spong
Entry preview:
Gif on eágan weaxen reáde sponge drýpe on hát culfran blód . . . óþ ðæt ða sponge áweg synd, Lchdm. ii. 308, 17 : 300, 5. v. next word
under-etan
to eat away below ⬩ to sap ⬩ subedere
Entry preview:
to eat away below, to sap; subedere Ðæt mennisce mód bið undereten and áweged of his stede ðonne hit se wind strongra geswinca ástyroþ, Bt. 12; Fox 36, 17
under-folgoþ
An office under a superior
Entry preview:
An office under a superior Hé ( Julian ) sǽde ðæt nán cristen man ne móste habban nǽnne his underfolgoþa (sunder-folgeþa, Swt. 286, 5), Ors. 6, 31; Bos. 128, 24
un-ámánsumod
Unexcommunicated ⬩ relieved from sentence of excommunication
Entry preview:
Benedictus hét mæssian for ðám mynecenum; cwæð ðæt hí siððan unámánsumode wǽron, Homl. Th. ii. 174, 28
Linked entry: á-mánsumian
wǽpned-cild
Entry preview:
A male child, a boy Tó ðan ðæt wíf cenne wǽpnedcild, Lchdm. i. 344, 22: 346, 3. Ða þínena heóldon ða wǽpnedcild (mares), Ex. 1, 17: pueros, 1, 18
weorold-broc
Entry preview:
Use for secular purposes Ðes pápa gesette ðæt mæssepreóstas and diáconas ne sceoldon brúcan gehálgodra mæsse*-*hrægla tó nǽnegum woroldbroce, ne nó búton on cyrcean ánre, Shrn. 112, 20
ánfealdnes
Entry preview:
Ðæt hié geícen ðá gód hira ánfealdnesse mid wærscipe ut simplicitatis bono prudentiam adjungant, 237, 16.. —
ár-fæt
Entry preview:
Clǽm on árfæt . . . mylte syþþan on ðǽm árfæte, Lch. iii. 16, 24. Dó on árfæt, lǽt standan on þám árfate, ii. 34, 5. Meng on árfæt, 124, 25. Add
cycgel
Entry preview:
A strong stick, a cudgel Mid ðǽm kycglum (kyclum, v. l.) hiera worda worpian verborum jacula reddere, Past. 297, 1. Ic gaderode mé kigclas and stuþansceaftas, Shrn. 163, 5
Linked entry: crycc
costnere
Entry preview:
Sé befealt on ðæs costneres grinu, Hex. 52, 25. Hí gewyldað þá feóndlican costneras, Hml. Th. i. 344, 31. Add
deór-geat
Entry preview:
A gate for deer to pass through Of stapolwege on ðæt deórgeat; of ðám deórgeate, C. D. v. 270, 15. East be hagan tó ðám ealdan deórgeate, 281, 25
fatian
To fetch
Entry preview:
Ðæt nán man wyrte in léhtúne ne fatige, Wlfst. 227, 8
Linked entry: fetian
ge-lícweorþ
Entry preview:
Ðonne mæg hé eówian ðǽr Gode suíðe gelícweorðe (lícwyrðe, v. l. ) forhæfdnesse, Past. 315, 19. v. wel-gelícwirþe
íþ-togen
Entry preview:
God wolde ꝥ hí ðǽr stille reston and on ðám scræfe slépon oþ þás ýðtogenan tíde þe hé hí eft mancynne geswutelian wolde, Hml. S. 23, 317
seld-síne
Entry preview:
Ðearle seldséne is ðæt þá (þe) welan ágniað tó reste ónettom rarum est ut qui diuitias possident ad requiem tendunt (Scint. 183, 9), E. S. viii. 473, 33. Add
ge-ágnian
To own ⬩ possess ⬩ inherit ⬩ appropriate to one's self ⬩ claim as one's own ⬩ possĭdēre ⬩ herēdĭtāre ⬩ vindĭcāre sibi
Entry preview:
Parthe him ðæt ríce geáhnedon the Parthians took the kingdom to themselves, Ors. 5, 4; Bos. 104, 35. Óþ-ðæt se ágenfrigea him ðæt orf geáhnige till the proprietor claims the cattle for his own, L. Edg. S. 11; Th. i. 276, 16.
Linked entries: ágnian ge-ágennud ge-áhnian
siððan
Entry preview:
Hé biþ ðonne seoððan ðǽm englum gelíc, Blickl. Homl. 49, 7. Siððon, 59, 7. Ða ðe seoððan after Cristes cyme wǽron tó Gode gecyr*-*rede, 81, 15. Ðá æfter ðisse dǽde his noma wæs á seoððan mǽre ge*-*worden, 219, 4.
ge-brengan
To bring ⬩ lead ⬩ produce ⬩ bear ⬩ ferre ⬩ dūcĕre ⬩ prodūcĕre
Entry preview:
Ðǽr wæs gebroht wín there was wine brought, Chr. 1012; Th. 269, 21, col. I
Linked entries: ge-broht ge-bringan
HNECCA
Entry preview:
Ðæt ðú næbbe nán þing háles fram ðám fótwolmum óþ ðone hneccan sanari non possis a planta pedis usque ad verticem tuum, Deut. 28, 35. [Laym. necke: Chauc. Piers P. Prompt. Parv. nekke collum: O.
Linked entry: snecca
hwæðere
Yet ⬩ however ⬩ nevertheless
Entry preview:
Hwæþre hé getrymede heora geleáfan mid ðon heofonlícon weorce ðeáh hie ðæt word ðæs heofonlícan gerýnes ne ongeáton, Blickl. Homl. 17, 7. Hwæðre ðeáh however, Bt. Met. Fox 20, 108; Met. 20, 54. Hwæðre swá ðeáh, Beo. Th. 4876; B. 2442.
Linked entry: ge-hwæðere