for-tyhtan
To draw away ⬩ lead astray ⬩ seduce ⬩ sedūcĕre
Entry preview:
To draw away, lead astray, seduce; sedūcĕre Se ealda feónd forlǽrde lygesearwum, leóde fortyhte the old fiend mistaught with lying snares, led astray the people, Elen. Kmbl. 416; El. 208
fót-gemearc
A foot-mark ⬩ length of a foot ⬩ ūnius pĕdis longĭtūdo
Entry preview:
A foot-mark, length of a foot; ūnius pĕdis longĭtūdo Se légdraca wæs fíftiges fótgemearces lang the fire-dragon was fifty feet of measure long, Beo. Th. 6077; B. 3042
furþum-líc
Luxurious ⬩ indulgent ⬩ luxŭriōsus ⬩ mollis ⬩ ventrĭcōsus
Entry preview:
-olus] se síþmesta cyninge, wæs swíðe furþumlíc man Sardanapālus the last king was a very luxurious man, Ors. 1, 12; Bos. 35, 15
Linked entry: furþ-um
leásmód-ness
Inconstancy
Entry preview:
Inconstancy, want of stability Ðære leóhtmódnesse and ðære leásmódnesse sanctus Paulus hine ládode a quibus [mentis levitas, cogitationum inconstantia] se alienum Paulus fuisse perhibuit, Past. 42, 3; Swt. 308, 6
leóhtian
be relieved
Entry preview:
To grow light, become less heavy, or easy, be relieved Ðonne leóhtaþ him se líchoma his body will be relieved of the pain, Herb. 1, 16; Lchdm. i. 76, 2
mirce
Darkness
Entry preview:
Darkness Se ðe hié of ðam mirce ( the fiery furnace ) generede, Cd. 196; Th. 244, 15; Dan. 448. Myrce (or adv. ?) gescýrded shrouded with darkness, Andr. Kmbl. 2628; An. 1315
segn-berend
Entry preview:
, a warrior Ne mæg mec oferswíðan segnberendra ǽnig ofer eorþan, nymþe se ána God, Exon. Th. 423, 13 ; Rä. 41, 20. v. next word
born
burnt
Entry preview:
burnt; p. of beornan Forðonðe se Godes wer stronglíce innon born mid ðý fýre godcundre lufan quia vir Dei igne divinæ caritatis fortiter ardebat, Bd. 2, 7; S. 509, 30
geddian
To sing ⬩ cantare
Entry preview:
Se scóp geddode the poet sang, 35, 5; Fox 166, 8
ge-dirnan
To conceal ⬩ keep secret ⬩ cēlāre
Entry preview:
To conceal, keep secret; cēlāre Se ðe forstolen flǽsc findeþ and gedirneþ he who finds stolen flesh and keeps it secret, L. In. 17; Th. i. 114, 2, note 1
slæccan
Entry preview:
Ðá cwæþ se cyngc, ' Ðe læs ðe ic eów á leng slæce (slæcce ?), ' Th. Ap. 20, 6
þeóden-gedál
Entry preview:
The separation from a lord by his death Ellen biþ sélast ðam ðe sceal dreógan dryhtenbealu, behycgan þeódengedál ... se wát his sincgiefan holdne biheledne, Exon. Th. 183, 8; Gú. 1324
wíd-floga
Entry preview:
A wide-flier, one that takes wide flights Se wíd-floga ( the fire-drake ), Beo. Th. 5652; B. 2830. Oferhogode fengel ðæt hé ðone wídflogan weorode gesóhte, 4681; B. 2346
ymb-sceáwiendlíce
Entry preview:
Circumspectly Mid ðý hé swá gemetfæstlíce and swá ymbsceáwiendlíce hine sylfne on eallum ðingum beheóld cum ita se modeste et circumspecte in omnibus gereret Bd. 5, 19; S. 937, 5
æt-hweg
Entry preview:
How Gé magan be þissum ánum (deófles men) gecnáwan, þá hé ðurh deófol swylcne cræft hæfde ongeán swylce Godes þegnas, . . . æthweg hit bið þonne se deófol cymð, Wlfst. 101, I
á-mǽran
Entry preview:
To make famous, celebrate Ongan se hlísa swá myccles mægenes feor and wíde beón ámǽred coepit tantae virtutis fama longe lateque crebrescere, Gr. D. 206, 24. [Goth. us-mérjan diffamare.]
Linked entry: -mǽran
dǽlere
Entry preview:
Add: an almsgiver. v. dǽlan, 1 ¶ Cýð mildheortnysse earmum mannum mid begeáte; ne forlǽt God ðé, sé ðe ðé tó dǽlere gesette, Hml. Th. ii. 104, 28 Wlfst. 286, 30
démend
Entry preview:
Sé ðe fore ús doemend ( adjudicandus) tó coóm, fore ús doemend bið (adjudicaturus ) tó cyme, Rtl. 35, 7-9. Add
dihtnian
Entry preview:
to order, dispose Fram leahtrum ásyndrian hé dihtniað a vitiis separare se disponunt, Scint. 17, 4. to direct, dictate Þá hé sylf dihtnode quant ipse dictavit, Angl. xiii. 426, 869
ealde-fæder
Entry preview:
Se cing Eádmund ys bebyrged mid his ealdefæder Eádgáre, Chr. 1016; P. 153, 22
Linked entry: fæder