méle
A cup ⬩ bowl ⬩ basin
Entry preview:
Dó méle fulne buteran on, L. M. 1, 36; Lchdm, ii. 86, 17. [Halliw. Dict. meles and payles.]
armélu
Field or wild rue
Entry preview:
Field or wild rue, which is called Mōly [ = μώλυ] in Cappadocia and Galatia, and by some Harmāla; hence the botanical name = pēgănum harmāla, Lin. vol. ii. p. 327, = πήγăνον άγριον wild rue Armélu wyl on buteran to sealfe boil wild rue in butter to a
ge-siltan
Entry preview:
Nim þreó snǽda buteran, gemenge wið hwǽten mela, and gesylte, 152, 18. Netle gesoden on wætre and geselt 228, 3. Sié gesæle sallietur, Mk. L. 9, 49. Gesælted bið salietur, Mt. L. 5, 13
sopa
A sup, draught ⬩ a sup, mouthful
Entry preview:
Súpe cú buteran .viii. morgnas .iii. sopan 294, 1. [ Þer (in hell) is o wateres flod . . . a þusen saulen beoþ bi sore ofþurst . . . ne moten heo biden neuer o sope Misc. 152, 169. Þyse renkeȝ schul neuer suppe on sope of my seve Allit.
Linked entry: súpe
þung
A poisonous plant ⬩ (vegetable) poison ⬩ aconitum ⬩ eleborus ⬩ mandragina ⬩ toxa
Entry preview:
Gif mon þung ete, áþege buteran and drince; se þung gewít on ða buteran. Eft wiþ ðon, ásleá him mon fela scearpena on ðam scancan, ðonne gewít út ðæt áttor þurh ða scearpan, Lchdm. ii. 154, 1-4. Sealf wiþ ðam miclan líce ... þung..., 78, 25.
sýring
Butter-milk
Entry preview:
Cýswyrhtan gebyreþ ðæt heó of wring-hwæge buteran macige tó hláfordes beóde, and hæbbe ða sýringe ealle búton ðæs hyrdes dǽle, 16; Th. i. 438, 33
willan
to boil ⬩ to torment, agitate, with violent feelings
Entry preview:
Wel on buteran, ii. 22, 25. Wæl, i. 374, 8.
Linked entry: a-wyllan
beðing
Entry preview:
Genim wád, wyl on meolce. on buteran is betere, and wyrc beþinge, Lch. ii. 36, 24; 200, 3. pá ǽrgenemnedan beþunga, 210, 6. Hwí ne bidst þú þé be-þunga and plaster lifes lǽcedðmes cur tibi non oras placidae fomenta medelae ? Dóm. L. 80. Add:
gearwe
YARROW ⬩ millefŏlium ⬩ achillæa millefŏlium
Entry preview:
Wylle gearwan on buteran boil yarrow in butter, L. M. 1, 60; Lchdm. ii. 130, 22; 2, 56; Lchm. ii. 276, 19 : 3, 30; Lchdm. ii. 324, 25. Wyl onmeolcum ða reádan gearwan boil in milk the red yarrow, L. M. 3, 65; Lchm. ii. 354, 9
fléte
What floats on the surface ⬩ Cream ⬩ skimming ⬩ curds ⬩ flos lactis ⬩ lactis crĕmor exemptus ⬩ coagŭlum
Entry preview:
What floats on the surface, hence, — Cream, skimming, curds; flos lactis, lactis crĕmor exemptus, coagŭlum Genim cúmeoluc bútan wætere, lǽt weorþan to flétum, geþwer to buteran take cow's milk without water, let it become cream, churn it to butter, L
ysope
Entry preview:
Wyll ysopon in buteran, iii. 22, 23: Ps. C. 73. Genim ysopo, Lchdm. i. 374, 18: 378, 21
ge-þweran
To stir ⬩ beat or mix together ⬩ to churn ⬩ make thick [as butter from cream] ⬩ poetically ⬩ to forge ⬩ cudere
Entry preview:
To stir, beat or mix together, to churn, make thick [as butter from cream], poetically, to forge; cudere Genim cú meoluc bútan wætere lǽt weorþan to flétum geþwer to buteran take cow's milk, without water, let it become cream, churn it to butter, L.
Linked entries: ge-þrofen ge-þuren samod-þyrlíc ge-þruen
rétan
To cheer, gladden, comfort
Entry preview:
Ðæt dolh rét mid ferscre buteran, Lchdm. ii. 354, 5. Wudewan and steópcild hý (eorlas and heretogan) sculon rétan and þearfena helpan, L. I. P. 11; Th. ii. 318, 26. Se hálga ongann wígendra þreát wordum rétan, Andr. Kmbl. 3215; An. 1610.
fersc
fresh ⬩ fresh ⬩ fresh
Entry preview:
Gemeng wið ferscre buteran, ii. 74, 21. Ne ete fersce gós, ne ferscne ǽl, ne fersc swín . . . gif hé hwilc þissa ete, sié ꝥ sealt, 88, 7-10
níten
Entry preview:
Áþwer buteran þe sié gemolcen of ánes bleós nýtne oþþe hinde, Lch. ii. 112, 26. Sé þe hǽme mid nétene (niétene, nýtene, v. ll. ) qui coierit cum jumento, 52, 11. Wið nýten, Ex. 22, 19. Bletsien þec deór and nýten ( wild beasts and cattle ), Az. 145.
ele
Entry preview:
Hí ðicgeð on dám earde ele on heora bigleofum swá swá wé dóð buteran, Hml. Th. ii. 178, 16. Ne genómun oele, Mt. L. R. 25, 3. v. fulluht-, smirwung-ele
EÓWU
EWE, female sheep ⬩ ŏvis fēmĭna
Entry preview:
for domestic purposes: butter and cheese were made from it; for Ælfric teaches the shepherd [sceáp-hyrde] to say, 'On fórewerdne morgen ic drífe sceáp míne to heora lease, and ic agénlǽde híg to heora loca, and melke híg tweówa on dæg, and cýse and buteran
hwón
Little ⬩ few
Entry preview:
Hwón buteran, 8; Lchdm. ii. 54, 3. Hwón buteran and pipores hwón and hwón sealtes, 2, 52; Lchdm. ii. 268, 25-6. Swá hwæt swá hé læs and hwón hæfde geearnunge si quid minus haberet meriti, Bd. 4, 29; S. 608, 1.
Linked entries: æt-hwón ná-teþeshwón hwéne
miltan
To melt ⬩ to digest ⬩ to refine by melting ⬩ To melt ⬩ become liquid
Entry preview:
Mylt buteran, Lchdm. iii. 6, 22. Beó ǽlc calic geworht of myldendum antimbre ( of fusible material ), gilden oððe seolfren, glæsen oððe tinen; ne beó ná hyrnen, ne húru treówen, L. Ælfc.