Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-cneord

(adj.)
Grammar
ge-cneord, adj.

Diligentintentintentussollers

Entry preview:

Diligent, intent; intentus, sollers Wæs he on willsumnesse háligra gebéda gecneord and geornfull ĕrat orātiōnum devōtiōni sollertissĭme intentus, Bd. 4, 28; S. 606, 34

ge-cneord

Entry preview:

ꝥ hé folc Drihtne geornfullíce gestrýnde, and embe þá gestreón swíþe gecneord wǽre, Lch. iii. 434, 10. Búton óðrum trahtbócum ðe hé mid gecneordum andgite deópðancollíce ásmeáde, Hml. Th. i. 436, 19. Á swá hé gecneordra swá bið hé weorðra, Angl. ix. 260

cneord-lǽcan

(v.)
Grammar
cneord-lǽcan, p. -lǽhte; pp. -lǽht

To be diligentstudystudere

Entry preview:

To be diligent, study; studere M. H. 14a

cneord-lǽcan

Entry preview:

For 'M. H. 14 a substitute Seó lár ne mihte þám cneorðlǽcendum cnihte cýðan be his Scyppende, Hml. S. 3, 27

be-cneord

(adj.)

diligent

Entry preview:

diligent On willsumnesse háligra gebeda gecneord (begneorð, v. l.), Bd. 4, 28; Sch. 525, 15. (?)

Linked entries: cneord be-gneorð

cnot-mǽlum

Entry preview:

glosses strictim, Angl. xiii. 35, 201. v. next word

ge-cnos

(n.)
Grammar
ge-cnos, es; n.
Entry preview:

A knocking together, collision Gecnosu conlisiones, Wrt. Voc. ii. 20, 45

Linked entry: -cnos

CNEDAN

(v.)
Grammar
CNEDAN, ic cnede, ðú cnidest, cnist, he cnit, pl. cnedaþ; p. ic, he cnæd, ðú cnǽde, pl. cnǽdon; pp. cneden

To KNEAD,fermentsubigerefermentare

Entry preview:

To KNEAD, ferment; subigere, fermentare Cnede to ðam [MS. ðan] hláfe to knead bread Lchdm. iii. 134, 21. Óþ-ðæt sie cneden donec fermentaretur Lk. Skt. Rush. 13, 21

be-cnáwan

(v.)
Grammar
be-cnáwan, p. -cneów, pl. -cneówon; pp. -cnáwen

To knowcognoscere

Entry preview:

To know; cognoscere, C. R. Ben. 25

on-cnáwan

(v.)
Grammar
on-cnáwan, p. -cneów; pp. -cnáwen

To knownoscere, cognoscere, agnoscereto know, recognise,to identify an object through being acquainted with its characteristics, to distinguishto recognise a factto know, understand, attain to a knowledge ofto know, learn by observation, observe, perceiveto acknowledgemake acknowledgment of a faultto acknowledge a greetingto acknowledge the power of another

Entry preview:

To know; noscere, cognoscere, agnoscere Ic oncnáwe nosco, cognosco, ic ancnáwe agnosco, Ælfc. Gr. 28, 1; Som. 30, 31-32. Tó angitanne and tó oncnáwenne animadverti, Wrt. Voc. ii. 2, 44. Beón oncnáwen conici (cf. 23, 50), 23, 78. to know, recognise, to

CNIHT

(n.)
Grammar
CNIHT, cneoht, cnyht, es; m.

A boyyouthattendantservantKNIGHT:puerjuvenisadolescensservus

Entry preview:

A boy, youth, attendant, servant, KNIGHT: hence the modern knights of a shire are so called because theyserve the shire; puer juvenis, adolescens, servus Sum lytel sweltende cniht a little dying boy Bd. 4, 8; S. 575, 23: Ors. 3, 7; Bos. 58, 43. Tyn wintra

Linked entries: cneoht cnyht

CNÆP

(n.)
Grammar
CNÆP, cnæpp, cnep, es; m.

A topcopknopvertexjugumsupercilium

Entry preview:

A top, cop, knop ; vertex, jugum, supercilium Uppan ðæs muntes cnæp in montis vertice Ex. 19, 20. Híg astigon to ðæs muntes cnæppe ascenderunt in verticem montis Num. 14, 44. Ofer cneppas trans juga Glos. Prudent. Recd. 149, 55. Híg láeddon hine ofer

Linked entry: cnep

cneóeht

(adj.)
Grammar
cneóeht, adj. cneó; [a knee, -eht = -iht, adj. termination, q. v.]

Knotty; geniculatus

Entry preview:

Knotty; geniculatus Sió cneóehte wenwyrt the knotty wenwort L. M. 1, 64; Lchdm. ii. 140, 8

a-wacnian

(v.)
Grammar
a-wacnian, -wæcnian; p. cnede, cenede; pp. cned, cened; v. intrans.

to AWAKENcome to life againreviveevigilareexpergefierireviviscereto arisespringhave one's originsuscitarioririnasci

Entry preview:

to AWAKEN, come to life again, revive; evigilare, expergefieri, reviviscere On dagunge he eft acwicode [awacenede MSS. Ca. O.] diluculo revixit, Bd. 5, 12; S. 627. 13. to arise, spring, have one's origin; suscitari, oriri, nasci Of ðám frumgárum folc

Linked entry: a-wæcnian

-res

(suffix)
Grammar
-res, -resu. v. cneó-, cyn-res, -resu.

Linked entry: -resu

CNÁWAN

(v.)
Grammar
CNÁWAN, ic cnáwe, ðú cnáwest, cnáwst, he cnáweþ, cnǽwþ, pl. cnáwaþ; p. cneów, pl. cneówon; pp. cnáwen

To KNOW; noscere

Entry preview:

To KNOW; noscere Ða byþ cnáwene noscuntur Mone B. 169

cneódan

(v.)
Grammar
cneódan, he cneódeþ; p. cneád, pl. cnudon; pp. cnoden

To givetrĭbuĕrecognominare

Entry preview:

To give; trĭbuĕre, cognominare He naman cneódeþ he gives a name Bd. 2, 20; S. 522, 24

wearrig

(adj.)
Grammar
wearrig, adj.

Callous

Entry preview:

Callous Hé gelóme ðingode for ðæs folces gyltum, bígende his cneówu on gebedum symle, swá ðæt him weóxon wearrige ylas, on olfendes gelícnysse, on his liðegum cneówum, Homl. Th. ii. 298, 26

þeóh-hweorfa

(n.)
Grammar
þeóh-hweorfa, an; m.
Entry preview:

A knee-joint; genuculum (cf. cneów-wyrste geniculi, Wrt. Voc. i. 44, 70). v. preceding word

Linked entry: hweorfa

cnáwan

Entry preview:

(cneów), cnéw (v. oncnéw, Past. 295, 8) Ꝥ wé cnáwan wæg ðínne ut cognoscamus viam tuam, Ps. Spl. 66, 2. Þá beóð cnáwene noscuntur, An. Ox. 76