Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ende-byrdnes

Grammar
ende-byrdnes, <b>; V 2.</b>
Entry preview:

Preóstas hyra endebyrdnessa ( ordines suos ) sceolon healdan eal swá hig geendebyrde synt, Chrd. 9, 16. Add

fóre-cweðan

(v.)
Grammar
fóre-cweðan, p. -cwæþ, pl. -cwǽdon; pp. -cweden

To foresaypredictprædīcĕrepropōnĕre

Entry preview:

To foresay, predict; prædīcĕre, propōnĕre Hét he him sillabas and word fórecweðan addĭdit et syllăbas ac verba dīcenda illi propōnĕre, Bd. 5, 2; S. 615, 13. Ealle ðás þing swá se bisceop fórecwæþ, of endebyrdnysse gelumpon and gefyllede wǽron quæ cuncta

leód-hata

(n.)
Grammar
leód-hata, an; m.

A tyrant

Entry preview:

A tyrant Nalæs swá swá sigefæst cyning ac swá swá leódhata non ut rex victor sed quasi tyrannus, Bd. 3, 1; S. 523, 29. Bana, láð leódhata [the angel that destroyed the first-born in Egypt], Cd. 144; Th. 180, 4; Exod. 40. For wédenheortnesse ðæs leódhatan

ge-hagian

(v.)
Entry preview:

Substitute: v. impers. with acc. of person. to be convenient or suitable for a person to have or do (to) something Mid swelcan yrfe swelcan hí ðenne tó gehagað cum tali pecunia quae tunc competens erit, C. D. v. 137, 15. to be within the means or power

ge-rádian

(v.)
Entry preview:

Add: to reckon (?) þé is behéfe þing Ꝥ þú gemete on getæl, ys swylce íc þus hyt gehrádige (?or gehradige do it quickly. v. ge-hradian), Angl. viii. 303, 27. to prepare Se mæssepreóst sceal cild fullian, swá raðe swá man raðost mæge hí gerádian tó fulluhte

grównes

Entry preview:

Add: flourishing condition, prosperity Drihten ingc syleð swá myccle grównysse on ingcran beorðre swá hé nǽfre nǽnigan hálgan ǽr ne sealde ( vobis deus talem dabit fructum qualem nunquam habuerunt prophetae ), Hml. A. 124, 257. offspring (?) Flind genitrix

mór-hǽþ

(n.)
Grammar
mór-hǽþ, e; f.

A mountain-heath

Entry preview:

A mountain-heath Swá líg freteþ mórhǽþ velut flamma incendat montes, Ps. Th. 82, 10

scorian

(v.)
Grammar
scorian, p. ode
Entry preview:

To project, jut Ða stánas swá of óðrum clife út sceoredon, Blickl. Homl. 207, 20

scitol

(adj.)
Grammar
scitol, adj.
Entry preview:

Purgative Mettas ðe late melten and swá ðeáh ne synd scitole, Lchdm. ii. 178, 1

wlitig-fæst

(adj.)
Grammar
wlitig-fæst, adj.

Beauteousglorious

Entry preview:

Beauteous, glorious Swá se æþela fugel wlitigfæst wunaþ wyllestreámas, Exon. Th. 204, 29; Ph. 105

dirn-líce

(adv.)
Grammar
dirn-líce, adv.
Entry preview:

Secretly Hé hí on niht gemartirode swá hé dyrn*-*lícost mihte, Lch. iii. 424, 30

fearn-edisc

(n.)
Grammar
fearn-edisc, es; n.

A fern-pasture

Entry preview:

A fern-pasture On sacecumb, swá on fearn*-*edisc, C. D. B. i. 519, 2

Linked entries: edisc fearn-lǽs

lind-gestealla

Entry preview:

Add: — Ongan . . . helle hæftling galan : ' Hwæt wearð eów swá rófum. rincas míne, lindgesteallan ?, An. 1346

on-sund

Grammar
on-sund, <b>. I.</b>
Entry preview:

Swâ mid mîne werode onsunde in Patriacen ꝥ lond wê becwôman, Nar. 17, 15. Add

þrǽd

Entry preview:

Add: — Swá seolcen ðrǽd ceu serica pensa, An. Ox. 23, 73. Traed filu, 53, 31

wundig

Entry preview:

Ealle hié hié swá wundige hyrwað omnes itt ulcerosum contemnunt, Verc. Först. 139, 10. Add

smeáþanclíce

(adv.)
Grammar
smeáþanclíce, adv.

Exactly, at large subtiliter

Entry preview:

Exactly, at large; subtiliter Swá wé hér bufan smeáþanclíce áwriten habbaþ Anglia viii. 309, 22

hwearfian

(v.)
Entry preview:

Add: to turn on a hinge, pivot, axle, &amp;c. (lit. or fig.) Seó hior ðe ealle gód on hwearfaþ, Bt. 34, 7; F. 142, 35. Eall ðiós hwearfiende gesceaft hwearfaþ on ðám stillan Gode, 39, 6; F. 220, 24. Sió sául sceolde hwearfian on hire selfre, swá

ent

(n.)
Grammar
ent, es; m. A giant; gĭgas = γίγας
Entry preview:

He geblissode swá swá se mǽsta oððe swá swá ent to ge-yrnanne weg his exultāvit ut gĭgas ad currendam viam ejus, Ps. Lamb. 18, 6: Ps. Spl. 32, 16: Wrt Voc. 73, 52. Nem-broþ se ent Nimrod the giant, Boutr. Scrd. 21, 35 : Ors. 2, 4; Bos. 44, 17. Dauid eóde

Linked entries: EÓTEN eten

ge-wegan

Entry preview:

Add to bear, have a feeling, v. wegan; 3 Hé wynne gewigeð, Reim. 76. to weigh. to weigh in a balance, measure by weight In swá hwelce giwége giwegen gí bióðon eft giwegen bið iów in qua mensura mensi fueritis remetietur uobis, Mk. R. 4, 24. to weigh