Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ofer-helian

(v.)

to cover over, conceal

Entry preview:

to cover over, conceal Neahte þeóstru ðú oferhelast detegis Hymn. Surt. 12, 12. Oferhelaþ contegit, 23, 11. Se ceác oferhelede ða oxan, Past. 16, 5; Swt. 105, 4. Gif hwá pytt ádelfe and hine ne oferhelie operuerit Ex. 21, 33. Tó oferhelianne, Glostr.

cwéman

Entry preview:

Add: absolute Ic cwéme blandior, Wrt. Voc. ii. 12, 44. Þéh þe þes middangeard cwéme etiam si mundus blandiretur, Gr. D. 258, 26. with dat. Ic wilnige ðæt ic monnum cuéme and lícige ( placeo ), Past. 147, 19. Ꝥ wé Gode cwémon and deófol týnan, Bl. H.

yfelness

(n.)
Grammar
yfelness, e; f.
Entry preview:

Evil, wickedness, badness Yfelnys malignitas, Ælfc. Gr. 9, 25; Zup. 50, 10. in a moral sense Micel yfelnys ( malitia ) manna wæs ofer eorðan, Gen. 6, 5. Hé ( Antichrist ) neádaþ þurh yfelnysse ðæt men sceolon búgan fram heora Scyppendes geleáfan tó

híg

haymown grass

Entry preview:

hay, mown grass. Hég foenum, Wrt. Voc. i. 289, 45. Græs oððe hig fenum, ii. 35, 30. Swé swé hég (faenum) hreðlíce ádrúgiað. Ps. Srt. Ps. Spl. 36, 2. Híg, Ps. L. 36, 2. Hýg, 101, 5. Ic sceal fyllan binnan oxan mid híg (foeno), Coll. M. 20, l. 'Hé máweþ

Linked entry: hefung

spannan

Entry preview:

add: to harness or yoke oxen to that which has to be drawn Ðá þá him náht ne speów, þá hét hé spannan oxan tó, ac hí ne mihton áwecgan ꝥ mǽden swá, Hml. S. 9, 106. to join in matrimony Span[n]an adjungere (has sponsi ad prolem generis satagunt adjungere

land-seten

(n.)
Grammar
land-seten, e; f.

an estateoccupation of land

Entry preview:

Land in possession or occupation, an estate Ðis his sió landseten æt Stántúne ðe Cénwold hæfde [then follow the boundaries], Cod. Dip. Kmbl. iii. 403, 24. [cf. ii. 143 where it is said 'Æþelwulf suo fideli ministro nomine Cenwold jure hereditario possidendam

Linked entry: feld-seten

ǽren

brazensounding as brass, tinkling(?)

Entry preview:

Add: brazen Ǽren ceác, Past. 105, 2. Ǽrenu elebyt lenticula, Wrt. Voc. ii. 50, 75. Ǽren byt, i. 25, 17. Aeren screop strigillus, ii. 121, 41. Ásleah .iiii. scearpan mid ǽcenan (ǽrenan?) brande, Lch. iii. 52, 2. Ǽrenne bogan arcum aeneum, Ps. Th. 17,

snód

(n.)
Grammar
snód, e; f.

A snood, fillet, head-dress

Entry preview:

A snood, fillet, head-dress Snód cappa Wrt. Voc. ii. 103, 8: 13, 42: capsa (cappa?) 128, 34; cinthium, mitra 131, 10: vitta i. 16, 65: 26, 5. Ðá lǽrde hí sum man, ðæt heó náme ǽnne wernægel of sumes oxan hricge, and becnytte tó ánum hringe mid hire snóde

ECED

(n.)
Grammar
ECED, æced, æcced, es; n. m.

ACID, vinegar acētum

Entry preview:

ACID, vinegar; acētum Ðá stód án fæt full ecedes vas ergo ĕrat pŏsĭtum acēto plēnum. Jn. Bos. 19, 29. Se Hǽlend onféng ðæs ecedes the Saviour received the vinegar, Jn. Bos. 19, 30. Onféng ðe Hǽlend ðæt æced, Jn. Rush. War. 19, 30. Drync ecedes a drink

Linked entries: æcced æced

túnes-mann

(n.)
Grammar
túnes-mann, es; m.
Entry preview:

A man living on a manor (tún, q. v. ) Gif hwilc túnesman ænigne pænig forhæbbe, gilde se landríca ðone pænig and nime ǽnne oxan æt ðam men (cf. L. Edg. i. 4; Th. i. 264, 9: L. Eth. ix. io; Th. i. 342, 25 in which 30 pence is fixed as a fine for not paying

Linked entry: tún-mann

esol

Entry preview:

