Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-wenge

(n.)
Grammar
ge-wenge, es; n.

The cheekmaxilla

Entry preview:

Gewenge maxilla, Ælfc. Gl. 71; Som. 70, 80; Wrt. Voc. 43, 13

ge-fýlan

(v.)
Grammar
ge-fýlan, p. ede; pp. ed; v. a.

To fouldefilepolluteinquinarefoedarecontaminare

Entry preview:

Ælfc. C. 35; Th. ii. 356, note 2, line 22. Ðæt man mid flǽsc-mete hine sylfne gefýle that any one should defile himself with flesh-meat, L. C. S. 47; Th. i. 402, 24, note 57

Linked entry: a-fýlan

ge-lícian

(v.)
Grammar
ge-lícian, p. ode; pp. od;

to pleasedelightplacereacquiesceredelectareit pleasesplacet

Entry preview:

Bos. 1, 11. impers. it pleases; placet Me gelícaþ placet mihi, Ælfc. Gr. 3, 3; Som. 37. 17

sicol

(n.)
Grammar
sicol, (-el, -ul), es ; m.
Entry preview:

A sickle Ðes sicol haec falx, Ælfc. Gr. 9, 72; Zup. 73, 6: Wrt. Voc. i. 85, 2 : falciola vel falcicula, 34, 63. Sicul falx, ii. 146, 77. Sicel baxus, 12, 53: Wülck: Gl. 193, 9. Ne ríp ðú ná mid sicele ( falce ), Deut. 23, 25.

Linked entry: sicel

sixtig

(n.; num.; adj.)
Grammar
sixtig, used as subs, or adj.
Entry preview:

Sixty Syxtig sexaginta, Ælfc. Gr. 49 ; Zup. 281, 18. Salomones reste wæs ymbseted mid syxtigum werum . . . Hwæt mǽnde ðæt syxtig wera strongera? Blickl. Homl. II, 16-22. Æfter siextegum daga intra sexagesimum diem, Ors. 4, 6; Swt. 172, 4.

sigorian

(v.)
Grammar
sigorian, sigerian, sigrian ; p. ode
Entry preview:

To vanquish, triumph over, triumph Ic sigerie (sigerige, sigrige, sigrie) triumpho, Ælfc. Gr. 24 ; Zup. 137, 5. Ic sigrige be Cristes mádmum, and ic ðíne tintregu ne gefréde, Homl. Th. i. 424, 33.

Linked entries: sigerian sigrian

un-forsceáwodlíce

(adv.)
Grammar
un-forsceáwodlíce, adv.

unexpectedlywithout forethoughtwithout consideration

Entry preview:

Gif hé hit ǽne and unforsceáwodlíce gedyde si semel et inconsiderate fecerit, L. Ecg. C. 39; Th. ii. 164, 24

Linked entry: fore-sceáwodlíce

un-gerím

(n.)
Grammar
un-gerím, es; n.

A countless numberan immense number or quantity

Entry preview:

Ðara ys forneán ungerím, Ælfc. Gr. 5; Zup. 18, 3. Ðæt hé gegaderige ungerím ðissa welena, Bt. 26, 3; Fox 94, 13. Hire olfendas bǽron ungerím goldes, Homl. Th. ii. 584, 11. Ungerím feós syllan, Homl. Skt. i. 12, 101

ymb-gangan

(v.)
Grammar
ymb-gangan, p. -géng.
Entry preview:

T. 25, 6: Ælfc. Gr. 24; Zup. 139, 13. Hine ymbegangaþ gástas twégen, Salm. Kmbl. 973; Sal. 487. to go about, over, through Gé ymbgangaþ sǽ and eorðu circuitis mare et aridam, Mt. Kmbl. Rush. 23, 14

bor-líce

(adv.)
Grammar
bor-líce, adv.

