lǽs
A pasture ⬩ leasow
Entry preview:
Ic wylle hí healdan on genihtsumere lǽse I will keep them in an abundant pasture, Homl. Th. i. 242, 15. On gemǽnre lǽse, L. Edg. 5, 8; Th. i. 274, 26: 9; Th. i. 276, 1: L. R. S. 12; Th. i. 438, 14.
leánian
To reward ⬩ recompense ⬩ requite ⬩ pay
Entry preview:
Homl. 123, 34
Linked entry: lǽnian
mearu
Tender ⬩ soft ⬩ delicate
Entry preview:
Ne gedafenaþ ús ðæt wé symle hnesce beón on úrum geleáfan swá swá ðás merwan cild, Homl. Th. i. 602, 13. Þurh ða myrwan per tenera, Wrt. Voc. ii. 66, 23. Hí ( the leaves ) beóþ mearwran (MS. H. mearuwran), Herb. 153, 1; Lchdm. i. 278, 15.
Linked entry: myrwa
mótian
to address one's self ⬩ speak (to a person) ⬩ converse ⬩ to address an assembly ⬩ to discuss ⬩ dispute ⬩ moot a question
Entry preview:
Acts 12, 21: Herod sat upon his throne, and made an oration ), Homl. Th. ii. 382, 30. to discuss, dispute, moot a question (cf. a moot point) Ðú scealt gelýfan on ðone lifigendan God, and ná ofer ðíne mǽðe mótian be him. Hexam. 3; Norm. 6, 17
grimetan
Entry preview:
Fíf manna sáwla hreówlíce gnorniende and grimetende five men's souls miserably wailing and crying out, Homl. Th. ii. 350, 28. Grimetende rugientes, Ps. Spl. 103, 22. Swíðe grymetende cum ingenti murmure, Nar. 14, 27.
Linked entry: grymetan
ríþ
Entry preview:
Ic geseah ða wlitegan swilce culfran ástígende ofer streámlicum ríþum, Homl. Th. i. 444, 10. Swelce hit ealllytlum ríþum tórinne, Past. 38; Swt. 277, 12 : 65; Swt. 469, 5 : Met. 5, 20.
BÍTAN
to BITE with the teeth ⬩ mordere ⬩ to cut, wound ⬩ cædere, vulnerare ⬩ discerpere ⬩ findere, perforare
Entry preview:
Ðæt mǽden bát and totær ǽlcne ðe heó gerǽcan mihte the maiden bit and tore every one whom she could reach, Homl. Th. i. 458, 14: Beo. Th. 1488; B. 742. Biton [MS. byton] hine lýs lice bit him, Hexam. 17; Norm. 24, 30.
ge-búgan
To bow ⬩ bow down oneself ⬩ bend ⬩ submit ⬩ turn ⬩ turn away ⬩ revolt ⬩ se flectĕre ⬩ inclīnāre ⬩ curvāre ⬩ declĕnāre ⬩ transfŭgĕre ⬩ To bow to ⬩ turn towards ⬩ inclīnāre ad
Entry preview:
To bow or bow down oneself, bend, submit, turn, turn away, revolt; se flectĕre vel inclīnāre, curvāre, declĕnāre, transfŭgĕre He cwæþ ðæt he wolde to fulluhte gebúgan he said that he would submit to baptism, Homl. Th. ii. 26, 10 : Boutr.
twiwa
Entry preview:
Ben. 74, 20: Homl. Skt. i. 16, 80. Oftor ðonne tuwwa (tuwa, other MSS. ), Chr. 894; Erl. 90, 20. Twiga þriga bis terque, Wrt.
þennan
Entry preview:
Gothic) Ðæt geswinc his sýðfætes ne understandende mid hrædestan ryne þenigende arn ( he exerted himself in running ), for ðam ðe hé gewilnode hine geðeódan ðam ðe ðǽr fleáh, Homl. Skt. ii. 23 b, 186
weorold-ríce
Entry preview:
Homl. 109, 27. For hwam winneþ ðis wæter geond woruldríce? Salm. Kmbl. 785 ; Sal. 392. a kingdom of this world, an earthly kingdom, earthly power Náuht woruldríces fæstes beón ne mæg, Bt. 8; Fox 26, 11.
ge-bletsian
Entry preview:
S. 5, 238. to call holy, adore Þé gebletsige . . . weorca gehwilc, Dan. 363. Drihten sí gebletsad. Ps. Th. 65, 18. Gebledsod, An. 540. Sí Godes nama écelíce gebletsod, Ll. Th. i. 374, 33. Ðú eart gebletsod God, Ll.
ge-þringan
To press ⬩ oppress ⬩ comprimere ⬩ contendere ⬩ opprimere
Entry preview:
Hú he þurh ðæt folc geþrang how he pressed through the people, Ors. 3, 9; Bos. 68, 30. Geþrincgas to ingeonganne contendite intrare, Lk. Skt. Lind. 13, 24. Hæfde ðá se æþeling in geþrungen then had the noble one pressed in, Andr.
Linked entry: folc-geþrang
trendel
a circle ⬩ ring ⬩ a disk ⬩ orb ⬩ a round place ⬩ a circus
Entry preview:
Ðære sunnan trendel, Homl. Th. ii. 606, 12. Trendles sphaerae, trendel sphaera, Hpt. Gl. 489, 22, 23. Scínendne trendel heofones, Hymn. Surt. 22, 17. Trendlum orbibus, Hpt. Gl. 490, 76. a round place, a circus Trendles, hrincgsetles circi, Hpt.
féða
a band on foot ⬩ infantry ⬩ a host ⬩ troop ⬩ tribe ⬩ company ⬩ phălanx pĕdestris ⬩ pĕdites ⬩ lĕgio ⬩ ăcies ⬩ trĭbus ⬩ căterva ⬩ a battle ⬩ pugna
Entry preview:
Se féða com up to earde the company came up to their home, 223; Th. 293, 19; Sae. 457.
Linked entry: féðu
BLÍÐE
joyful, glad, merry, cheerful, pleasant, BLITHE ⬩ lætus, hilaris ⬩ gentle, kind, friendly, clement, mild, sweet ⬩ mansuetus, benignus, comis, clemens, mitis, suavis ⬩ quiet, calm, peaceful ⬩ tranquillus, placidus ⬩ joy
Entry preview:
Weorc ánra gehwæs beorhte blíceþ in ðam blíðan hám the works of every one shall brightly shine in that sweet home, Exon. 64 b; Th. 238, 5; Ph. 599.
ge-bǽtan
To bit ⬩ bridle ⬩ curb ⬩ frēnum ĕquo vel ăsĭno injĭcĕre ⬩ frēnāre
Entry preview:
To bit, bridle, curb; frēnum ĕquo vel ăsĭno injĭcĕre, frēnāre Ðá wæs Hróþgáre hors gebǽted then a horse was bitted for Hrothgar, Beo. Th. 2803; B. 1399. He gebǽtte his ágen weorc he curbed his own work, Bt. Met. Fox 11, 152; Met. 11, 76.
fégan
to join ⬩ connect ⬩ to compose
Entry preview:
Wé ceorfað treówu on holte ðæt wé hí úp árǽren on ðǽm botle . . . swá swá hí swíður ádrýgde beóð on eorðan, swá hí mon mæg orsorglícor úp fégean, Past. 445, 3.
yppan
Entry preview:
Þæt hors ongan mid unáblinnendlicre brogdettunge ealles líchaman meldian and yppan ( prodere ) ꝥ hit ne mihte wífman beran, Gr. D. 183, 12