Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

un-sib

(n.)
Grammar
un-sib, un-sibb, e; f.

unfriendlinessunkindlinessenmitystrifehostilitieswardivisionvariancedisagreementdisunion

Entry preview:

unfriendliness, unkindliness, enmity Unsib simultas, Wrt. Voc. ii. 120, 62. Swá mycel ungeþwǽrnys and unsibb árás ingravescentibus causis dissensionum, Bd. 3, 14; S. 539, 35. Ðæt ðridde is unsibbe fýr, ðonne wé ne forhtigaþ ðæt wé ða mód ábylgean úra

ungemet-gímen

(n.)
Grammar
ungemet-gímen, ungemet-gímenn, e; f.

Excessive care

Entry preview:

Excessive care Se réþa rén, sumes ymbhogan ungemetgémen (cf. se rén ungemetlíces ymbhogan, Bt. 12; Fox 36, 19), Met. 7, 28

Linked entry: gímen

un-nyt

(n.)
Grammar
un-nyt, un-nytt, e; f.

Ill usedisadvantagehurt

Entry preview:

Ill use, disadvantage, hurt Gif hié ða trumnesse ðære Godes giefe him tó unnytte (-nyte, Hatt. MS.) gehweorfaþ si incolumitatis gratiam ad usum nequitiae inclinent, Past. 36; Swt. 246, 8. Ic andette eal ðæt ic ǽfre mid eágum geseáh tó gítsunge oððe tó

up-flór

(n.)
Grammar
up-flór, a, e: -flóre, an; f.: es; m.
Entry preview:

An upper floor or story, upper chamber Upflór solarium Wrt. Voc. i, 83, 31. Heó hæfde big behíd on hire upflóra ( solario domus suae ), Jos. 2, 6. Gesamnodon hí on sumre upflóra ( de tecto et solario spectantes ) ealle ða heáfodmen, Jud. 16, 25. Wunigende

Linked entry: flór

wist-fyllu

(n.)
Grammar
wist-fyllu, indecl. -fyll, e; f.
Entry preview:

Abundance of food Him álumpen wæs wistfylle wén, Beo. Th. 1472; B. 734

wlite-seón

(n.)
Grammar
wlite-seón, -sín, e; f.

A sight to gaze ona spectacle

Entry preview:

A sight to gaze on, a spectacle; Wæs be feaxe on flet boren Grendles heáfod, and ðære idese mid, wliteseón wrǽtlíc. Beo. Th. 3304; B. 1650

ysope

(n.)
Grammar
ysope, hysope, an; f.: ysopo, indeclinable, or ysopon
Entry preview:

in oblique cases. Hyssop Ðás wyrte sculon tó lungensealfe, bánwyrt, . . . isopo, saluie, Lchdm. iii. 16, 8. Ysopan sceaft fasciculum hyssopi, Ex. 12, 22. Fram ðam heágan cederbeáme tó ðære lytlan ysopan, Homl. Th. ii. 578, 5. Hysopan gelícne, Lchdm.

wudu-rǽden

(n.)
Grammar
wudu-rǽden, wudu-rǽdenn, e; f.

Woodcuttingright of cutting timber in a wood

Entry preview:

Woodcutting, right of cutting timber in a wood Ánan esne gebyreþ tó metsunge .xii. pund gódes cornes, and wudurǽden be landside (the amount of wood that he may cut is to be determined by local custom), L. R. S. 8; Th. i. 436, 27. Twá hund swína mæsten

be-byrgung

(n.)
Grammar
be-byrgung, be-byrigung, e; f.

Burial

Entry preview:

Burial Gearciað þá þing þe eów gewunelice synd tó bebyrigunge, Hml. S. 3, 584

dǽge

(n.)
Grammar
dǽge, an; f. A maker of bread, baker
Entry preview:

Pistrilla lytel cofa, pristris dǽge, panis hláf, . . . sparrum daag, Wrt. Voc. i. 288, 63-67. Godwíg hæfð geboht Leófgife þá dǽgean (dágean, C. D. iv. 271, 16) æt t Áne dǽgan, Cam. Phil. Soc. 1902, p. 15. [v. N. E. D. dey. Icel. deigja a dairy maid. Cf

el-þeódgung

(n.)
Grammar
el-þeódgung, -þeódung, e; f.
Entry preview:

A being in a foreign land, living or going abroad In foresetenesse elþeódgunge (-þeódunge, v. l.) proposito peregrinandi, Bd. 4, 23; Sch. 465, 15

Linked entry: el-þeódung

eorþ-berie

(n.)
Grammar
eorþ-berie, eorþ-berige, an; f.

A strawberry

Entry preview:

A strawberry Streábergan vel eorþbergan fragium, i. pumorum, Wrt. Voc. ii. 150, 31

eówestras

(n.)
Grammar
eówestras, eówestre, es; m.: an; f.

A sheepfold

Entry preview:

A sheepfold On ðǽre ylcan circan wǽron onfæste þá eówestran (locu, v. l.) þára bróðra sceápa (caulae ovium) . . . Se þeóf eóde in ðá eáwestran (locu, v. l.), Gr. D. 224, 16-20. Tó éwestrum ad caulas, Wrt. Voc. ii. 4, 38. Eóuuistras mandras, 113, 48.

eten-lǽs

(n.)
Grammar
eten-lǽs, (w)e; f.
Entry preview:

The common pasture land Þæt landstycce sceal beón nýhst etenlǽse (vicina compascuis, Latin version; cf. compascuus ager gemǽne lǽs, Wrt. Voc. i. 53, 54), Ll. Th. i. 440, 15. Ofer wudu ofer feld ofer ecen lǽse (etenlǽse ?), C. D. v. 262, 18

Linked entry: lǽs

feld-seten

(n.)
Grammar
feld-seten, feld-setenn, e; f.
Entry preview:

Country occupied as pasture-land On felda ł on feldsætennum in campo Taneos, Ps. Lamb. 77, 12

fen-ampre

(n.)
Grammar
fen-ampre, -ompre, an; f.

Water-dock

Entry preview:

Water-dock Nim fenompran, Lch. ii. 100, 23

fér-rǽden

(n.)
Grammar
fér-rǽden, fér-rǽdenn, e; f.

Societyfellowship

Entry preview:

Society, fellowship Férrǽdene consortii, An. Ox. 5037: sodalitate, i. familiaritate, 2354. Of bróðorlicere fǽrrǽdene fraterna ex acie, R. Ben. I. 10, 2. Férrǽdene consortium, i. communionem, An. Ox. 2662

Linked entry: fǽr-rǽden

forca

(n.)
Grammar
forca, force, an; f. (v. meox-force)
Entry preview:

Ðá cwelleras tugon þá gléda under ðæt bedd, and wiðufan mid heora forcum (cf. geaflum, l. 5) hine ðýdon. Hml. Th. i. 430, 11. Add:

for-sewen

(n.)
Grammar
for-sewen, for-sewenn, e; f.

Contempt

Entry preview:

Contempt Forsǽwennesse ł forsewenne despectio[ne], Ps. L. 122, 4

hæbbed-ness

(n.)
Grammar
hæbbed-ness, hæbbendness ? v. hæbbend-lic, e ; f.
Entry preview:

Continence (?), restraint Ꝥ wé ne gefremmon gylta ǽnigne, ac ꝥ þonne se dæg gewít sýn wé clǽne þurh líchaman úres hæbbednysse, Angl. viii. 320, 3