wín-fæt
Entry preview:
Wínfæt enophorum, Wrt. Voc. i. 25, 5 : apotheca, ii. 100, 54: 6, 6
wín-geard
Entry preview:
a vineyard, a place where vines grow, the vines growing in such a place; vinea Hé út eode áhýrian wyrhtan on his wíngeard (-eard, v. l.) . . . Hé ásende hig on hys wíngeard (-eard, v. l. ) . . . Ðá sǽde se wíngeardes (ðære wíngearde, Lind.) hlaford Mt
Linked entries: wín-eard wíngeard-bóh
wín-gedrinc
Entry preview:
Wine-drinking, wine Hié wlenco onwód and wíngedrync, Cd. Th. 155, 28; Gen. 2579. Of ungemete ǽlces þinges, wiste and wǽda, wíngedrinces, Met. 25, 39. Wíngedrince nectare Wrt. Voc. ii. 61, 32. Hié tó ðam symle sittan eodon, wlance tó wíngedrince, Judth
wín-hús
Entry preview:
A wine-house Wínhús apotheca Wrt. Voc. i. 58, 18. Wínhúsum apothecis Hpt. Gl. 468, 40. Ne mót mid rihte nán preóst drincan æt wínhúsum ealles tó gelóme, L. Ælfc. P. 49; Th. ii. 386, 8. [Icel. vín-hús.] Cf. wín-ærn
wín-leáf
Entry preview:
A vine-leaf Wínleáf pampinus Engl. Stud. xi. 66, 73
winn-dæg
Entry preview:
A day of labour or of struggle Fela sceal gebídan leófes and láþes se ðe longe hér on ðyssum windagum worulde brúceþ, Beo. Th. 2128 ; B. 1062
Linked entry: win-dæg
wín-sester
Entry preview:
A wine-can Wínsester cantarus Wrt. Voc. i. 24, 37
Linked entry: sester
wín-tæppere
Entry preview:
A wine-seller, tavern-keeper Wíntæpperum cauponibus Hpt. Gl. 468, 42
Linked entry: tæppere
winter
Entry preview:
-stem declension). a season of the year, winter Feówer tída syndon getealde on ánum geáre, ðæt synd uer, aestas, autumnus, hiems. . . Hiems is winter, Lchdm. iii. 250, 12. On ðone .vii. dæg ðæs mónðes ( November ) bið wintres fruma ; se winter hafaþ
Linked entries: ǽ-wintre-cyning -wintre
worms-gemang
A mixture
Entry preview:
A mixture in which there is corrupt matter Wið ðæt man blód and worsmgemang (worsm gemang ?) hrǽce. Lchdm. i. 250, 7
worþ
a close ⬩ an enclosed place ⬩ an enclosed homestead ⬩ a habitation with surrounding land ⬩ land ⬩ a place enclosed by buildings ⬩ a court ⬩ hall ⬩ a place ⬩ street
Entry preview:
a close (?), an enclosed place (?) Út on rigewyrðe (the rye-close ?) westeweardne, Cod. Dip. Kmbl. iii. 437, 35. Uppan rigeweorðe on ða ealdan díc; of ðære die út on rigewurðe heal, v. 377, 21. On lindwyrðe, iii. 375, 6. an enclosed homestead, a habitation
worþig
enclosed homestead ⬩ a place surrounded by buildings ⬩ place ⬩ street ⬩ platea
Entry preview:
this word, which remains in proper names in the form -worthy, has much the same meaning as worf (q. v.), and seems sometimes to exchange with it (cf. In Beniguurthia, Cod. Dip. Kmbl. i. 70, 27, with : In loco qui dicitur Benninguuyrð, ii. 152, 19). In
wíþig
A withy ⬩ willow
Entry preview:
A withy, willow Ðes wíþig salix, Ælfc. Gr. 9, 63; Zup. 70, 10: Lchdm. ii. 86, 6: Wrt. Voc. i. 33, 53. Wíðig, 80, 28. Wíþies rinde, Lchdm. ii. 150, 2. On ðone háran wíðig . . .; of ðam wíþige, Cod. Dip. Kmbl. iii. 457, 8, 10: 313, 27: 399, 21: 400, 2.
Linked entry: wíþing
wíþig-bed
A bed of willows ⬩ an osier-bed
Entry preview:
A bed of willows, an osier-bed On ðæt wíðigbed, Cod. Dip. Kmbl. iii. 437, 21
winter-gegang
Entry preview:
What happens as the years pass Winter*-*gegonge fato (cf. wyrde oððe gegonges fati, 33, 65), Wrt. Voc. ii. 37, 9
Linked entry: ge-gang
winter-getæl
Entry preview:
A number of years Ða ágán wæs winter*-*geteles (-tæl-, v. l. ) seofon and twéntig, Chr. 973; Erl. 124, 22
winter-geweorp
Entry preview:
A winter-cast, storm of snow or hail, tempest Nis ðǽr ne wintergeweorp ne wedra gebregd non ibi tempestas, nec vis furit horrida venti, Exon. Th. 201, 16; Ph. 57. Snáw eorðan band wintergeweorpum, weder cóledon heardum hægelscúrum, Andr. Kmbl. 2513;
Linked entry: ge-weorp
winter-rím
Entry preview:
A number of years Heora winterrím anni eorum, Ps. Th. 89, 5
winter-scúr
Entry preview:
A winter shower Ne mæg ðǽr wearm weder ne winterscúr wihte gewyrdan, Exon. Th. 198, 31; Ph. 18
winter-set
Entry preview:
A place to stop in for the winter; in pl. winter-quarters Se here . . . ðǽr wintersetu (-sætu, v. l. ) námon, Chr. 886; Th. i. 156, cols. 2, 3