sand
A messenger, envoy
Entry preview:
A messenger, envoy Ðá wæs Lýfing ƀ mid ðám kincge . . . Ðá com Xp̃es cyrc̃ sand tó ðám ƀ and hé forð (fór ?) ðá tó ðám kincge bishop Lyfing was then with the king. . . Then came a messenger (or message? ) from Christchurch to the bishop, and he (the
wár
Entry preview:
ware) Waar, uaar, uár alga, Txts. 39, 120. Wár. Wrt. Voc. ii. 6, 46: i. 285, 12. sand, strand. Cf. sondhyllas alga, Txts. 39, 125 Streámas weorpaþ on stealc hleoþa stáne and sande, wáre ( or under I ?) and wǽge, Exon. Th. 382, 8; Rä. 3, 8. Wára sablonum
leó
A lion ⬩ lioness
Entry preview:
A lion, lioness Leó leo, Wrt. Voc. 77, 78. Leó leo, leena, Wrt. Voc. ii. 53, 47, 49. Ðæt nǽfre míne fýnd ne grípen míne sáwle swá swá leó nequando rapiat ut leo animam meam, Ps. Th. 7, 2: 21, 11. Ðá ongan seó leó fægnian ... Seó leó mid hire earmum scræf
wandrian
Entry preview:
Wandrigende pucan uagantes demonas, Germ. 388, 37. figurative, to leave one's proper work Ðonne gǽð Dine út sceáwian ða elðiódigan wíf, ðonne hwelces monnes mód forlǽt his ǽgne tilunga, and sorgaþ ymb óðerra monna wísan, ðe him náuht tó ne limpð, and
wríd
A shoot ⬩ stalk ⬩ plant ⬩ bush
Entry preview:
A shoot, stalk, plant, bush Uurýd culmus, Txts. 52, 252. Genim æscþrote ǽnne wríd, Lchdm. i. 216, 11. Genim ðysse wyrte wríd, 224, 1. Bedelf ǽnne wríd cileþenigin moran, iii. 38, 9
Linked entry: hæsel-wrid
wiþ-sacan
To deny ⬩ refuse ⬩ reject ⬩ to say no ⬩ to refuse permission ⬩ refuse ⬩ reject ⬩ decline ⬩ to deny ⬩ reject ⬩ refuse assent ⬩ to renounce ⬩ reject ⬩ give up ⬩ refuse ⬩ withhold ⬩ not to give ⬩ to declare hostility
Entry preview:
To deny, refuse, reject Ic wiþsace recuso, Ælfc. Gr. 28, 6; Zup. 178, 13. Sume (adverbs) syndan abnegativa, ðæt synd wiðsacendlíce, mid ðám wé wiðsacaþ, 38; Zup. 226, 4. Wé wiðsacaþ diffitemur, Wrt. Voc. ii. 28, 21. Ic ne wiþsóc non abnui, 60, 32. Wiðsóc
stregdan
Entry preview:
To strew, spread, scatter, sprinkle. to strew something Se ðe ne somnigas streigdæs que non congregat, spargit. Mt. Kmbl. 12, 30. Geswerc swé swé eascan strigdeþ (spargit), Ps. Surt. 147, 16. Monige ðæt wæter on ádlige men strédaþ. Bd. 3, 2; S. 524,