Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ofer-flówendness

Entry preview:

Add: superabundance, excess Ne forseó gé Godes ðearfan, ðeáh ðe hí tállíce hwæt gefremman; for ðan ðe heora yrmð áfeormað þæt þæt seó gehwǽde oferflówendnys gewemð, Hml. Th. i. 332, 14.

mǽg-gemót

(n.)
Grammar
mǽg-gemót, es; n.

A meeting of kinsmen

Entry preview:

A meeting of kinsmen Hé bebeád ofer ealne middangeard ðæt ǽlc mǽgþ tógædere cóme, ðæt ǽlc man ðý gearor wiste hwǽr hé gesibbe hæfde.

fracoþ

(adj.)
Grammar
fracoþ, fracuþ, fracod, fraced; adj.

Vilefilthyunseemlyhatefulabominableworthlessuselessturpisdetestābilisindĕcōrus

Entry preview:

Hwæt rece we hwæt we sprecan, búton hit riht spræc sý, and behéfe, næs idel, oððe fracod quid cūrāmus quid lŏquāmur, nĭsi recta lŏcūtio sit, et ūtĭlis, non ănīlis, aut turpis? Coll. Monast. Th. 18, 11.

læccan

(v.)
Grammar
læccan, læccean; p. læhte; pp. læht

To takegraspseizecatchapprehendcapture

Entry preview:

Hí gærs ǽton georne and ǽlc læhte of óðrum gif hé hwæt litles hæfde they eagerly ate grass, and each seized from the other, if he had any little bit, Ælfc. T. Grn. 21, 10.

Linked entries: on-leccan leccan

bócere

(n.)
Grammar
bócere, es; m.

A writer, scribe, an author, a learned man, instructorscriptor, scriba, interpres, vir doctus vel literatus

Entry preview:

Swá ðætte swá hwæt swá he of godcundum stafum þurh bóceras geleornode ita ut quicquid ex divinis literis per interpretes disceret, Bd. 4, 24; S. 596, 33.

Linked entry: bécere

fǽr-lic

(adj.)

suddensuddenfortuitous

Entry preview:

Hwæt þis ǽfre beón sceole fǽrlices whatever can this sudden change be, Hml. S. 23, 516. Gif hwæt fǽrlices on þeóde becymð if any sudden ill befall the nation, Wlfst. 271, 1.

wítan

(v.)
Grammar
wítan, p. wát, pl. witon; pp. witen.

to see totake heed toguardkeepto lay tchargelay the blame ofimputeto godepart

Entry preview:

Hwæþer Rómáne hit wíten nú ǽnegum men tó secganne hwæt hiera folces forwurde? Ors. 5, 2 ; Swt. 220, 9. Hwæt sió syn wǽre, ðe him seó cwén wite, Elen. Kmbl. 832 ; El. 416.

Linked entry: ge-wítan

cuman

(v.)
Grammar
cuman, p. cóm, coom.
Entry preview:

Ne wiste ic hwǽr mín ládþeów cóm (becóm, v. l. ), 5, 12; Sch. 619, 2. Hwǽr cóm seó frætwodnes heora húsa? . . . oþþe hwǽr cóm heora snyttro?, Bl. H. 99, 27, 31. Hwǽr cóm middaneardes gestreón? hwǽr cóm worulde wela?

goldhordian

(v.)
Entry preview:

Goldhordað ( thesaurizat ) and nát hwǽm gesomnað þá, Ps. Srt., Rdr., L. 38, 7. Sé ðe him sylfum goldhordað, and nis on Gode welig, Hml. Th. ii. 104, 23: Wlfst. 286, 25.

scearplíce

(adv.)
Entry preview:

Add Swá ꝥ stefen eáran Drihtnes scearplíce (efficaciter) þurhfare, Angl. xiii. 378, 192. add Háwa swýðe scearplíce hwǽr sý .xii. Kł Aprelis, Angl. viii. 309, 36.

ge-gremian

(v.)
Grammar
ge-gremian, -gremman; p. ode, ede; pp. od, ed

To irritateprovokeexciteincenseinflameexaspĕrāreprovŏcāreexăcerbāre

Entry preview:

Hwæt hit swíður gehierste and gegremige what more scorches and excites it? Past. 21, 6; Swt. 165, 2; Hat. MS. 32 a, 15. Gegremod wearþ se gúþrinc the chief was incensed, Byrht. Th. 135, 54; By. 138.

