Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-blinnan

Entry preview:

Mið ðý wére gebiddende þte geblann, 11. 1. that has been recurring or habitual Hí nánum dæge ne geblunnon (geswicon, v. l.) ꝥ hí ne druncon of þám ylcon fate ut nullo die cessarent bibere ex illo vasculo, Gr. D. 66, 22

of-hreówan

Entry preview:

Him ne ofhreów ná ðæs deófles hryre, i. 192, 18. Ofhreów þám hálgan þæs haran frecednyss, Hml. S. 31, 1060. Hé wæs tó þám earmheort ꝥ him ofhreów ꝥ ástépede wíf, gif hé ne gehulpe hire dreórinesse, Gr. D. 18, 13.

mán-deorf

(adj.)
Grammar
mán-deorf, adj.

Labouring to do evil ⬩ wicked

Entry preview:

Labouring to do evil, wicked Ne mæg se yfela preóst mid his yfelnysse, ðeáh hé mándeorf sý and mánful on dǽdum, ne mæg hé nǽfre Godes þénunge gefílan, náðer ne ðæt fulluht, ne ða mæssan, L. Ælfc. P. 41; Th. ii. 382, 12

lyffetung

(n.)
Grammar
lyffetung, e; f.

Flattery ⬩ adulation

Entry preview:

Herige hine ná on ðisum lífe, ac æfter his geendunge, ðonne ne deraþ nán lyffetung ðám herigendum, and nán upáhefednys ne costnaþ ðone, geheredan, Homl. Th. ii. 560, 19. Ne hlyste gé heora geswǽsan lyffetunge, 404, 29.

ge-brytsnian

(v.)
Entry preview:

to distribute, spend Nǽfre welan ne beóð bútan synne begytene, ne nán þá eorðlican þing ne mæg bútan synne gebrytsnian, E.S. viii. 473, 33

Linked entry: brytsnian

regn-þeóf

(n.)
Grammar
regn-þeóf, -es; m.

An arch-thief

Entry preview:

An arch-thief Regnþeóf ne lǽt [mé] on sceade sceððan, Exon. Th. 453, 14;Hy 4, 14. Swá nú regnþeófas ríce dǽlaþ (cf. regintheoƀos farstelad (Mat. vi. 19). Hel. 1646), Cd. Th. 212, 12;Exod. 538

Linked entry: þeód-

ge-sprǽcelíc

(adj.)
Grammar
ge-sprǽcelíc, adj.

Loquelaris

Entry preview:

Loquelaris Ðás synd gehátene loquelares, loquela is sprǽc and loquelares synd gesprǽcelíce forþan ðe ðás syx prepositiones ne beóþ ná hwár ána ac beóþ ǽfre to sumum óðrum worde gefégede, Ælfc. Gr. 47; Som. 48, 49

Linked entry: sprǽcelíc

mǽþian

(v.)
Grammar
mǽþian, p. ode

To regard ⬩ respect

Entry preview:

To regard, respect Hé sylþ árleásnysse ðæt hé ne árige ne eác ne mǽþige his underþeóddum ne his gelícum the devil gives pitilessness, so that the man neither spares nor regards his subordinates or his equals, Wulfst. 59, 17

Linked entry: ge-mǽðian

full-fremedlíce

(adv.)
Grammar
full-fremedlíce, comp. -lícor; adv.

Fully ⬩ completely ⬩ perfectly ⬩ perfecte

Entry preview:

Ne eart ðú fullfremedlíce gefullod non es perfecte baptīzātus, Bd. 5, 6; S. 620, 6: 618, 38.

Linked entry: fremedlíce

sceran

(v.)
Grammar
sceran, sciran, sceoran; p. scær, scear; pl. scǽron, sceáron; pp. scoren.

to cut ⬩ shear ⬩ to shave hair ⬩ to cut the hair of the head ⬩ to shear sheep

Entry preview:

Ne hé his loccas mid sceárum wanode, ne his beard mid seaxe scear, Shrn. 93, 9. Ne gé eów ne efesion ne beard ne sciron neque in rotundum attondebitis comam, nec radetis barbam, Lev. 19, 27.

hígan

(v.)
Grammar
hígan, hégan

to exalt ⬩ worship

Entry preview:

cf. hé þá hǽdengild hýran ne wolde, wíg weorðian. Ap. 47] hégan (héran?) ne willad ne þisne wíg wurðigean, Dan. 207

for-þringan

to thrust aside ⬩ crowd out

Entry preview:

to thrust aside, crowd out On nánum stówum ne sý endebyrdnes be nánre ylde gefadod, ne seó yld þá geogoðe ne forþringe, R. Ben. 115, 7. Add:

lyre

(n.)
Grammar
lyre, es; m.

Loss ⬩ damage ⬩ destruction ⬩ detriment

Entry preview:

Ne se enga deáþ, ne lífes lyre, 56 b; Th. 201, 8; Ph. 53. Ne biþ ðǽr wædl ne lyre ne deáþes gryre, Dóm. L. 16, 265: Wulfst. 139, 32. Hé macode heora líf tó lyre he destroyed them, 106, 6.

durran

Entry preview:

Ne dear man gewanian, Wlfst. 157, 15. Hǽlda ic ni darstæ, Txts. 126, 5. Húmeta dorstest ðú gán?, Hml. Th. i. 530, 2. Darston (-un, R.) audebant, Lk. L. 20, 40. Ðæt ic ðé ne dyrre ofstingan, Past. 295, 16.

wǽt

(n.)
Grammar
wǽt, es; n.

wet, moisture ⬩ liquor, drink

Entry preview:

Hé ne mæg ǽtes oððe wǽtes brúcan, Homl. Th. i. 66, 9. Hé fæste, swá ðæt hé ne onbyrigde ǽtes ne wǽtes on eallum ðam fyrste, 166, 11: ii. 490, 11: Wulfst. 103, 1. Nán ðing tó ðigenne ne on ǽte ne on wǽte nec quicquam cibi aut potus presumere, R.

húsel-hálgung

Entry preview:

Nis se mæssepreóst on worulde swá synfull, gyf hé ðǽra þénunga áþere déð, swá swá ðǽrtó gebyreð, . . . ne byð seó þénung þæs ná þe wyrse. Ne eft nis ǽnig swá mǽre þæt áðor ðǽra þénunga gegódian mæge, Wlfst. . 34, 3-11

glíw-georn

(adj.)
Grammar
glíw-georn, adj.
Entry preview:

Eager for amusement, fond of jesting or minstrelsy Bisceopum gebyreð ꝥ hí ne beón tó glíggeorne, ne hunda ne hafeca hédan tó swýðe, Ll. Th. ii. 316, 29

sprangettan

(v.)
Entry preview:

to quiver, palpitate Ne þás sáwla sprancetað under ússum slagum, ne hí bifigað ne forhtigað, E. S. 49, 354. Clæppette and sprangette palpitraret, Wrt. Voc. ii. 69, 26

firen

(adj.)
Entry preview:

Hié nǽnigo firen ne gewundode, ne yfel gewitnes ne wrégde, ne hié nǽnig leahter ne dréfde, Bl. H. 161, 33. Firena forgifnes, 163, 23.

leáfnes-word

(n.)
Grammar
leáfnes-word, es; n.
Entry preview:

A pass-word Ne gé leáfnesword gúðfremmendra gearwe ne wisson, B. 245

Linked entry: ge-leáfnes-word