sceanc-forod
Broken-legged
Entry preview:
MSS.) wæs, Past. 17, 9 ; Swt. 123, 9. Scancforedum men, Lchdm. ii. 66, 21
Linked entry: forod
hálgawaras
Holy people, saints
Entry preview:
Hálgawæra, Mt. Kmbl. Lind. 27, 52
ofer-sceatt
Money in excess (of a loan), interest
Entry preview:
Money in excess (of a loan), interest Ic onfénge ðæt ðe mín is mid ofersceatta cum usura Mt. Kmbl. Rush. 25, 27
hlæd-disc
A dish on which many things are heaped up [?]; ⬩ satura [MS. satira]
Entry preview:
; satura [MS. satira], Ælfc. Gl. 30; Som. 61, 69; Wrt. Voc. 26, 66
tintreg-líc
Tormenting ⬩ torturing, ⬩ of hell
Entry preview:
Tormenting, torturing, of hell Be fyrhto ðæs tintreglícan (tintreganlíces, MS. B.) wítes de horrore poenae gehennalis, Bd. 4, 24; S. 598, 16
meaht
- Ps, Th. 70, 18
Might ⬩ power ⬩ virtue ⬩ ability ⬩ an exercise of power ⬩ mighty work
Entry preview:
Seó godcunde meht, Blickl. Homl. 19, 20. Gif hǽto oððe meht ne wyrne lǽt him blód if heat, or his ability to bear it do not forbid, let him blood, L. M. 2, 42; Lchdm. ii. 254, 4. Miht is Drihtnes potestas Dei est, Ps. Th. 61, 12. Meahte opis, Wrt.
Linked entries: mæht miht un-gemeaht
holm
A mound, ⬩ hill, ⬩ rising ground ⬩ wave, ⬩ ocean, ⬩ water, ⬩ sea ⬩ land rising from the water, ⬩ an island in a river
Entry preview:
Met. Fox 11, 69; Met. 11, 30. Holma geþring, Beo. Th. 4271; B. 2132. Holma gelagu, Exon. 82 a; Th. 309, 28; Seef. 64.
stund
Entry preview:
Mé strange stundum ongunnon irruerunt in me fortes, Ps. Th. 58, 3: 93, 6. Ic stefne tó ðé stundum ( earnestly ) cleopige, 85, 5: 97, 8
be-fæstan
to fix, ⬩ to place in security ⬩ to fix in the mind ⬩ implant ⬩ to fix by promise or agreement ⬩ to pledge ⬩ to commit ⬩ to commit to a person's charge ⬩ to commit to a place ⬩ to set ⬩ betake to an occupation ⬩ to commend ⬩ recommend, ⬩ to make acceptable ⬩ to trust
Entry preview:
Tó befæstenne committenda, 23, 76. to commit to a person's charge Hym ic mé befæste, Shrn. 189, 33. An þíne handa ic befæste (commendo) míne sáwle, Ps. Th. 30, 5. Þás sceáp þú mé befæsttest, Bl. H. 191, 25.
ENDE
END ⬩ fīnis, termĭnus
Entry preview:
Ðæt hí ðæs gewinnes sumne ende gedyden that they would make an end of the war, Ors. 2, 2 ; Bos. 41, 1. Ðú eart eallra þinga fruma and ende thou art the beginning and end of all things, Bt. Met. Fox 20, 549; Met. 20, 275 : Andr. Kmbl. 1112; An. 556.
Linked entry: eonde
higian
To hie ⬩ hasten ⬩ strive
Entry preview:
Met. Fox 13, 130; Met. 13, 65. Gehiéren ða reáferas ða ðe higiaþ wið ðæs ðæt hie willaþ óðre men bereánan hwæt be him gecweden is cum aliena rapere intendunt, audiant, quad scriptum est, Past. 44, 8; Swt. 329, 16.
ágnian
Entry preview:
Mt. L. 25, 34.
a-lǽtan
To let go ⬩ lay down ⬩ leave ⬩ give up ⬩ lose ⬩ renounce ⬩ resign ⬩ remit ⬩ pardon ⬩ deliver ⬩ sinere ⬩ abjicere ⬩ deponere ⬩ relinquere ⬩ remittere ⬩ condonare ⬩ relaxare ⬩ liberare
Entry preview:
Swá sceal ǽghwylc mon lǽn-dagas alǽtan so must every man leave these loan- [lent or transitory] days, Beo. Th. 5175; B. 2591. Ðæt ic mǽge mín líf alǽtan that I may resign my life, 5494; B. 2750: Exon, 72b; Th. 271, 16; Jul. 483.
líðan
To go ⬩ sail
Entry preview:
Dóhtor mín eácen up liden my daughter, great and grown up[?], Exon. l09 a; Th. 416, 13; Rä. 34, 11
LÚTAN
To lout ⬩ bow ⬩ stoop
Entry preview:
Hé leát forþ ðæt him man áslóh ðæt heáfod of he bent forward so that his head was struck off, Ors. 6, 34; Bos. 130, 16. Hé leát forþ tó ðæm men ðe hine sleán mynte, Blickl. Homl. 223, 7.
Linked entry: ge-loten dæg oððe ofernón
niþer
Down ⬩ beneath ⬩ below
Entry preview:
Mar. 52. Ðonne heó nyðer byþ ástigen, Anglia viii. 319, 19. Ðæt hí hine nyþer bescufon ut praecipitarint eum, Lk. Skt. 4, 29. Se ðe nyþer com of heofonum qui descendit de caelo, Jn. Skt. 3, 13. Ðú niþer færst ( descendes ) óþ helle, Mt.
Linked entry: nieþer
ge-wanian
to lessen ⬩ diminish ⬩ to be wanting
Entry preview:
MS. Ne gé nán þing ne gewanion ye shall not diminish ought, Ex. 5, 8. Gewonige, Cod. Dipl. Kmbl. ii. 100, 27. Is mín flet-werod gewanod my band of retainers is lessened, Beo. Th, 958; B. 477: Cd. 24; Th. 31, 6; Gen. 481: Gen. 8, 1.
ge-blandan
- Wrt. Voc. ii. 94, 16,
- An. 33.
Entry preview:
Hié him sealdon áttor drincan þæt mid lybcræfte wæs geblanden, Bl. H. 229, 12. Eów wæs ád inǽled áttre geblouden, Gú. 640. to make turbid, disturb, trouble : — Scír bið gedréfed burna geblonden, Met. 5, 19 : An. 424: Rä. 4, 22.
up-áhafenness
Uplifting ⬩ elevation ⬩ exaltation ⬩ exultation ⬩ arrogance ⬩ pride
Entry preview:
Skt. ii. 23 b, 399. metaphorical, exaltation Drihten ys mín upáhafenys Dominus exaltatio mea, Ex. 17, 15.
Linked entries: á-hafenness up-áhefedness up-hafenness
ǽ-spring
A water-spring ⬩ fountain ⬩ aquæ fons ⬩ fons
Entry preview:
Met. Fox 5, 23; Met. 5, 12. Ealle ǽspiynge all springs, Exon. 55a; Th. 194, 5; Az. 134, 93b; Th. 351, 8; Sch. 77