Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hrútan

Entry preview:

Ne mé hrútende (v. Angl. xxxii. 386) hrísil scelfaeð, ni mec óuuana aam sceal cnyssa (cf. nec radiis carpor, duro nec pectine pulsor, Ald. 257, 23), Txts. 151, 7. to snore (perhaps this is a different word. v. N. E.

ge-blinnan

Entry preview:

Mið ðý wére gebiddende þte geblann, 11. 1. that has been recurring or habitual Hí nánum dæge ne geblunnon (geswicon, v. l.) ꝥ hí ne druncon of þám ylcon fate ut nullo die cessarent bibere ex illo vasculo, Gr. D. 66, 22

of-hreówan

Entry preview:

Him ne ofhreów ðæs deófles hryre, i. 192, 18. Ofhreów þám hálgan þæs haran frecednyss, Hml. S. 31, 1060. Hé wæs tó þám earmheort ꝥ him ofhreów ꝥ ástépede wíf, gif hé ne gehulpe hire dreórinesse, Gr. D. 18, 13.

regn-þeóf

(n.)
Grammar
regn-þeóf, -es; m.

An arch-thief

Entry preview:

An arch-thief Regnþeóf ne lǽt [mé] on sceade sceððan, Exon. Th. 453, 14;Hy 4, 14. Swá regnþeófas ríce dǽlaþ (cf. regintheoƀos farstelad (Mat. vi. 19). Hel. 1646), Cd. Th. 212, 12;Exod. 538

ge-sprǽcelíc

(adj.)
Grammar
ge-sprǽcelíc, adj.

Loquelaris

Entry preview:

Loquelaris Ðás synd gehátene loquelares, loquela is sprǽc and loquelares synd gesprǽcelíce forþan ðe ðás syx prepositiones ne beóþ hwár ána ac beóþ ǽfre to sumum óðrum worde gefégede, Ælfc. Gr. 47; Som. 48, 49

Linked entry: sprǽcelíc

lyffetung

(n.)
Grammar
lyffetung, e; f.

Flatteryadulation

Entry preview:

Herige hine on ðisum lífe, ac æfter his geendunge, ðonne ne deraþ nán lyffetung ðám herigendum, and nán upáhefednys ne costnaþ ðone, geheredan, Homl. Th. ii. 560, 19. Ne hlyste gé heora geswǽsan lyffetunge, 404, 29.

glíw-georn

(adj.)
Grammar
glíw-georn, adj.
Entry preview:

Eager for amusement, fond of jesting or minstrelsy Bisceopum gebyreð ꝥ hí ne beón tó glíggeorne, ne hunda ne hafeca hédan tó swýðe, Ll. Th. ii. 316, 29

sprangettan

(v.)
Entry preview:

to quiver, palpitate Ne þás sáwla sprancetað under ússum slagum, ne hí bifigað ne forhtigað, E. S. 49, 354. Clæppette and sprangette palpitraret, Wrt. Voc. ii. 69, 26

full-fremedlíce

(adv.)
Grammar
full-fremedlíce, comp. -lícor; adv.

Fullycompletelyperfectlyperfecte

Entry preview:

Ne eart ðú fullfremedlíce gefullod non es perfecte baptīzātus, Bd. 5, 6; S. 620, 6: 618, 38.

Linked entry: fremedlíce

leáfnes-word

(n.)
Grammar
leáfnes-word, es; n.
Entry preview:

A pass-word Ne gé leáfnesword gúðfremmendra gearwe ne wisson, B. 245

Linked entry: ge-leáfnes-word

firen

(adj.)
Entry preview:

Hié nǽnigo firen ne gewundode, ne yfel gewitnes ne wrégde, ne hié nǽnig leahter ne dréfde, Bl. H. 161, 33. Firena forgifnes, 163, 23.

sceran

(v.)
Grammar
sceran, sciran, sceoran; p. scær, scear; pl. scǽron, sceáron; pp. scoren.
Entry preview:

Ne hé his loccas mid sceárum wanode, ne his beard mid seaxe scear, Shrn. 93, 9. Ne gé eów ne efesion ne beard ne sciron neque in rotundum attondebitis comam, nec radetis barbam, Lev. 19, 27.

lyre

(n.)
Grammar
lyre, es; m.

Lossdamagedestructiondetriment

Entry preview:

Ne se enga deáþ, ne lífes lyre, 56 b; Th. 201, 8; Ph. 53. Ne biþ ðǽr wædl ne lyre ne deáþes gryre, Dóm. L. 16, 265: Wulfst. 139, 32. Hé macode heora líf tó lyre he destroyed them, 106, 6.

durran

Entry preview:

Ne dear man gewanian, Wlfst. 157, 15. Hǽlda ic ni darstæ, Txts. 126, 5. Húmeta dorstest ðú gán?, Hml. Th. i. 530, 2. Darston (-un, R.) audebant, Lk. L. 20, 40. Ðæt ic ðé ne dyrre ofstingan, Past. 295, 16.

wǽt

(n.)
Grammar
wǽt, es; n.

wet, moistureliquor, drink

Entry preview:

ne mæg ǽtes oððe wǽtes brúcan, Homl. Th. i. 66, 9. Hé fæste, swá ðæt hé ne onbyrigde ǽtes ne wǽtes on eallum ðam fyrste, 166, 11: ii. 490, 11: Wulfst. 103, 1. Nán ðing tó ðigenne ne on ǽte ne on wǽte nec quicquam cibi aut potus presumere, R.

a-screncan

(v.)
Grammar
a-screncan, p. -screncte; pp. -screnct [a, screncan to supplant]

To supplant

Entry preview:

To supplant Ne eft sió þræsþing ðæs líchoman ðæt mód ne ascrence mid upahæfenesse ne aut istos afflicta caro ex elatione supplantet, Past. 43, 9; Hat. MS. 60b, 3

hrínung

Entry preview:

Add: the sense of touch Mé þincð þæt þú ne trúwie þám uttram gewitte, náðer ne þám eágum . . . ne ðám hyrínunge respuis omne testimonium sensuum, Solil. H. 18, 13

húsel-hálgung

Entry preview:

Nis se mæssepreóst on worulde swá synfull, gyf hé ðǽra þénunga áþere déð, swá swá ðǽrtó gebyreð, . . . ne byð seó þénung þæs þe wyrse. Ne eft nis ǽnig swá mǽre þæt áðor ðǽra þénunga gegódian mæge, Wlfst. . 34, 3-11

læð

(n.)
Grammar
læð, es; n.

Land

Entry preview:

Land Ðó swá ic lǽre beó ðé [Lchdm. ðú] be ðínum and lǽt mé be mínum ne gyrne ic ðínes ne lǽðes ne landes ne sace ne sócne ne ðú mínes ne þearft do as I advise; be thou with thine and leave me to mine; I desire nothing of. thine, neither lea nor land,

un-lǽred

Entry preview:

Add: imperfectly instructed Hé sealde bisene tó ðǽm ðæt ðá unlǽredan ne scoldon lǽran . . . hé ús wolde ðæt tó bisene dón ðætte ðá unlǽredan ne dorsten lǽran ut exemplum daret, ne imperfecti praedicare praesumerent . . . qua exemplo ostenditur, ne infirmus