un-sib
unfriendliness ⬩ unkindliness ⬩ enmity ⬩ strife ⬩ hostilities ⬩ war ⬩ division ⬩ variance ⬩ disagreement ⬩ disunion
Entry preview:
unfriendliness, unkindliness, enmity Unsib simultas, Wrt. Voc. ii. 120, 62. Swá mycel ungeþwǽrnys and unsibb árás ingravescentibus causis dissensionum, Bd. 3, 14; S. 539, 35. Ðæt ðridde is unsibbe fýr, ðonne wé ne forhtigaþ ðæt wé ða mód ábylgean úra
ungemet-gímen
Excessive care
Entry preview:
Excessive care Se réþa rén, sumes ymbhogan ungemetgémen (cf. se rén ungemetlíces ymbhogan, Bt. 12; Fox 36, 19), Met. 7, 28
Linked entry: gímen
un-nyt
Ill use ⬩ disadvantage ⬩ hurt
Entry preview:
Ill use, disadvantage, hurt Gif hié ða trumnesse ðære Godes giefe him tó unnytte (-nyte, Hatt. MS.) gehweorfaþ si incolumitatis gratiam ad usum nequitiae inclinent, Past. 36; Swt. 246, 8. Ic andette eal ðæt ic ǽfre mid eágum geseáh tó gítsunge oððe tó
up-flór
Entry preview:
An upper floor or story, upper chamber Upflór solarium Wrt. Voc. i, 83, 31. Heó hæfde big behíd on hire upflóra ( solario domus suae ), Jos. 2, 6. Gesamnodon hí on sumre upflóra ( de tecto et solario spectantes ) ealle ða heáfodmen, Jud. 16, 25. Wunigende
Linked entry: flór
wist-fyllu
Entry preview:
Abundance of food Him álumpen wæs wistfylle wén, Beo. Th. 1472; B. 734
wlite-seón
A sight to gaze on ⬩ a spectacle
Entry preview:
A sight to gaze on, a spectacle; Wæs be feaxe on flet boren Grendles heáfod, and ðære idese mid, wliteseón wrǽtlíc. Beo. Th. 3304; B. 1650
ysope
Entry preview:
in oblique cases. Hyssop Ðás wyrte sculon tó lungensealfe, bánwyrt, . . . isopo, saluie, Lchdm. iii. 16, 8. Ysopan sceaft fasciculum hyssopi, Ex. 12, 22. Fram ðam heágan cederbeáme tó ðære lytlan ysopan, Homl. Th. ii. 578, 5. Hysopan gelícne, Lchdm.
wudu-rǽden
Woodcutting ⬩ right of cutting timber in a wood
Entry preview:
Woodcutting, right of cutting timber in a wood Ánan esne gebyreþ tó metsunge .xii. pund gódes cornes, and wudurǽden be landside (the amount of wood that he may cut is to be determined by local custom), L. R. S. 8; Th. i. 436, 27. Twá hund swína mæsten
be-byrgung
Burial
Entry preview:
Burial Gearciað þá þing þe eów gewunelice synd tó bebyrigunge, Hml. S. 3, 584
dǽge
Entry preview:
Pistrilla lytel cofa, pristris dǽge, panis hláf, . . . sparrum daag, Wrt. Voc. i. 288, 63-67. Godwíg hæfð geboht Leófgife þá dǽgean (dágean, C. D. iv. 271, 16) æt t Áne dǽgan, Cam. Phil. Soc. 1902, p. 15. [v. N. E. D. dey. Icel. deigja a dairy maid. Cf
el-þeódgung
Entry preview:
A being in a foreign land, living or going abroad In foresetenesse elþeódgunge (-þeódunge, v. l.) proposito peregrinandi, Bd. 4, 23; Sch. 465, 15
Linked entry: el-þeódung
eorþ-berie
A strawberry
Entry preview:
A strawberry Streábergan vel eorþbergan fragium, i. pumorum, Wrt. Voc. ii. 150, 31
eówestras
A sheepfold
Entry preview:
A sheepfold On ðǽre ylcan circan wǽron onfæste þá eówestran (locu, v. l.) þára bróðra sceápa (caulae ovium) . . . Se þeóf eóde in ðá eáwestran (locu, v. l.), Gr. D. 224, 16-20. Tó éwestrum ad caulas, Wrt. Voc. ii. 4, 38. Eóuuistras mandras, 113, 48.
eten-lǽs
Entry preview:
The common pasture land Þæt landstycce sceal beón nýhst etenlǽse (vicina compascuis, Latin version; cf. compascuus ager gemǽne lǽs, Wrt. Voc. i. 53, 54), Ll. Th. i. 440, 15. Ofer wudu ofer feld ofer ecen lǽse (etenlǽse ?), C. D. v. 262, 18
Linked entry: lǽs
feld-seten
Entry preview:
Country occupied as pasture-land On felda ł on feldsætennum in campo Taneos, Ps. Lamb. 77, 12
fen-ampre
Water-dock
Entry preview:
Water-dock Nim fenompran, Lch. ii. 100, 23
fér-rǽden
Society ⬩ fellowship
Entry preview:
Society, fellowship Férrǽdene consortii, An. Ox. 5037: sodalitate, i. familiaritate, 2354. Of bróðorlicere fǽrrǽdene fraterna ex acie, R. Ben. I. 10, 2. Férrǽdene consortium, i. communionem, An. Ox. 2662
Linked entry: fǽr-rǽden
forca
Entry preview:
Ðá cwelleras tugon þá gléda under ðæt bedd, and wiðufan mid heora forcum (cf. geaflum, l. 5) hine ðýdon. Hml. Th. i. 430, 11. Add:
for-sewen
Contempt
Entry preview:
Contempt Forsǽwennesse ł forsewenne despectio[ne], Ps. L. 122, 4
hæbbed-ness
Entry preview:
Continence (?), restraint Ꝥ wé ne gefremmon gylta ǽnigne, ac ꝥ þonne se dæg gewít sýn wé clǽne þurh líchaman úres hæbbednysse, Angl. viii. 320, 3