sláw
Entry preview:
Slow, inert, sluggish, slothful, torpid Sleac vel sláw pigrus vel lentus, Wrt. Voc. i. 16, 48. Sláw reses vel deses vel piger, 49, 30. Se ðe wǽre full sláw, weorðe se unsláw, Wulfst. 72, 14. Ðone sǽnan ðe biþ tó sláw ðú scealt hátan assa má ðonne man
á-slápan
Entry preview:
Þá eáran áslápad. Verc. Först. 91, 6
a-slápan
To be sleepy ⬩ begin to sleep ⬩ fall asleep ⬩ dormitare
Entry preview:
To be sleepy, begin to sleep, fall asleep; dormitare Min sáwl aslép dormitavit anima mea, Ps. Th. 118, 28
slá
Entry preview:
Slág bellicum, Txts. 45, 289. Genim onwǽre sláh ðæt seáw . . . gif sió sláh biþ gréne, Lchdm. ii. 32, 18 - 20. Gewring tósomne swilce sié án sláh, 54, 6. Slán moros. Wrt.
un-sláw
Not slow ⬩ not sluggish ⬩ active ⬩ ready ⬩ quick
Entry preview:
Not slow, not sluggish, active, ready, quick Unslǽw impiger vel praepes, Wrt. Voc. i. 49, 34. Unsleáw inpiger, 74, 34. Hé hine sylfne getengde in Godes þeówdóm æscróf, unsláw, Elen. Kmbl. 403; El. 202. Se ðe wǽre full sláw, weorðe se unsláw tó cyrican
slá
Entry preview:
Gyf þé slána lyste, þonne sete þú þínne winstran þúman on þínes litlan fingres lið and pýt mid þínum scytefingre in þíne wynstran hand on þornes getácnunge þe hí on weaxað, Tech. ii. 124, 24. Add
dolh-slege
a wounding blow
Entry preview:
a wounding blow
frum-slǽp
First sleep ⬩ prīmus somnus
Entry preview:
First sleep; prīmus somnus On frumslǽpe in the first sleep, Ors. 2, 8; Bos. 51, 9: Cd. 177; Th. 222, 22; Dan. 108
niht-slǽp
Sleep during the night
Entry preview:
Sleep during the night Ðæt ilce geþanc ðe heom amang ðam nihtslǽpe wæs on heora heortan, eall ðá hí áwac. Odon hí ðæt sylfe geþohton, Homl. Skt. 23, 442
be-slagen
slain, taken away
Entry preview:
slain, taken away, Chr. 937; Th. 204, 28, col. 1; Similar entries pp. of be-sleán
slǽp-bǽre
Entry preview:
Somniferous, soporific Hys gecynde is swíðe hát and slǽpbǽre, Lchdm. i. 284, 22
slǽp-leás
Entry preview:
Sleepless Slǽpleás insomne, Germ. 399, 263
sweord-slege
Entry preview:
A sword-stroke, stroke with a sword:?-Hyre sáwl wearð álǽded of líce þurh sweordslege, Exon. Th. 282, 30; Jul. 671
un-slæc
Not slack ⬩ not lazy ⬩ strenuous ⬩ active ⬩ diligent
Entry preview:
Not slack, not lazy, strenuous, active, diligent Unsleac inpiger, Wrt. Voc. ii. 47, 30: 93, 15: Kent. Gl. 140
mynet-slege
Entry preview:
Striking of coin, minting, coining Wæs þæs feós ofergewrit ðæs ylcan mynetsleges þe man ꝥ feoh on slóh sóna þæs forman geáres þá Decius féng tó ríce, Hml. S. 23, 475. v. frum*-*mynetslege
Linked entry: slege
wiþig-slæd
Entry preview:
a willow-slade Úp oð wðíigslæd; of wýþigslade, C. D. B. iii. 667, 32