manig
Entry preview:
beóð men ofer eorðan, swá beóð módgeþoncas quot homines, tot sententiae, Gn. Ex. 168. Dáuid monig (monigne, v. l. ) forsende, Past. 37, 8. Þá heáfodmen . . . mænig man (mænig-man as a cpd. ?) mid þám swíðe gedrehtan, Chr. 1096 ; P. 233, 7.
ge-weaxan
Entry preview:
Se beám geweóx heáh tó heofenum, Dan. 563. Beó weodewe oð þæt mín sunu geweaxe ( crescat ), Gen. 38, 11. Him ( a tree ) on æðele bið þæt hit on holte hýhst geweaxe, Met. 13, 52. Gewæxe crescere, Mt. L. 13, 30: Mk. p. 3, 5. Geweaxen adultus, Wrt.
swíðian
Entry preview:
to be or become strong, to prevail Strangadan, swíðodon invalescebant, Wrt. Voc. ii. 74, 6. Strangedon, swíþedon, 46, 49.
ge-þyldigian
Entry preview:
To bear with patience, tolerate, endure Wé magon ongietan mid hú micle irre Dryhten geðyldegað ðá ælmessan ðe him man of reáfláce bringþ hoc sacrificium quanta ira aspiciatur, Past. 343, 13.
eorcnan-stán
A precious stone, pearl, topaz ⬩ lăpis prĕtiosus, gemma ⬩ tŏpāzion = τοπάζιον, τόπαζος
Entry preview:
Eorclanstán, Beo. Th. 2420, note; B. 1208
Linked entries: earcnan-stán ercnan-stán
feoh-gift
A money-gift ⬩ precious gift ⬩ pĕcūniæ dōnum ⬩ largītio ⬩ prĕtiōsum dōnum
Entry preview:
A money-gift, precious gift; pĕcūniæ dōnum vel largītio, prĕtiōsum dōnum Fromum feohgiftum with bounteous money-gifts, Beo. Th. 41; B. 21. Nó he ðære feohgyfte scamigan þorfte he needed not feel shame at the precious gift, 2055; B. 1025.
ferh
Life ⬩ vīta
Entry preview:
Life; vīta Ferh ellen wræc power drove out life, Beo. Th. 5406; B. 2706. He fromne ferdrinc fere beserode he deprived the brave warrior of life, Ps. C. 50, 22; Ps. Grn. ii. 277, 22. Ealne wídan ferh to all eternity, Exon, 44 b; Th. 151, 3; Gú. 789
folc-truma
A host of people ⬩ people ⬩ pŏpŭli cohors ⬩ pŏpŭlus
Entry preview:
A host of people, people; pŏpŭli cohors, pŏpŭlus Cweðe eall folctruma, sý ðæt, sý ðæt oððe beó hit swá dīcet omnis pŏpŭlus, fiat, fiat, Ps. Lamb. 105, 48. Folctruman andettaþ ðé pŏpŭli confĭtēbuntur tĭbi, 44, 18.
Linked entry: truma
frǽcne
Grievous ⬩ dire ⬩ dangerous ⬩ dīrus ⬩ perīcŭlōsus
Entry preview:
Ben. 50, 10; Ps. Grn. ii. 149, 10. Ðæt hí ne þorftan in swá frǽcne síþfætt feran ne tam perīcŭlōsam peregrīnātiōnem adīre dēbērent, Bd. 1. 23; S. 485, 37
bi-rinnan
to run as a liquid ⬩ To wet, bedew ⬩ fluere, perfundere, irrigare
Entry preview:
to run as a liquid, hence - To wet, bedew; fluere, perfundere, irrigare Ðá wearþ beám monig blódigum teárum birunnen, sæp wearþ to swáte then many a tree became bedewed with bloody tears, their sap became [turned to] blood, Exon. 25 a; Th. 72, 19-23;
Linked entry: be-irnan
ge-bregdan
to draw ⬩ unsheath ⬩ stringĕre ⬩ exĭmĕre ⬩ to feign ⬩ pretend
Entry preview:
to draw, unsheath; stringĕre, exĭmĕre He hringmǽl gebrægd he drew the ringed sword, Beo. Th.3133; B. 1564. He gebrægd his sweord exēmit gladium suum, Mt. Kmbl.
Linked entry: ge-brægd
ge-rípian
To ripen, grow old ⬩ mātūrāri, sĕnescĕre
Entry preview:
Ben. 43
Linked entry: rípian
þeów-boren
Entry preview:
Ben. 12, 13
un-wáclíce
not weakly ⬩ resolutely ⬩ without faltering ⬩ not meanly ⬩ nobly ⬩ splendidly
Entry preview:
Ic beó gearo sóna unwáclíce willan ðínes, Exon. Th. 245, 25; Jul. 50. not meanly, nobly, splendidly His aferan eád bryttedon unwáclíce, Cd. Th. 258, 12; Dan. 674
Linked entry: wáclíce
cos
Entry preview:
Ben. 114, 4. Syle mé sibbe coss, Hml. Th. ii. 422, 34. Cossas bassia, Wrt. Voc. ii. 94, 47: 12, 37: labra, An. Ox. 3180. Hé þá mǽdena onscunode, and forbeáh heora cossas, Hml. S. 35, 59. Add
crafian
Entry preview:
Hér kýþ on þissere béc ꝥ Huberd cræfede ánne wífman þe Édit hátte mid unrihte . . . and Huberd wæs leósende þǽre wífmanne for his unrihtcræfinge, Cht. Th. 633, 17. Ðæt nán bisceop náne feorme ne crafige, bútan of ðám ðe him mid rihte gebyrað, C.
latu
Entry preview:
Ben. 55, 12. ' Álǽdað mé nú tó bútan late eówerne ealdor.' Hig clipodon þá þone cniht him raðe tó þe hira heáfodman wæs, Ælfc. T. Grn. 18, 17
ofer-wreón
Entry preview:
Oferwrigen ꝥ ne beó geopenad, An. Ox. 61, 11 : Mt. L. 8, 24. Add
reáf
Entry preview:
Mid gyftlicum reáfe ( ueste ) gescrýd, Mt. 22, 11. v. beód-, brýd-, heall-, mæsse-, munuc-, preóst-, sige-, weg-, wer-reáf
wæterung
Watering, providing with water, ⬩ providing water for people ⬩ watering of plants
Entry preview:
Th. ii. 222, 29. watering of plants Syððan ða wyrta grówende beóð, hé geswýcð ðære wæterunge, i. 304, 27