Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-lǽran

(v.)
Grammar
for-lǽran, to -lǽranne; p. -lǽrde; pp. -lǽred

To misteachdeceiveseducecorruptpervertdecĭpĕresedūcĕrecorrumpĕre

Entry preview:

Ðe hig forlǽrdon who deceived them, Num. 31, 16. Ðú me forlǽred hæfst thou hast seduced me, Cd. 38; Th. 50, 34; Gen. 818: Ex. 14, 11

Linked entry: for-leorning

heolfor

(n.)
Grammar
heolfor, es; n.

Blood from a woundgorecruor

Entry preview:

Blood from a wound, gore; cruor Blód út ne com heolfor of hreþre ðeáh mec bite stíðecg stýle there came not out blood or gore from my breast though the steel with stiff edge bit me, Exon. 130 a; Th. 499, 9; Rä. 88, 13.

Linked entry: helabr

miltestre

(n.)
Grammar
miltestre, an; f.

A harlot

Entry preview:

Ne lǽt ðú ðíne dohtor beón myltestre me prostituas filiam tuam, Lev. 19, 29. Beclypte seó myltestre ðæt clǽne mǽden, Homl. Skt. 2, 169: 7, 178. Cómon tó ánre miltistran húse ingressi sunt domum mulieris meretrices, Jos. 2, 1.

neorxna wang

(n.)
Grammar
neorxna wang, es; m.

Paradise

Entry preview:

Gif hé beget and yt rinde sió ðe cymþ of neorxna wonge, ne dereþ hím nán átter. Ðonne cwæþ se ðe ðás bóc wrát hió wǽre torbegete, Lchdm. ii. 114, 4. Neorxena wang, Gen. 2, 9 : 3, 8. Neorxnewong, Hpt. Gl. 447, 2. Nearxnewang, Hy. Surt. 64, 25.

níd-riht

(n.)
Grammar
níd-riht, es; n.

a duty that must be performedserviceofficeofficiumdebituma duewhat must be paid

Entry preview:

(v. níd, III). a duty that must be performed, service, office; officium, debitum Nédreht debitum, Rtl. 89, 26. God-cund þeówdóm is gesett on cyriclícum þénungum æfter canoneclícan gewunan tó niédrihte eallum gehádedum mannum.

nyt-líc

(adj.)
Grammar
nyt-líc, adj.

Usefulprofitablebeneficial

Entry preview:

Ic ne gýmde ðara nytlícra geþeahta mínra freónda utilia consilia spreveram amicorum, Nar. 6, 26. Monig nytlíco þing multa utilia, Bd. 5, 20; S. 642, 19

racent-teáh

(n.)
Grammar
racent-teáh, gen. -teáge ; f.
Entry preview:

Hine nán man mid racenteágum (raceteágum, MS. A.: racantégum, Rush.) ne mihte gebindan. For ðam hé oft mid racenteágum (racontégum, Rush.) gebunden tóslát ða raceteága (racontége, Rush.), Mk. Skt. 5. 3-4.

Linked entry: raceteáh

seolfren

(adj.)
Grammar
seolfren, seolofren, seolfern, silfren, sylofren, sylfren; adj.
Entry preview:

Ne wyrce gé sylfrene godas, Ex. 20, 23: 3, 22

geond-féran

(v.)
Grammar
geond-féran, p. -férde; pp. -féred [geond through, féran to go]

To go through, traversepertransīre, peragrāre

Entry preview:

To go through, traverse; pertransīre, peragrāre Ne móstan ðé geondféran foldbúende earth's inhabitants may not traverse thee, Exon. 121 a; Th. 465, 8; Hö. l01.

ge-scyrtan

(v.)
Grammar
ge-scyrtan, p. -scyrte; pp. -scyrted, -scyrt; v.a. [scyrt short] .

to shorten, contract, lessenabbreviare, minuereto become short, be lessened, fail

Entry preview:

Gif drihten ðás dagas ne gescyrte ... he gescyrte ða dagas nisi breviasset dies ... breviavit dies, Mk. Bos. 13, 20. Búton ða dagas gescyrte wǽron ... ða dagas beóþ gescyrte, Mt. Bos. 24, 22. Heáp wæs gescyrted the crowd was diminished, Elen.

