ge-treówfullíce
Entry preview:
Eal seó geleáffulle gelaðung getreówfullíce be hire singð, Hml. Th. i. 546, 15. Add
hǽr-loccas
Entry preview:
Perhaps this should be read hǽr, loccas. Cf. fexa ł hǽra cincinnoriim, 435, 5
leóþ-lic
Entry preview:
Hé mid leóðlicum metre be þám mónðum þus giddode, Angl. viii. 301, 34. Add
niþer-ecg
Entry preview:
The lower edge or brink Be ðæs hlinces niðerecge, C. D. iii. 418, 19
peall
Entry preview:
The entries under weall (= mulled wine) should be taken here. See An. Ox. 326
un-áwemmende
Entry preview:
not to be defiled (?) Hé gesette unáwemmendne (immaculatam) weg mínne. Ps. L. 17, 33
Linked entry: á-wemman
wyn-bliss
Entry preview:
D. 2, 4 wyn, blis should be read, the passage is alliterative
ge-neódian
Entry preview:
To be need (i) of something for a person Gyf þe smælre candelle geneódige, Tech. ii. 120, 20. Ðonne þé martirlogium geneódie, 121, l. that something be done Gyf ꝥ geneódige (gif gebyrige ꝥ for neóde, v.l. ) ꝥ úre ǽnig tó óðrum fǽce mid yrfe, Ll.
Linked entry: neádian
niman
to take ⬩ receive ⬩ get ⬩ sumere ⬩ accipere ⬩ to take ⬩ keep ⬩ hold ⬩ tenere ⬩ to take ⬩ catch ⬩ to contain ⬩ to take (with one) ⬩ carry ⬩ bring ⬩ to take (to one) ⬩ give ⬩ to take forcibly ⬩ seize ⬩ take away ⬩ carry off ⬩ tollere ⬩ capessere ⬩ auferre ⬩ rapere
Entry preview:
Bysne niman be, æt to take example by, from. Nime heó bysne be ðisre wudewan, Homl. Th. i. 148, 5. Hí námon ða bysne ðæs fæstenys æt ðam Niniveiscan folce, 244, 23. Casum niman to take a case (of the government of verbs), Ælfc. Gr. 41; Som. 43, 57.
Linked entry: bi-nom
ge-þafung
Entry preview:
Ben. 57, 5.
swíðian
Entry preview:
to be or become strong, to prevail Strangadan, swíðodon invalescebant, Wrt. Voc. ii. 74, 6. Strangedon, swíþedon, 46, 49.
gim
Entry preview:
Wíntreówa blóstman beóð gimman gelíce, Ælfc. Gr. Z. 295, 12. Ís glisnað glæs-hlúttur gimmum gelícast, Rún. 11. Mon sceal sécan be sǽwaroðe and be eá ófrum æþele gimmas, hwíte and reáde and híwa gehwæs, Met. 19, 22 : Bt. 32, 3; F. 118, 17.
eorcnan-stán
A precious stone, pearl, topaz ⬩ lăpis prĕtiosus, gemma ⬩ tŏpāzion = τοπάζιον, τόπαζος
Entry preview:
Eorclanstán, Beo. Th. 2420, note; B. 1208
Linked entries: earcnan-stán ercnan-stán
feoh-gift
A money-gift ⬩ precious gift ⬩ pĕcūniæ dōnum ⬩ largītio ⬩ prĕtiōsum dōnum
Entry preview:
A money-gift, precious gift; pĕcūniæ dōnum vel largītio, prĕtiōsum dōnum Fromum feohgiftum with bounteous money-gifts, Beo. Th. 41; B. 21. Nó he ðære feohgyfte scamigan þorfte he needed not feel shame at the precious gift, 2055; B. 1025.
ferh
Life ⬩ vīta
Entry preview:
Life; vīta Ferh ellen wræc power drove out life, Beo. Th. 5406; B. 2706. He fromne ferdrinc fere beserode he deprived the brave warrior of life, Ps. C. 50, 22; Ps. Grn. ii. 277, 22. Ealne wídan ferh to all eternity, Exon, 44 b; Th. 151, 3; Gú. 789
folc-truma
A host of people ⬩ people ⬩ pŏpŭli cohors ⬩ pŏpŭlus
Entry preview:
A host of people, people; pŏpŭli cohors, pŏpŭlus Cweðe eall folctruma, sý ðæt, sý ðæt oððe beó hit swá dīcet omnis pŏpŭlus, fiat, fiat, Ps. Lamb. 105, 48. Folctruman andettaþ ðé pŏpŭli confĭtēbuntur tĭbi, 44, 18.
Linked entry: truma
frǽcne
Grievous ⬩ dire ⬩ dangerous ⬩ dīrus ⬩ perīcŭlōsus
Entry preview:
Ben. 50, 10; Ps. Grn. ii. 149, 10. Ðæt hí ne þorftan in swá frǽcne síþfætt feran ne tam perīcŭlōsam peregrīnātiōnem adīre dēbērent, Bd. 1. 23; S. 485, 37
ge-bregdan
to draw ⬩ unsheath ⬩ stringĕre ⬩ exĭmĕre ⬩ to feign ⬩ pretend
Entry preview:
to draw, unsheath; stringĕre, exĭmĕre He hringmǽl gebrægd he drew the ringed sword, Beo. Th.3133; B. 1564. He gebrægd his sweord exēmit gladium suum, Mt. Kmbl.
Linked entry: ge-brægd
ge-rípian
To ripen, grow old ⬩ mātūrāri, sĕnescĕre
Entry preview:
Ben. 43
Linked entry: rípian
þeów-boren
Entry preview:
Ben. 12, 13