)
Grammar
sweng, es; m.
Entry preview:

hond swenge ne ofteáh, Beo. Th. 3045; B. 1520. Him for swenge swát ǽdrum sprong, 5924; B. 2966: 5365; B. 2686. Ic mé gúðbordes sweng gebearh, Cd. Th. 163, 5; Gen. 2693.

Linked entry: swinge

ufan

(adv.)
Grammar
ufan, (-en(n)e); adv.

from abovedownfrom abovefrom heavenabove

Entry preview:

Clypigende ufenne, Homl. Skt. i. 9, 25. from above, from heaven : -- Ic eom ufane ego de supernis sum, Jn. Skt. 8, 23. Óð gé sýn ufene ( ex alto ) gescrýdde, Lk.

waru

(n.)
Grammar
waru, e (but the declension seems partly u-stem) ; f.
Entry preview:

Hí wurpon heora waru oforbord they cast forth the wares that were in the ship into the sea (Jonah I, 5), Homl. Th. i. 246, 2.

wiþ-æftan

(prep.; adv.)
Grammar
wiþ-æftan, prep. adv.

Behind.

Entry preview:

Heó hym tó geneálǽhte wyðæftan hym, Homl. Ass. 182, 48. Hí cómon tó Wiht, and námon ðǽr ðæt him ǽr wiðæftan wæs (what had been left behind them), Chr. 1052; Erl. 183, 25.

Linked entry: æftan

ymb-gyrdan

(v.)
Grammar
ymb-gyrdan, p. de.
Entry preview:

Homl. Th. ii. 564, 25. to serve as a girdle Ymbgyrde hine gyrdilse sóðfæstnises circumcinxit eam zona justitiae, Rtl. 79, 5. to surround, encompass, enclose Ymbgyrdeþ ambit, Wrt. Voc. ii. 9, 61. Mid ðyssum gemǽrum hi synd útan ymbgyrde, Cod. Dip.

Linked entry: embe-gyrdan

ge-lǽred

Entry preview:

Hond bið gelǽred, wís and gewealden . . . sele ásettan, Crä. 45. Ofer geléredne super eruditum (semita vitae ), Kent. Gl. 534. learned, erudite Uncúð hú longe swǽ gelǽrede biscepas sién, Past. 9, 4.

mere

Entry preview:

Add Hé hám cymeð . . . nefne him holm gestýreð, mere hafað mundum, Gn. Ex. 107. add: a natural pool Æt Finchámstede án mere blód weóll, Chr. 1098; P. 234, 22. Hí þá hálgan geléddon tó ánum brádum mere. . . se mere wæs mid forste oferþeaht, Hml.

weax

(n.)
Grammar
weax, es; n.

Wax

Entry preview:

Homl. 129, 1. Ða fótlástas wǽron swutole, swá hié on wexe wǽron áðýde, 205, 1. God hét wǽpen wera wexe gelícost fomeltan, Andr. Kmbl. 2292; An. 1147. Mon ðaet weax ágæfe tó cirican. Cod. Dip. Kmbl. i. 293, 20.

Linked entries: wex wexen wæx

gylden

(adj.)
Grammar
gylden, gilden; adj.

Goldenaureus

Entry preview:

On sumum gyldenum wecge to a golden wedge, Homl. Th. i. 60, 29. Under gyldenum beáge under a golden crown, Beo. Th. 2330; B. 1163. To ðam gyldnan gylde to the idol of gold, Cd. 182; Th. 228, 18; Dan. 204. Hring gyldenne a golden ring, Beo.

Linked entries: gilden ge-gyld gelden

hǽmed

(n.)
Grammar
hǽmed, es; n.

A lying with, sexual intercourse, marriagecoitus

Entry preview:

A lying with, sexual intercourse, marriage; coitus Ða ðe rihtlíce healdaþ hyra ǽwe and for bearnes gestreóne hǽmed begáþ those who rightly observe their marriage and for procreation of children have carnal intercourse, Homl. Th, i. 148, 22.

Linked entry: dreám