Linked entry: gremian

swefnian

(v.)
Grammar
swefnian, p. ode.
Entry preview:

Swá hwæt swá ðé geswefnaþ, 154, 24. Áhicgan on sefan ðínne hú ðé swefnede, Cd. Th. 224, 5; Dan. 131. Ðé heortan deópnyssa swefnian te cordis alta somnient, Hymn.

þreodung

(n.)
Grammar
þreodung, þridung, e; f.

deliberationhesitation

Entry preview:

Ðá cwæð án ðæra deófla tó hyre: 'Hwæt is ðín þriding? hwí nelt ðú út gán?' Wulfst. 140, 13. Tweógendlícere tweónunge þrydunge ancipiti ambiguitatis scrupulo, Hpt. Gl. 422, 34

Linked entries: þridung þrydung

wóþ-bora

(n.)
Grammar
wóþ-bora, an ; m.

A (good) speakeroratorpoetprophetphilosopher

Entry preview:

Micel is tó hycgenne wísum wóðboran, hwæt sió wiht sié, 414, 22 ; Rä. 32, 24. Wilt ðú wísne wóðboran wordum grétan, biddan ðé gesecge gesceafta cræftas, 346, 21 ; Sch. 2. Cræftgleáwe men, wíse wóþboran, Chr. 975 ; Erl. 126, 27.

bí-leofen

Entry preview:

Ásmeáge hé on þám þrím iengctenum hwæt his biglifen (-leofa, v. l.) sý computet per tres quadrigesimas quanti victus ejus sit, Ll. Th. ii. 134, 31. Tóforan gesetre bigleofene (-leofan, v. l.) super statutam annonam, R. Ben. 59, 15.

rúnian

(v.)
Grammar
rúnian, ode

To talk low, whisper, mutter

Entry preview:

Ðeáh ðé mon hwylces hlihge, and ðú ðé unscyldigne wite, ne réhst ðú hwæt hý rǽdon oððe rúnion, Prov. Kmbl. 12. Ða rúniendan musitantes, Wrt. Voc. ii. 54. 72 . Rúnigendum stefnum, Guthl. 5; Gdwin, 36, 1. note. His egen to sen, his muð to runien, O.

Linked entries: rún rúnere

hefig-líc

(adj.)
Grammar
hefig-líc, adj.

Grievoustroublesome

Entry preview:

Gif se líchoma hwǽr mid hefiglícre hǽto sý gebysgod if the body be anywhere troubled with inflammation, Herb. 2, 6; Lchdm. i. 82, 8

CRABBA

(n.)
Grammar
CRABBA, an; m.

A CRAB, crayfish cancera sign of the zodiac, cancer signum zodiaci, cancer

Entry preview:

Hwæt féhst ðú on sæ? Crabban and lopystran quid capis in mari? Cancros et polypodes Coll. Monast. Th. 24, 11. a sign of the zodiac, cancer; signum zodiaci, cancer .

ge-spédan

(v.)
Grammar
ge-spédan, p. -spédde; pp. -spéded, -spédd
Entry preview:

Ealle þinge swá hwæt swá he déþ beóþ gespédde omnia quæcunque faciet prosperabuntur, Ps. Lamb. 1, 3

sealtere

(n.)
Grammar
sealtere, es; m.
Entry preview:

Sealtere, hwæt ús fremaþ cræft ðín ? . . . Nán eówer blisse brýcþ on gereorduncge oððe mete, búton cræft mín gistlíþe him beó, Coll. Monast. Th. 28, 5-11.