Eosol asina, Wrt. Voc. i. 287, 50. Se eosol þe Críst on sittan wolde, Bl. H. 71, 29. Ánes esoles cinbán, Sal. K. p. 186, 32. Esules, Mt. R. 18, 6. Hý habbað eoseles eáran auribus asininis, Nar. 36, 6. On eoseles gelícnisse onagro similes, 20. Sittende

ge-twinn

(adj.)
Grammar
ge-twinn, adj.
Entry preview:

twin; geminus, gemellus Getuin gemellus, Wrt. Voc. ii. 98, 11. Getwinre edwiste gemine substantiae, Hy. S. 44, 13. Getwinnum gemina, Hpt. Gl. 407, 5. Getwinre mænifyld gemina, i. dupla-praeditus (gratia ), An. Ox. 1459. Getwinne lǽcedóm gemellam anodiam

sige

(n.)
Grammar
sige, es ; m.
Entry preview:

Victory, triumph. success in war Sige victoria, Wrt. Voc. i. 84, 19. Ic siges mihte eów sille, ðæt gé eów tó gamene feónda áfillaþ, Wulfst. 132, 19. Se cyng áhte siges geweald victory remained with the king, Chr. 1066 ; Erl. 201, 12. Hí mid mycele sige

be-lúcan

(v.)
Grammar
be-lúcan, he -lýcþ; p. -leác, pl. -lucon; pp. -locen; v. trans. [be, lúcan to lock]

To lock upinclosesurroundshutshut upconcludererecludereincluderecircumcludereamplectiobserareclaudere

Entry preview:

To lock up, inclose, surround, shut, shut up; concludere, recludere, includere, circumcludere, amplecti, obserare, claudere Drihten hí beleác Dominus conclusit eos Deut. 32, 30. Gif he ðone oxan belúcan nolde si non recluserit bovem Ex. 21, 29. Ðá hét

ceác

(n.)
Grammar
ceác, es; m. A pitcher, jug, basin, laver; urceus, caucus = καῦκος , luter = λουτήρ
Entry preview:

Ceác urceus, Wrt. Voc. 85, 67: Ælfc. Gl. 26; Som. 60, 80; Wrt. Voc. 25, 20. Calica fyrmþa and ceáca baptismata calicum et urceorum, Mk. Bos. 7, 4, 8. Ðæt he hét ðǽr ǽrene ceácas onhón ut ibi æreos caucos suspendi juberet, Bd. 2, 16; S. 520, 6. Befóran

Linked entries: céc ceác ful

wer-nægel

(n.)
Grammar
wer-nægel, es; m.
Entry preview:

A warnel or wornil. [Bailey's Dictionary gives 'warnel worms, worms on the backs of cattle within the skin'; and in Johnson's Dictionary, ed. Lathnm, is quoted the following: 'In the backs of cows in the summer are maggots generated, which in Essex we

cræt

Entry preview:

Add: pl. gen. crætena, cratwa Craet carcura (=carruca ), Wrt. Voc. ii. 102, 62. Cræt carruca, 13, 20. Ðá stód þǽre sunnan cræt mid feówer horsum of golde ágoten . . . ; on óðre healfe stód ðæs mónan cræt of seolfre ágoten and ðá oxan ðǽrto, Hml. Th.

níten

Entry preview:

Swá swá clǽne néten (nýten, v. l.) eodorcende quasi mundum animal ruminando, Bd. 4, 24; Sch. 486, 15. Be ǽlces nýtenes weorðe gif hí losiað. Hors mon sceal gyldan mid .XXX. sciłł. . . . myran mid .XX. sciłł. . . . oxan mid .XXX. p̃. cú mid .xxnii. p̃.

Róm-pening

(n.)
Grammar
Róm-pening, es; m. A penny paid to Rome. v. Róm-feoh
Entry preview:

Sig ǽlc Rómpenig ágifen be Petres mæssedæge ǽiþer ge uppon lande ge on ǽlcan porte, Shrn. 208, 32. Rómpenegas (cf. seó ǽlc heorþpenig ágifen be Petres mæssedæg, 116, 4), Wulfst 113, 11. Wé willaþ ðæt ǽlc Rómpænig beó gelǽst be Petres mæssan tó ðam bisceopstóle

Linked entry: Róm-feoh

un-tígan

(v.)
Grammar
un-tígan, p. de

To untieunbindloose

Entry preview:

To untie, unbind, loose Ic unbinde oððe untíge soluo, Ælfc. Gr. 28; Zup. 177, 7. Ne untígð ( soluit ) eówer ǽlc on restedæge his oxan oððe assan fram ðære binne? Lk. Skt. 13, 15. Gyt gemétaþ assan folan getíged ... untígaþ hyne. Gif inc hwá áhsaþ hwí