án-wille
Having one will ⬩ following one's own will ⬩ self-willed ⬩ obstinate ⬩ stubborn ⬩ pertinax ⬩ obstinatus ⬩ contumax
Entry preview:
Having one will, following one's own will, self-willed, obstinate, stubborn; pertinax, obstinatus, contumax Ánwilla obstinatus, pertinax, Ælfc. Gl. 90; Wrt. Voc. 51, 29. Sint to manianne ða ánwillan admonendi pertinaces, Past. 42. 1; Hat. MS. 57 b, 23
lagu
Law ⬩ statute ⬩ decree ⬩ regulation ⬩ rule ⬩ fixed custom
Entry preview:
And ic wille ðæt woruldgerihta mid Denum standan be swá gódum lagum swá hý betst geceósen mǽgen, L. Edg. S. 2; Th. i. 272, 30.
un-lígne
Not to be denied or rejected ⬩ incontrovertible
Entry preview:
Not to be denied or rejected, incontrovertible Biscopes word and cyninges sié unlǽgne búton áðe a bishop's word and a king's is to be accepted without an oath, L. Wih. 16; Th. i. 40, 12. Þissa ealra áð sié unlégnæ, 21; Th. i. 42, 1
Linked entry: un-lǽgne
sige-dryhten
Entry preview:
A victorious lord, as a complimentary epithet of an earthly chief Sigedrihten mín, aldor Eást-Dena, Beo. Th. 788 ; B. 391. Sigedryhten mín ( the departed Guthlac ), Exon. Th. 184, 24 ; Gú. 1349.
lah-slit
Entry preview:
Gif preóst fulluhtes forwyrne ðam ðe ðæs þearf sý, gylde wíte mid Englum and mid Denum lahslit, ðæt is twelf óran, 10-13. Gylde swá wífe swá lahslitte [lahslite, MS. B], 2; Th. i. 168, 3.
leófan
Entry preview:
Grein suggests that this verb is found in the following passage:— Éðelweardas lufan lífwelan ðenden hié lét metod, Cd. 174; Th. 219, 17; Dan. 56.
æt-styntan
Entry preview:
to blunt Téð hé ætstente dentes retundat , Hy. S. 16, 3. to make inactive or ineffective Hé ætstynte, gedrehte elideret (favorabile praeconium ). An. Ox. 2779. Móð ætstentan animum retundi , Hy. S. 70, 19.
Linked entry: á-styntan
DYRNE
close, hidden, secret, obscure ⬩ occultus, secrētus, latens, obscūrus ⬩ dark, deceitful, evil ⬩ tenebrīcōsus, subdŏlus
Entry preview:
close, hidden, secret, obscure; occultus, secrētus, latens, obscūrus Ðá ðæt wíf geseah, ðæt hit [wíf] him næs dyrn when the woman saw that she [the woman] was not hid from him, Lk. Bos. 8, 47: Elen. Kmbl. 1443; El. 723: Menol. Fox 585; Gn. C. 62. Ne
weorold-geriht
Entry preview:
And ic wille ðæt woruldgerihta mid Denum standan be swá gódum lagum swá hý betst geceósan mægen, L. Edg. S. 2; Th. i. 272, 23-31
swilce
Entry preview:
Swylce ic þus hyt gehradige, Angl. viii. 303, 27. add: as it were Hé geseah swilce án ðeóstorful dene, Hml. Th. ii. 338, 4: Ors. 5, 14; S. 248, 9: Hml. S. 31, 937. <b>III a.</b> </b> Hafa hine swá swilce ðín ágen lim, Hex. 46, 3.
dreórig
bloody, gory, glorious ⬩ cruentus, cruentātus, gloriōsus ⬩ sad, sorrowful, pensive, DREARY ⬩ mœstus
Entry preview:
bloody, gory, glorious; cruentus, cruentātus, gloriōsus Wæter stód dreórig and gedréfed water stood gory and troubled, Beo. Th. 2838; B. 1417: Ps. Tb. 135, 20: Exon. 72 b; Th. 271, 14; Jul. 482. Hwæt druh ðú dreórega lo thou gory dust! Soul Recd. 33;
Linked entry: driórig
FÁG
Coloured, stained, dyed, tinged, shining, variegated ⬩ tinctus, cŏlōrātus, vărius, versicŏlor, discŏlor
Entry preview:
Coloured, stained, dyed, tinged, shining, variegated; tinctus, cŏlōrātus, vărius, versicŏlor, discŏlor Wæter wældreóre fág water stained with deadly gore, Beo. Th. 3267; B. 1631. Ðæt sweord fáh and fæted the sword blood-stained and ornate, 5395; B. 2701
fyrmest
FOREMOST ⬩ first ⬩ prīmus
Entry preview:
FOREMOST, first; prīmus Se ðe wyle betweox eów beon fyrmest, sý he eówer þeów qui vŏluĕrit inter vos prīmus esse, ĕrit vester servus, Mt. Bos. 20, 27: Mk. Bos. 9, 35: Boutr. Scrd. 21, 35. Se fyrmesta and se betesta the foremost and the best; præstantissĭmus
Linked entry: formesta
ge-palmtwíged
Palm-twigged, adorned with palm-twigs ⬩ palmæ rāmis ornātus
Entry preview:
Palm-twigged, adorned with palm-twigs; palmæ rāmis ornātus Se gepalmtwígeda Pater Noster the palm-twigged Pater Noster, Salm. Kmbl. 23; Sal. 12. Ðæt gepalmtwígede Pater Noster, 77; Sal. 39
stów
Entry preview:
Th. i. 98, 28. v. andfeng-, burn-, cenning-, costnung-, den-, gebed-, gebeorg-, gecwed-, gemynd-, geþing-, hege- (not heg-)
be-tweohnum
between ⬩ among
Entry preview:
Add: prep. between, of interposition Eódon góde men heom betwénen and sahtloden heom, Chr. 1066; P. 199, 7. of mutual relation Betwýnan him hí syllan lǽcedóm invicem sibi dent remedium, Angl. xiii. 393, 408 : 438, 1045.
ge-hagian
Entry preview:
Substitute: v. impers. with acc. of person. to be convenient or suitable for a person to have or do (to) something Mid swelcan yrfe swelcan hí ðenne tó gehagað cum tali pecunia quae tunc competens erit, C.
býn
Entry preview:
Inhabited, occupied; habitatus Ðæt býne land is eásteweard brádost the inhabited land is broadest eastward, Ors. 1, 1; Bos. 20, 45. Licgaþ wilde móras on emnlange ðæm býnum lande wild mountains lie along the inhabited land, 1, 1; Bos. 20, 44
dys-líc
Foolish, stupid ⬩ stultus
Entry preview:
Foolish, stupid; stultus Hit biþ swíðe dyslíc ðæt se man beorce oððe blǽte it is very foolish that the man bark or bleat, Ælfc. Gr. 22; Som. 24, 11: Bd. 1, 27; S. 493, 11. Oft ge dyslíce dǽd gefremedon often ye have done a foolish deed, Elen. Kmbl. 77
hreáðe-mús
a bat
Entry preview:
Swilce eác cwóman hreáðemýs ... hæfdon hie eác ða hreáðemýs téþ in monna gelícnesse sed et vespertilionum vis ingens ... habentes dentes in morem hominum, Nar. 15, 5-8
Linked entry: hrére-mús