Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

án-wille

(adj.)
Grammar
án-wille, def. se án-willa; adj. [án one, willa a will]

Having one willfollowing one's own willself-willedobstinatestubbornpertinaxobstinatuscontumax

Entry preview:

Having one will, following one's own will, self-willed, obstinate, stubborn; pertinax, obstinatus, contumax Ánwilla obstinatus, pertinax, Ælfc. Gl. 90; Wrt. Voc. 51, 29. Sint to manianne ða ánwillan admonendi pertinaces, Past. 42. 1; Hat. MS. 57 b, 23

lagu

(n.)
Grammar
lagu, e; f.

Lawstatutedecreeregulationrulefixed custom

Entry preview:

And ic wille ðæt woruldgerihta mid Denum standan be swá gódum lagum swá hý betst geceósen mǽgen, L. Edg. S. 2; Th. i. 272, 30.

Linked entries: laga lah ge-lagu

un-lígne

(adj.)
Grammar
un-lígne, adj.

Not to be denied or rejectedincontrovertible

Entry preview:

Not to be denied or rejected, incontrovertible Biscopes word and cyninges sié unlǽgne búton áðe a bishop's word and a king's is to be accepted without an oath, L. Wih. 16; Th. i. 40, 12. Þissa ealra áð sié unlégnæ, 21; Th. i. 42, 1

Linked entry: un-lǽgne

sige-dryhten

(n.)
Grammar
sige-dryhten, es ; m.
Entry preview:

A victorious lord, as a complimentary epithet of an earthly chief Sigedrihten mín, aldor Eást-Dena, Beo. Th. 788 ; B. 391. Sigedryhten mín ( the departed Guthlac ), Exon. Th. 184, 24 ; Gú. 1349.

lah-slit

(n.)
Grammar
lah-slit, n[?]; -sliht, -slite, es; m; -slitt, e: f.
Entry preview:

Gif preóst fulluhtes forwyrne ðam ðe ðæs þearf sý, gylde wíte mid Englum and mid Denum lahslit, ðæt is twelf óran, 10-13. Gylde swá wífe swá lahslitte [lahslite, MS. B], 2; Th. i. 168, 3.

Linked entries: slite -slitt

leófan

(v.)
Grammar
leófan, p. leáf; pl. lufon.
Entry preview:

Grein suggests that this verb is found in the following passage:— Éðelweardas lufan lífwelan ðenden hié lét metod, Cd. 174; Th. 219, 17; Dan. 56.

æt-styntan

(v.)
Grammar
æt-styntan, p. te.
Entry preview:

to blunt Téð hé ætstente dentes retundat , Hy. S. 16, 3. to make inactive or ineffective Hé ætstynte, gedrehte elideret (favorabile praeconium ). An. Ox. 2779. Móð ætstentan animum retundi , Hy. S. 70, 19.

Linked entry: á-styntan

DYRNE

(adj.)
Grammar
DYRNE, dierne; def. se dyrna, seó, ðæt dyrne; adj.

close, hidden, secret, obscure occultus, secrētus, latens, obscūrusdark, deceitful, eviltenebrīcōsus, subdŏlus

Entry preview:

close, hidden, secret, obscure; occultus, secrētus, latens, obscūrus Ðá ðæt wíf geseah, ðæt hit [wíf] him næs dyrn when the woman saw that she [the woman] was not hid from him, Lk. Bos. 8, 47: Elen. Kmbl. 1443; El. 723: Menol. Fox 585; Gn. C. 62. Ne

Linked entries: derne dierne

weorold-geriht

(n.)
Grammar
weorold-geriht, es; n.
Entry preview:

And ic wille ðæt woruldgerihta mid Denum standan be swá gódum lagum swá hý betst geceósan mægen, L. Edg. S. 2; Th. i. 272, 23-31

swilce

Entry preview:

Swylce ic þus hyt gehradige, Angl. viii. 303, 27. add: as it were Hé geseah swilce án ðeóstorful dene, Hml. Th. ii. 338, 4: Ors. 5, 14; S. 248, 9: Hml. S. 31, 937. <b>III a.</b> </b> Hafa hine swá swilce ðín ágen lim, Hex. 46, 3.

dreórig

(adj.)
Grammar
dreórig, dreóreg, dreórg, driórig; def. se dreóriga, dreórega, seó, ðæt dreórige; adj.

bloody, gory, glorious cruentus, cruentātus, gloriōsussad, sorrowful, pensive, DREARY mœstus

Entry preview:

bloody, gory, glorious; cruentus, cruentātus, gloriōsus Wæter stód dreórig and gedréfed water stood gory and troubled, Beo. Th. 2838; B. 1417: Ps. Tb. 135, 20: Exon. 72 b; Th. 271, 14; Jul. 482. Hwæt druh ðú dreórega lo thou gory dust! Soul Recd. 33;

Linked entry: driórig

FÁG

(adj.)
Grammar
FÁG, fáh; def. se fága, seó, ðæt fáge; adj.

