Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ropp

Entry preview:

Þás þing magon wið roppes ge wið wambe and smælþearmes ádlum, Lch. ii. 234, 29. Add

rúm

(n.)
Grammar
rúm, es; m. l. n.
Entry preview:

Add Interuallum þæt is hwíl oððe rúm, Chrd. 24, 6. Add Gif hé ꝥ rúm and þone ǽmtan hæbbe si locus aut tempus exigerit, Chrd. 105, 18

rúm-gifol

Entry preview:

Add: of things, liberal, abundant Rúmgyuelne nónmete larga anteceniam, Hpt. 31, 14, 353. See next word

rúm-mód

Entry preview:

add: with gen. of what is given Hé ne sié giétsiende óðerra monna ǽhta, ac sié his ágenra rúmmód ad aliena cupienda non ducitur, sed propria largitur, Past. 61, 12. Wé sceoldan rúmóde beón rihtra gestreóna, Wlfst. 257, 2. <b>I b.</b> of things

rúm-well

Grammar
rúm-well, (= full?). Substitute: <b>rúm-wille</b> (v. -wille).

ryderian

(v.)
Entry preview:

to grow red [ Áryderende erubescentes, Ps. Rdr. 69, 4]. Cf. rudu

rýht

(n.)
Grammar
rýht, rýt
Entry preview:

Gif fýr sié ontended rýht (rýt, v. l. ) tó bærnenne, Ll. Th. i. 50, 27

Linked entry: rýt

rýman

Entry preview:

Áríse se gingra and þám yldran tó setle rýme, R. Ben. 117, 5. Add Þe lǽs þe se húsbónda háte þé árísan and rýman þám óðrum, Mt. 20, 28

rýmett

Entry preview:

Hé sylla rýmet tó sittenne det ei locum sedendi, R. Ben. I. 106, 9. Add Binnan ðǽrn rýmette ðe se biscop mid wealle befangan hæfð, C.

rýt

Similar entry: rýht

sǽd-berende

(adj.)
Grammar
sǽd-berende, In a legend of the Holy Cross Seth is represented as bringing seeds from Paradise, whither he had been sent by Adam: Seth, ita edoctus ab angelo cum uellet discedere, dedit ei angelus tria grana pomi illius, de quo manducauerat pater eius dicens ei: 'Infra triduum cum ad patrem tuum redieris ipse exspirabit. Haec tria grana infra eius linguam pones, &amp;c.' If the poet of the Genesis knew such a legend it might have suggested the epithet he applied to Seth. v. Mod. Lang. Rev. vi. 200. See, too, C. M. 1365
Entry preview:

His leue Seth toke of cherubyn, and þre curnels he ȝaf to hym whiche of ꝥ tre he nam ꝥ his fadir eet of Adam

sædsworn

(adj.)
Grammar
sædsworn, = (?) sǽdes worn
Entry preview:

Rdr. 296, 55

samnian

(v.)
Entry preview:

R. 24, 28

samod

Entry preview:

Rdr. 116, 1

sand

Grammar
sand, sending.
Entry preview:

Twá sanda duo pulmentaria, R. Ben. I. 70, 15. Sanda ferculorum, i. diliciarum, An. Ox. 1631. Hé sende him gelóme sanda and éstas, ac se cniht forseah þá sanda and drencas, Hml. S. 35, 56

sceádan

Entry preview:

Ic cuóm tóo sceádanne (-enne, R.) monno wið ł from fæder his ueni separare hominem aduersus patrem suum, Mt. L. 13, 35

sceád-wís

(adj.)
Grammar
sceád-wís, adj.
Entry preview:

Mid hú sceádwísre lufe manncynna ealdor for úre edstaðelunge þǽre róde gealgan underféng, Hml. Th. i. 588, 88

sceáwere

Entry preview:

Add Ic geset eom kyning fram him ofer sceáwere (cf. sceáwung-stów) his dúne ego constitutus sum rex super Syon montem eius, Ps. L. 2, 6. Add Nú wé men geseóð swylce þurh sceáwere and on rǽdelse videmus nunc per speculum in aenigmate, Nap. 55.

scild

Entry preview:

Ic wille ðurhgán orsorh ðone here mid róde tácne gewǽpnod, ná mid reádum scylde oððe mid hefegum helme oþþe heardre byrnan, Hml. Th. ii. 502, 12: Hml.

scrid

Entry preview:

Cræt ł sc[r]id currus, Ps. Cam. 67, 18. Fýrene scridu igneos currus, Chrd. 99, 9. Cræta, scriþena bigarum, An. Ox. 2185. Scriddum bigis, 18, 22. Scridū carpentum, Germ. 393, 154. Add