Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wítan

(v.)
Grammar
wítan, p. wát, pl. witon; pp. witen.

to see totake heed toguardkeepto lay tchargelay the blame ofimputeto godepart

Entry preview:

Hwæþer Rómáne hit wíten nú ǽnegum men tó secganne hwæt hiera folces forwurde? Ors. 5, 2 ; Swt. 220, 9. Hwæt sió syn wǽre, ðe him seó cwén wite, Elen. Kmbl. 832 ; El. 416.

Linked entry: ge-wítan

mǽg-gemót

(n.)
Grammar
mǽg-gemót, es; n.

A meeting of kinsmen

Entry preview:

A meeting of kinsmen Hé bebeád ofer ealne middangeard ðæt ǽlc mǽgþ tógædere cóme, ðæt ǽlc man ðý gearor wiste hwǽr hé gesibbe hæfde.

fracoþ

(adj.)
Grammar
fracoþ, fracuþ, fracod, fraced; adj.

Vilefilthyunseemlyhatefulabominableworthlessuselessturpisdetestābilisindĕcōrus

Entry preview:

Hwæt rece we hwæt we sprecan, búton hit riht spræc sý, and behéfe, næs idel, oððe fracod quid cūrāmus quid lŏquāmur, nĭsi recta lŏcūtio sit, et ūtĭlis, non ănīlis, aut turpis? Coll. Monast. Th. 18, 11.

læccan

(v.)
Grammar
læccan, læccean; p. læhte; pp. læht

To takegraspseizecatchapprehendcapture

Entry preview:

Hí gærs ǽton georne and ǽlc læhte of óðrum gif hé hwæt litles hæfde they eagerly ate grass, and each seized from the other, if he had any little bit, Ælfc. T. Grn. 21, 10.

Linked entries: on-leccan leccan

bócere

(n.)
Grammar
bócere, es; m.

A writer, scribe, an author, a learned man, instructorscriptor, scriba, interpres, vir doctus vel literatus

Entry preview:

Swá ðætte swá hwæt swá he of godcundum stafum þurh bóceras geleornode ita ut quicquid ex divinis literis per interpretes disceret, Bd. 4, 24; S. 596, 33.

Linked entry: bécere

fǽr-lic

(adj.)

suddensuddenfortuitous

Entry preview:

Hwæt þis ǽfre beón sceole fǽrlices whatever can this sudden change be, Hml. S. 23, 516. Gif hwæt fǽrlices on þeóde becymð if any sudden ill befall the nation, Wlfst. 271, 1.

goldhordian

(v.)
Entry preview:

Goldhordað ( thesaurizat ) and nát hwǽm gesomnað þá, Ps. Srt., Rdr., L. 38, 7. Sé ðe him sylfum goldhordað, and nis on Gode welig, Hml. Th. ii. 104, 23: Wlfst. 286, 25.

scearplíce

(adv.)
Entry preview:

Add Swá ꝥ stefen eáran Drihtnes scearplíce (efficaciter) þurhfare, Angl. xiii. 378, 192. add Háwa swýðe scearplíce hwǽr sý .xii. Kł Aprelis, Angl. viii. 309, 36.

cuman

(v.)
Grammar
cuman, p. cóm, coom.
Entry preview:

Ne wiste ic hwǽr mín ládþeów cóm (becóm, v. l. ), 5, 12; Sch. 619, 2. Hwǽr cóm seó frætwodnes heora húsa? . . . oþþe hwǽr cóm heora snyttro?, Bl. H. 99, 27, 31. Hwǽr cóm middaneardes gestreón? hwǽr cóm worulde wela?

ge-spédan

(v.)
Grammar
ge-spédan, p. -spédde; pp. -spéded, -spédd
Entry preview:

Ealle þinge swá hwæt swá he déþ beóþ gespédde omnia quæcunque faciet prosperabuntur, Ps. Lamb. 1, 3

sealtere

(n.)
Grammar
sealtere, es; m.
Entry preview:

Sealtere, hwæt ús fremaþ cræft ðín ? . . . Nán eówer blisse brýcþ on gereorduncge oððe mete, búton cræft mín gistlíþe him beó, Coll. Monast. Th. 28, 5-11.

un-gelícness

(n.)
Grammar
un-gelícness, e; f.