Linked entries: scyrtan ge-scert

sinc-gifa

(n.)
Grammar
sinc-gifa, an ; m.
Entry preview:

Hý ( the disciples) word ne gehyrwdon hyra sincgiefan (Christ ), Exon. Th. 29, 9 ; Cri. 460. On hyra sincgifan ( Beowulf ), Beo. Th. 4611 ; B. 2311. Sincgyfán, 2688 ; B. 1342.

swiftness

(n.)
Grammar
swiftness, e; f.
Entry preview:

Swiftness, fleetness, celerity Hwá unlǽredra ne wundraþ ðæs roderes færeldes and his swiftnesse, Bt. 39. 3; Fox 214, 16. Dysig se ðe getrúwaþ on his horses swiftnesse, Ps. Th. 32, 15. Hé swang ðone top mid swá micelre swiftnesse, Ap. Th. 13, 13.

Linked entry: swiftu

tǽling

(n.)
Grammar
tǽling, e; f.

reproof, rebukeevil-speaking, slander, calumny

Entry preview:

Hié forberaþ ǽghwelce unryhte tǽlinge ... hié forberaþ ðæt hié mid ðæm sweorde hiera tungna tǽlinge ne sleáþ hira hláfurdes ðeáwas piae subditorum mentes ab omni se peste obtrectationis abstinentes praepositorum vitam nullo linguae gladio percutiunt,

turnian

(v.)
Grammar
turnian, p. ode.
Entry preview:

Gif heó turniende (volubile ) is, húmeta ne fealð heó?, Anglia vii. 12, 108-110. Tyrnincg turniendre liðeran vertigo rotantis (volventis) fundibuli, Hpt. Gl. 422, 66. of giddiness, to turn Ad tornionem capitis.

un-treówþ

(n.)
Grammar
un-treówþ, e; f.

Bad faithperfidy

Entry preview:

Gif hé ðá ða áne untreówþa ne gedyde, from ðæm dæge hé mehte bútan gebroce Cartaina onwald begietan, Ors. 4, 5; Swt. 170, 11

un-rótsian

(v.)
Grammar
un-rótsian, p. ode.

to be sadto be sorrowfulto make sad or sorrowful

Entry preview:

Ðú lǽrdest ðæt wé ne unrótsodon, þeáh úre spéda wanodon, Shrn. 167, 12. Hé ongann unrótsian coepit contristari, Mt. Kmbl. 26, 37. Hiá ongunnon unrótsia (-rótsiga, Rush.) illi coeperunt contristari, Mk. Skt. Lind. 14, 19.

un-gleáwlíce

(adv.)
Grammar
un-gleáwlíce, adv.

Without understandingwithout sagacityunwiselyimprudently

Entry preview:

Without understanding, without sagacity, unwisely, imprudently On his heortan cwæð unhýdig sum ungleáwlíce ðæt God nǽre dixit insipiens in corde suo, Non est Deus, Ps. Th. 52, 1.

un-gleáwness

(n.)
Grammar
un-gleáwness, e; f.

Want of understandingunskilfulnessfoolishnessblindness

Entry preview:

Sió ungleáwnes biþ on ðé selfum, ðæt ðú hit ne canst on riht gecnáwan, Bt. 39, 10; Fox 226, 33. Ongleáwnis imperitia, Scint. 5, 5. [Un]gleáwnysse rusticitatis, Hpt. Gl. 529, 16. Hé nǽfre for his unglaunesse (ungleáwnesse, MS.

Linked entry: un-glædnes

wyrt-tún

(n.)
Grammar
wyrt-tún, es; m.
Entry preview:

Wyrttún ne sáw ðú, Lchdm. iii. 184, 19: Lk. Skt. 13, 19. Wyrtúna hortorum, Wrt. Voc. ii. 83, 27. Hé nemde ða undiórestan wyrta ðe on wyrttúnum weaxe, and ðeáh swíðe welstincenda, Past. 57; Swt. 439, 32: Lchdm. i. 94, 7

Linked entry: leác-tún

yfel-dǽde

(n.; adj.)
Grammar
yfel-dǽde, adj.: yfel-dǽda, an; m.
Entry preview:

Of evil deeds; a person of evil deeds Gif hé nǽre yfeldǽde ( malefactor ), ne sealde wé hine ðé, Jn. Skt. 18, 30. Ðá féng his sunu tó his ríce swýðe yfeldǽda, Homl.