Eminentlyexcellentlywell

Entry preview:

Wolde ic ꝥ þá æþelan clericas ásceócon fram heora andgites orðance ǽlce sleacnysse, ꝥ hig þe borlícor mihton gecýðan þǽra epactena gesceád, 315, 5

fadung

Entry preview:

.), Ælfc. Gen. Thw. 4, 8. Þæt is gedón be Godes fadunge, Hml. Th. i. 518, 31: Hml. S. 23, 257: Hex. 40, 26. Add

ge-menged

Entry preview:

Sum cyn is gecweden epicena, þæt is on Léden promiscua and on Englisc gemenged hic corvus ðes hremn swá hwíeðer swá hit byð swá hé, swá heó, Ælfc. Gr. Z. 19, II

hrágra

Entry preview:

Hráhra (hrágra, v. l. ), Ælfc. Gr. Z. 307, 3. Ráhgre, Hpt. 33, 240, 30. ¶ in compounds :-- On hrágraþorn; of hrágraþorn, C. D. iii. 31, 19. Siluam quae dicitur Rágreholt, v. 5, 23. Add

prica

Entry preview:

Add Seó forme ábécédé ys bútan pricon, and seó ððer ys gepricod on þá swýðran healfe, and seó þrydde on þá wynstran healfe, Angl. viii. 332, 42. add Ǽlce geáre wanað án tíd and án prica and se nigonteóða dǽl ánes prican, Angl. viii. 308, 46.

watel

(n.)
Grammar
watel, es ; m.

A wattle interwoven twigs

Entry preview:

A wattle interwoven twigs Watul teges, Ælfc. Gr. 9, 26: Zup. 52, 13.

ham

(n.)
Grammar
ham, hom, hamm, e; f.

The ham, the inner or hind part of the kneewith bent kneesthe ham or haunch of a horsepoples, suffrago

Entry preview:

The ham, the inner or hind part of the knee Hamm poples, hamma suffragines, Ælfc. Gl. 75; Som. 71, 84, 83; Wrt. Voc. 44, 66, 65. Ham poples, 71, 50.

ge-swicennes

(n.)
Grammar
ge-swicennes, -swicenes, -ness, -nys, -nyss, e; f.

A ceasingcessationabstainingrepentancecessātioresĭpiscentia

Entry preview:

Th. ii. 48, 27: Ælfc. T. 29, 18. Þurh geswicenysse yfeles by cessation from evil, Homl. Th. ii. 332, 3. Búton ǽlcere geswicenesse sĭne ulla resĭpiscentia, L. M. I. P. 20; Th. ii. 270, 21

on-cnáwan

(v.)
Grammar
on-cnáwan, p. -cneów; pp. -cnáwen

To knownoscere, cognoscere, agnoscereto know, recognise,to identify an object through being acquainted with its characteristics, to distinguishto recognise a factto know, understand, attain to a knowledge ofto know, learn by observation, observe, perceiveto acknowledgemake acknowledgment of a faultto acknowledge a greetingto acknowledge the power of another

Entry preview:

To know; noscere, cognoscere, agnoscere Ic oncnáwe nosco, cognosco, ic ancnáwe agnosco, Ælfc. Gr. 28, 1; Som. 30, 31-32. Tó angitanne and tó oncnáwenne animadverti, Wrt. Voc. ii. 2, 44.

a-drencan

(v.)
Grammar
a-drencan, p. -drencte; pp. -drenced; v. a.

To plunge underto immersedrownimmergere

Entry preview:

Caines ofspring eall wearþ adrenced on ðam deópan flód, ðe adyde mancinn Cain's offspring were all drowned in the deep flood, which destroyed mankind, Ælfc. T. 5, 24. Heora feóndas flód adrencte, Ps. Th. 105, 10: Ex. 14, 28

be-birgan

(v.)
Grammar
be-birgan, -birigan; p. de; pp. ed

To burysepelire

Entry preview:

He hine bebirigde he buried him, Ælfc. T. Grn. 6. 2. Hine bebirgdon sepelierunt eum, Gen. 50, 13. Bebirged sepultus, 50, 14. Ðǽr wæs Isaac bebirged, and ðǽr líþ eác Lia bebirged ibi sepultus est Isaac, ibi et Lia condita jacet, 49, 31