Differencedissimilaritydiversity

Entry preview:

Hwæt ðonne ða ungelícnesse ðe of hiera unðeáwum forðcymeþ, se godcunda dóm geðencð omnes homines natura aequales genuit, sed variante meritorum ordine alios aliis culpa postponit.

an-bíd

Grammar
an-bíd, (-bid?).
Entry preview:

Hé áhsode hwæt his anbíd wǽre ( quae est expectatio mea?, 38, 9), Ps. Th. 39, arg. Hit is eldung and anbíd þæs héhstan déman. For þám anbíde . . . , Bt. 38, 3; F. 202, 17.

drǽdan

Entry preview:

Gong út sáwl, hwæt drǽdest (ondrǽdest, Mart. H. 194, 4) ðú ðé?, Shrn. 141, 29. Mann wís on eallum drǽtt homo sapiens in omnibus metuit, Scint. 67, 1.

for-gangan

(v.)

to forgoabstain from

Entry preview:

Hwæt mæg hit beón þæt þú forgán sceole? Ic ðé secge, forgang þú ánes treówes wæstm, Hml. Th. i. 14, 8-10. Forgang hwít abstine te ab albo, Ll. Th. ii. 132, 5. Forgange ꝥ wíf hire wer abstineat se mulier a marito suo, 154, 2.

Linked entry: for-gán

CRABBA

(n.)
Grammar
CRABBA, an; m.

A CRAB, crayfish cancera sign of the zodiaccancer signum zodiacicancer

Entry preview:

Hwæt féhst ðú on sæ? Crabban and lopystran quid capis in mari? Cancros et polypodes Coll. Monast. Th. 24, 11. a sign of the zodiac, cancer; signum zodiaci, cancer .

ge-gremian

(v.)
Grammar
ge-gremian, -gremman; p. ode, ede; pp. od, ed

To irritateprovokeexciteincenseinflameexaspĕrāreprovŏcāreexăcerbāre

Entry preview:

Hwæt hit swíður gehierste and gegremige what more scorches and excites it? Past. 21, 6; Swt. 165, 2; Hat. MS. 32 a, 15. Gegremod wearþ se gúþrinc the chief was incensed, Byrht. Th. 135, 54; By. 138.

Linked entry: gremian

swefnian

(v.)
Grammar
swefnian, p. ode.
Entry preview:

Swá hwæt swá ðé geswefnaþ, 154, 24. Áhicgan on sefan ðínne hú ðé swefnede, Cd. Th. 224, 5; Dan. 131. Ðé heortan deópnyssa swefnian te cordis alta somnient, Hymn.

þreodung

(n.)
Grammar
þreodung, þridung, e; f.

deliberationhesitation

Entry preview:

Ðá cwæð án ðæra deófla tó hyre: 'Hwæt is ðín þriding? hwí nelt ðú út gán?' Wulfst. 140, 13. Tweógendlícere tweónunge þrydunge ancipiti ambiguitatis scrupulo, Hpt. Gl. 422, 34

Linked entries: þridung þrydung

wóþ-bora

(n.)
Grammar
wóþ-bora, an ; m.

A (good) speakeroratorpoetprophetphilosopher

Entry preview:

Micel is tó hycgenne wísum wóðboran, hwæt sió wiht sié, 414, 22 ; Rä. 32, 24. Wilt ðú wísne wóðboran wordum grétan, biddan ðé gesecge gesceafta cræftas, 346, 21 ; Sch. 2. Cræftgleáwe men, wíse wóþboran, Chr. 975 ; Erl. 126, 27.

Linked entry: sóþ-bora