ge-blinnan
Entry preview:
Mið ðý wére gebiddende þte geblann, 11. 1. that has been recurring or habitual Hí nánum dæge ne geblunnon (geswicon, v. l.) ꝥ hí ne druncon of þám ylcon fate ut nullo die cessarent bibere ex illo vasculo, Gr. D. 66, 22
of-hreówan
Entry preview:
Him ne ofhreów ná ðæs deófles hryre, i. 192, 18. Ofhreów þám hálgan þæs haran frecednyss, Hml. S. 31, 1060. Hé wæs tó þám earmheort ꝥ him ofhreów ꝥ ástépede wíf, gif hé ne gehulpe hire dreórinesse, Gr. D. 18, 13.
mán-deorf
Labouring to do evil ⬩ wicked
Entry preview:
Labouring to do evil, wicked Ne mæg se yfela preóst mid his yfelnysse, ðeáh hé mándeorf sý and mánful on dǽdum, ne mæg hé nǽfre Godes þénunge gefílan, náðer ne ðæt fulluht, ne ða mæssan, L. Ælfc. P. 41; Th. ii. 382, 12
lyffetung
Flattery ⬩ adulation
Entry preview:
Herige hine ná on ðisum lífe, ac æfter his geendunge, ðonne ne deraþ nán lyffetung ðám herigendum, and nán upáhefednys ne costnaþ ðone, geheredan, Homl. Th. ii. 560, 19. Ne hlyste gé heora geswǽsan lyffetunge, 404, 29.
ge-brytsnian
Entry preview:
to distribute, spend Nǽfre welan ne beóð bútan synne begytene, ne nán þá eorðlican þing ne mæg bútan synne gebrytsnian, E.S. viii. 473, 33
Linked entry: brytsnian
regn-þeóf
An arch-thief
Entry preview:
An arch-thief Regnþeóf ne lǽt [mé] on sceade sceððan, Exon. Th. 453, 14;Hy 4, 14. Swá nú regnþeófas ríce dǽlaþ (cf. regintheoƀos farstelad (Mat. vi. 19). Hel. 1646), Cd. Th. 212, 12;Exod. 538
Linked entry: þeód-
ge-sprǽcelíc
Loquelaris
Entry preview:
Loquelaris Ðás synd gehátene loquelares, loquela is sprǽc and loquelares synd gesprǽcelíce forþan ðe ðás syx prepositiones ne beóþ ná hwár ána ac beóþ ǽfre to sumum óðrum worde gefégede, Ælfc. Gr. 47; Som. 48, 49
Linked entry: sprǽcelíc
mǽþian
To regard ⬩ respect
Entry preview:
To regard, respect Hé sylþ árleásnysse ðæt hé ne árige ne eác ne mǽþige his underþeóddum ne his gelícum the devil gives pitilessness, so that the man neither spares nor regards his subordinates or his equals, Wulfst. 59, 17
Linked entry: ge-mǽðian
full-fremedlíce
Fully ⬩ completely ⬩ perfectly ⬩ perfecte
Entry preview:
Ne eart ðú fullfremedlíce gefullod non es perfecte baptīzātus, Bd. 5, 6; S. 620, 6: 618, 38.
Linked entry: fremedlíce
sceran
to cut ⬩ shear ⬩ to shave hair ⬩ to cut the hair of the head ⬩ to shear sheep
Entry preview:
Ne hé his loccas mid sceárum wanode, ne his beard mid seaxe scear, Shrn. 93, 9. Ne gé eów ne efesion ne beard ne sciron neque in rotundum attondebitis comam, nec radetis barbam, Lev. 19, 27.
hígan
to exalt ⬩ worship
Entry preview:
cf. hé þá hǽdengild hýran ne wolde, wíg weorðian. Ap. 47] hégan (héran?) ne willad ne þisne wíg wurðigean, Dan. 207
for-þringan
to thrust aside ⬩ crowd out
Entry preview:
to thrust aside, crowd out On nánum stówum ne sý endebyrdnes be nánre ylde gefadod, ne seó yld þá geogoðe ne forþringe, R. Ben. 115, 7. Add:
lyre
Loss ⬩ damage ⬩ destruction ⬩ detriment
Entry preview:
Ne se enga deáþ, ne lífes lyre, 56 b; Th. 201, 8; Ph. 53. Ne biþ ðǽr wædl ne lyre ne deáþes gryre, Dóm. L. 16, 265: Wulfst. 139, 32. Hé macode heora líf tó lyre he destroyed them, 106, 6.
durran
Entry preview:
Ne dear man gewanian, Wlfst. 157, 15. Hǽlda ic ni darstæ, Txts. 126, 5. Húmeta dorstest ðú gán?, Hml. Th. i. 530, 2. Darston (-un, R.) audebant, Lk. L. 20, 40. Ðæt ic ðé ne dyrre ofstingan, Past. 295, 16.
wǽt
wet, moisture ⬩ liquor, drink
Entry preview:
Hé ne mæg ǽtes oððe wǽtes brúcan, Homl. Th. i. 66, 9. Hé fæste, swá ðæt hé ne onbyrigde ǽtes ne wǽtes on eallum ðam fyrste, 166, 11: ii. 490, 11: Wulfst. 103, 1. Nán ðing tó ðigenne ne on ǽte ne on wǽte nec quicquam cibi aut potus presumere, R.
húsel-hálgung
Entry preview:
Nis se mæssepreóst on worulde swá synfull, gyf hé ðǽra þénunga áþere déð, swá swá ðǽrtó gebyreð, . . . ne byð seó þénung þæs ná þe wyrse. Ne eft nis ǽnig swá mǽre þæt áðor ðǽra þénunga gegódian mæge, Wlfst. . 34, 3-11
glíw-georn
Entry preview:
Eager for amusement, fond of jesting or minstrelsy Bisceopum gebyreð ꝥ hí ne beón tó glíggeorne, ne hunda ne hafeca hédan tó swýðe, Ll. Th. ii. 316, 29
sprangettan
Entry preview:
to quiver, palpitate Ne þás sáwla sprancetað under ússum slagum, ne hí bifigað ne forhtigað, E. S. 49, 354. Clæppette and sprangette palpitraret, Wrt. Voc. ii. 69, 26
firen
Entry preview:
Hié nǽnigo firen ne gewundode, ne yfel gewitnes ne wrégde, ne hié nǽnig leahter ne dréfde, Bl. H. 161, 33. Firena forgifnes, 163, 23.
leáfnes-word
Entry preview:
A pass-word Ne gé leáfnesword gúðfremmendra gearwe ne wisson, B. 245
Linked entry: ge-leáfnes-word