Coloured, stained, dyed, tinged, shining, variegated tinctus, cŏlōrātus, vărius, versicŏlor, discŏlor

Entry preview:

Coloured, stained, dyed, tinged, shining, variegated; tinctus, cŏlōrātus, vărius, versicŏlor, discŏlor Wæter wældreóre fág water stained with deadly gore, Beo. Th. 3267; B. 1631. Ðæt sweord fáh and fæted the sword blood-stained and ornate, 5395; B. 2701

fyrmest

(num.; adj.)
Grammar
fyrmest, formest; def. se fyrmesta, seó, ðæt fyrmeste; sup. adj.

FOREMOSTfirstprīmus

Entry preview:

FOREMOST, first; prīmus Se ðe wyle betweox eów beon fyrmest, sý he eówer þeów qui vŏluĕrit inter vos prīmus esse, ĕrit vester servus, Mt. Bos. 20, 27: Mk. Bos. 9, 35: Boutr. Scrd. 21, 35. Se fyrmesta and se betesta the foremost and the best; præstantissĭmus

Linked entry: formesta

ge-palmtwíged

(v.; adj.; part.)
Grammar
ge-palmtwíged, def. se -twígeda, seó, ðæt-twígede; part. [palm-twíg a palm-twig]

Palm-twigged, adorned with palm-twigspalmæ rāmis ornātus

Entry preview:

Palm-twigged, adorned with palm-twigs; palmæ rāmis ornātus Se gepalmtwígeda Pater Noster the palm-twigged Pater Noster, Salm. Kmbl. 23; Sal. 12. Ðæt gepalmtwígede Pater Noster, 77; Sal. 39

stów

Entry preview:

Th. i. 98, 28. v. andfeng-, burn-, cenning-, costnung-, den-, gebed-, gebeorg-, gecwed-, gemynd-, geþing-, hege- (not heg-)

be-tweohnum

(prep.; adv.)
Grammar
be-tweohnum, [] be-tweónum.

betweenamong

Entry preview:

Add: prep. between, of interposition Eódon góde men heom betwénen and sahtloden heom, Chr. 1066; P. 199, 7. of mutual relation Betwýnan him hí syllan lǽcedóm invicem sibi dent remedium, Angl. xiii. 393, 408 : 438, 1045.

ge-hagian

(v.)
Entry preview:

Substitute: v. impers. with acc. of person. to be convenient or suitable for a person to have or do (to) something Mid swelcan yrfe swelcan hí ðenne tó gehagað cum tali pecunia quae tunc competens erit, C.

býn

(adj.)
Grammar
býn, def. se býna, seó, ðæt býne; adj. [býþ; pres. of búan to inhabit, occupy]
Entry preview:

Inhabited, occupied; habitatus Ðæt býne land is eásteweard brádost the inhabited land is broadest eastward, Ors. 1, 1; Bos. 20, 45. Licgaþ wilde móras on emnlange ðæm býnum lande wild mountains lie along the inhabited land, 1, 1; Bos. 20, 44

dys-líc

(adj.)
Grammar
dys-líc, dyse-líc; def. se -líca, seó, ðæt -líce; adj.

Foolish, stupid stultus

Entry preview:

Foolish, stupid; stultus Hit biþ swíðe dyslíc ðæt se man beorce oððe blǽte it is very foolish that the man bark or bleat, Ælfc. Gr. 22; Som. 24, 11: Bd. 1, 27; S. 493, 11. Oft ge dyslíce dǽd gefremedon often ye have done a foolish deed, Elen. Kmbl. 77

hreáðe-mús

(n.)
Grammar
hreáðe-mús, e; f.

a bat

Entry preview:

Swilce eác cwóman hreáðemýs ... hæfdon hie eác ða hreáðemýs téþ in monna gelícnesse sed et vespertilionum vis ingens ... habentes dentes in morem hominum, Nar. 15, 5-8

Linked entry: hrére-mús