hwelp
Entry preview:
Gyf þú on foreweardon sumera þigest hwylcne hwelpan þonne gýt ungeseóndne, Lch. i. 368, 26. Gif þú wille ꝥ wíf cild hæbbe, oþþe tife hwelp, ii. 172, 21 : Rä. 1, 16. Huoelpas (welpas, R. ), Mt. L. 15, 27.
æfte-weard
Entry preview:
On æftewyrdne December, and on foreweardan Ianuarie ðám mónþe, Lch. iii. 154, 12. substantive use :-- On æfteweardan ðæs regoles, Hml. S. 3, 150. On æfteweardan ylde heó bið on bedde lange licgende, Lch. iii. 184, 6.
lencten
Spring ⬩ Lent
Entry preview:
Spring, Lent Lencten ver: foreweard lencten vel middewærd lencten ver novum: æfterwærd lencten ver adultum, Ælfc. Gl. 95; Som. 76, 7, 12-14; Wrt. Voc. 53, 21, 26, 27.
Linked entry: lengten
tíma
Entry preview:
</b> add :-- Tó þám forewearde ðæt Eádsige hit hæbbe his lífes tíman, C.D. vi. 190, 15. <b>II b.
midde-weard
Mid-ward ⬩ middle of
Entry preview:
Middewærd lencten vel foreweard lencten ver novum, 53, 26. Middeweard hit mæg bión þrítig míla brád oððe brádre Norway may be thirty miles or more across the middle, Ors. 1, 1; Swt. 18, 31.
feng
a taking ⬩ embrace ⬩ game ⬩ capture ⬩ seizure
Entry preview:
Belocenum fenge contenta sinu, concluso, ii. 135, 4. that which is formed as a clasp Foreweard feng þǽre lippena tógædere rostrum, Wrt. Voc. i. 43, 26. what is taken captive Feng gilǽdde gefeng captivam duxit captivitatem, Rtl. 83, 3
un-sófte
not at ease ⬩ in discomfort ⬩ not gently ⬩ hardly ⬩ severely ⬩ hardly ⬩ with difficulty ⬩ with trouble
Entry preview:
Similar entries v. sófte, II Gif men férlíce wyrde unsófte, Rtl. 114, 24. not gently, hardly, severely Hwǽr mon unsófte getilaþ on forewearde ða ádle in case severe treatment is used in the early stages of the disease, Lchdm. ii. 260, 15.
Linked entry: sófte
ufe-weard
upper ⬩ upper part of ⬩ upper part ⬩ later ⬩ latter part of a time
Entry preview:
Similar entries v. ufera, II On foreweardne sumor and eft on ufeweardne hærfest in the early part of the summer and again in the latter part of autumn, Chr. 913; Th. i. 186, col. 2
Linked entries: ofe-weard ufan-weard uf-weard
hleór
a cheek ⬩ a face
Entry preview:
S. gegrípeð feónd be þám fótum, lǽteð foreweard hleór on strangne stán and stregdað tóðas. Sal. 113
scip
Entry preview:
Foreweard scip prorostris, 68, 48. Scipes botm carina, scipes hláford nauclerus, i. 48, 3-4. Scipes flór fori vel tabulata navium, 63, 40. Lytlum scipe cimbula, ii. 22, 34. Scipe cercilo, 17, 72: 76, 30 (cf. aesc cercilus, 103, 56).
gyrdel
Entry preview:
Ðonne þú gyrdel (-er, MS. ) habban wylle, þonne sete þú þíne handa forewearde wiðneoþan þínne nafolan and stríc tó þenum twám hypum, Tech. ii. 119, 21. Hí cuwon heora girdlas, Ælfc. T. Grn. 21, 9. Add
snǽd
Entry preview:
On timberhricges snád foreweardne, v. 71, 1. On herredsnád, 300, 11. On tattingsnád, C. D. B. i. 295, 28. Wiðútan ðone snǽdhege, C. D. iii. 79, 28
nosu
the nose ⬩ a ness ⬩ a piece of land projecting into water
Entry preview:
Eal ufweard nosu columna; foreweard nosu pirula, 43, 18, 21. Eal nosu columna, ii. 16, 49. Nose grystle internasus vel interfinium, i. 43, 20. Odoratus stænc on ðæra nosa, Homl. Skt. 1, 198. Wið ðæt hwam on nosa (nosan, MS.
Linked entries: nasu nose leþer-hose
strícan
Entry preview:
add: where the hand, finger, &c. is passed over or along a surface Sete þú þíne handa forewearde wiðneoðan þínne nafolan and stríc tó þínum twám hypum, Tech. ii. 119, 22. Stríc þú mid tósprǽddum handum niþer ofer þíne breóst, 25: 126, 22.
for-specan
Entry preview:
Th. i. 238, 15. to lose that which is the subject of a suit Cnut cyng lét ðæt land intó Crístes cyrcean ... tó ðám forewearde ðæt Eádsige hit hæbbe his lífes tíman ... and hé hit ne mæg náðer gifan ne syllan, ne forspecan ne forspillan ( lose it by a
ece
Entry preview:
Ne sceal mon þisne drincan sellan on foreweardne ( in the early stage of ) þone ece and þá ádle, ac ymb fela nihta, 256, 19. Hé mid sáre geswenced bið, mid mislicum ecum, Bl. H. 59, 8. v. bán-, eág-, fót-, síd-, tóþ-, þeóh-ece. Add
irþ-land
Entry preview:
Bí ðǽm eorðlande foreweardum, C. D. iii. 391, 14. Be ðæs hlinces niðerecge oð ðæt hit cymð tó ðǽm yrðlande, 418, 20, 26. Of ðǽie díc wiðnorðan ðaet yrðland, ðonne bí ðam yrðlande, v. 298, I.
finger
Entry preview:
Genim cymenes swá micel swá þú mæge mid þrím fingrum foreweardum geniman, Lch. ii. 180, 20. Æt þám ó ðrum táum healf gelde, eal swá æt þám ingrum ys cwiden, Ll. Th. i. 20, 4. Add
be-hátan
Entry preview:
Þǽra forewearda þe him behá-tene wǽron, Chr. 1093; P. 228, 2. in religious matters, to vow Ðú ne syngast gif ðú sylf ne behátest; ac gif ðú ǽne behátest Gode, hé wyle habban ðæt ðú him behéte, Hex. 50, 3-5. ꝥ hí behéton quod professi sunt, An.
swilc
Entry preview:
</b> of abstract things :-- Ðæt is ðonne suelc mon mid forewearde orde stinge, ðæt mon openlíce on óðerne rǽse mid tǽlinge to rush on another openly with blame is as much as to thrust with the point; ex mucrone quippe percutere est impetu apertae