tellan
Entry preview:
I. 21; Th. ii. 416, 18. His niéhstena gód hé sceal tellan him selfum he is to reckon as an item in the account of his own prosperity that of his neighbour; sua commoda propinquorum bona deputare debet, Past. 13; Swt. 79, 1.
BEORCAN
to make a sharp explosive sound ⬩ latratum vel sonum edere ⬩ to BARK ⬩ latrare
Entry preview:
C. 23; Th. ii. 350, 34. Ic hwílum beorce swá húnd I sometimes bark as a dog Exon. 106 b; Th. 406, 16; Rä. 25, 2. Húndbyrcþ canis latrat, Ælfc. Gr. 22; Som. 24, 8.
Linked entry: borcian
for-seón
To overlook ⬩ despise ⬩ contemn ⬩ scorn ⬩ be ashamed of ⬩ neglect ⬩ reject ⬩ renounce ⬩ despĭcĕre ⬩ temnĕre ⬩ contemnĕre ⬩ spernĕre ⬩ erŭbescĕre ⬩ neglĭgĕre ⬩ posthăbēre ⬩ rejĭcĕre
Entry preview:
Ic forseó temno, Ælfc. Gr. 28, 4; Som. 31, 17. Ic fracuþe forseó feóndas míne ĕgo vĭdēbo inĭmīcos meos. Ps. Th. 117, 7. Ic forseó posthăbeo, Ælfc. Gr. 47; Som. 48, 31. Ðú forsihst [-sixst.
Linked entry: for-sión
ende-byrdnes
a row ⬩ series ⬩ a rank ⬩ grade ⬩ degree ⬩ rank ⬩ position ⬩ degree ⬩ an order ⬩ order ⬩ order ⬩ order ⬩ method ⬩ regulation ⬩ ordering ⬩ an injunction ⬩ ordinance
Entry preview:
Th. i. 588, 29. Mid gelimplicre endebyrdnesse, Bl. H. 207, 33. Þá gefadunge þe snotorlíce geset is be incúþra þinga endebyrdnysse the disposition which is prudently appointed concerning procedure in the case of strange matters, Lch. iii. 440, 26.
ge-swefian
To cause to sleep ⬩ cast asleep ⬩ lull ⬩ appease ⬩ sōpīre ⬩ sŏpōrāre
Entry preview:
Drihten on róde mid deáþe wæs geswefod the Lord was put to sleep by death on the cross, ii. 260, 18: i. 496, 12: Boutr. Scrd. 19, 37. Ic eom geswefod sŏpōrātus sum, Ps. Lamb. 3, 6
Linked entry: swefian
-swát
Entry preview:
sweaty, sweating Ðara breósta biþ deáwig wǽtung, swá swá sié geswát, Lchdm. ii. 258, 18. Gebeþe ða hamma mid ðam stánbaðe; ðonne hié sién geswáte, ðonne recce hé ða bán, 68, 6
BÚGAN
To BOW or bow down oneself, bend, swerve, give way, submit, yield, turn, turn away, flee ⬩ se flectere vel inclinare, curvare, declinare, desistere, cedere, vertere, divertere, fugere
Entry preview:
Th. ii. 18, 29: Rood Kmbl. 71; Kr. 36: Num. 25, 2. Ne eom ic wyrðe ðæt ic his sceóna þwanga búgende uncnytte, Mk. Bos. l, 7; I knelinge am not worthi for to undo the thwong of his schoon, Wyc.
món
plenilunium
Entry preview:
Voc. ii. 67, 42. [Cf. O. H. Ger. -máni in niu-máni neomenia; uol-máni plenilunium; unter-máni interlunium, Grff. 2, 795.]
eom
I am, thou art, he is ⬩ sum, es, est
Entry preview:
sí, sý, [sig, sige, síe, sýe, seó, sió] if I, if thou, if he be; sim, sis, sit; pl. sín, sýn [síe, sien, seón] if we, if ye, if they be; sīmus, sītis, sint Ic eom, sum, is edwistlíc word and gebýraþ to Gode ánum synder-líce, forðanðe God is ǽfre unbegunnen
gierende
Entry preview:
taxauerat
æt-wesan
To be present ⬩ adesse
Entry preview:
To be present; adesse Wilferþ ætwæs, eác swylce ætwǽron úre brúðru Wilfrid adfuit, adfuerunt et fratres nostri, Bd. 4, 5; S. 572, 12
bi-wærlan
To pass by ⬩ præterire
Entry preview:
To pass by; præterire, Lk. Lind. War. 10, 31: 11, 42: Lk. Rush. War. 11, 42
Linked entry: wærlan
heáfod-gewǽde
Entry preview:
Isaiah iii. 18, sqq. ), Wlfst. 46, 1. Add
gehæg-holt
Entry preview:
a copse where there is pasture(?) Ðis synt ðá denbǽra ðe tó ðissum londe belimpað . . . gehægholt, C. D. ii. 195, 16
geópan
To take up, take to oneself, receive ⬩ accĭpĕre
Entry preview:
To take up, take to oneself, receive; accĭpĕre Óþ-ðæt ic spǽte eal-felo áttor, ðæt ic ǽr geáp until I spit the very baleful venom which I took up before, Exon. 106 b; Th. 405, 29; Rä. 24, 9
grafan
Entry preview:
to dig, delve, dig up; fodere, effodere Ic be grunde græfe I dig along the ground, Exon. 106 a; Th. 403, 3: Rä. 22, 2.
earglíce
Entry preview:
L. 30, 54. v. arhlíce in Dict
Linked entry: earhlíce
heáp
a band ⬩ company ⬩ the clergy ⬩ a choir ⬩ an army ⬩ a host ⬩ a troop ⬩ company ⬩ a crew ⬩ a collection ⬩ in company ⬩ together
Entry preview:
Þá ylcan heápas þára fýra idem globi ignium, 619, 5. a raised mass of material In heáp bið gesamnod conprehendatur, Wrt. Voc: ii. 58, 56. On heáp in cumulum (turgescens pontus in cumulum creverit, Ald. 34, 26), An. Ox. 7, 163.
ge-slǽpan
to sleep
Entry preview:
to sleep He geslépde dormiebat, Mt. Kmbl. Lind. 8, 24. Geslépedon alle and geslépdon dormitaverunt omnes et dormierunt, 25, 5
disme
Entry preview:
M.H. Ger. tiseme, tesim: M.L. Ger. desem, dessem musk. v. Angl. 30, 123: 32, 515