sele-dreám
Entry preview:
Mirth of the hall, joyous life of the hall, festive pleasure Beorgas wǽron blíðe gebǽrdon swá rammas wurdan gesweoru swá on seledreám swá on sceápum beóþ sceóne lambru montes, quare exultastis ut arietes, et colles velut agni ovium, Ps. Th. 113, 6.
ge-dwild
Error ⬩ heresy ⬩ error ⬩ hærĕsis
Entry preview:
Error, heresy; error, hærĕsis On ðám tídum arás Pelaies gedwild geond middangeard in those times the heresy of Pelagius arose throughout the world, Chr. 380; Erl. 11, 6. On gedwilde into error, Cd. 1; Th. 2, 22; Gen. 23. Ðú scealt þrówian ðínra dǽda
Linked entry: ge-dwyld
þrowing-tíd
the time at which a person suffered martyrdom ⬩ the anniversary of the time when some one suffered
Entry preview:
the time at which a person suffered martyrdom Fram ðissere worulde fruman óþ Xpes þrowungtíd, ðæt is six þúsend geára and .c. geára and lviii geára, Anglia xi. 7, 18. Weorðian wé on ðissum andweardan dæge Sancte Petres þrowungtíde, Blickl. Homl. 171,
camp
Entry preview:
Se camp (certamen) in þæs mannes breóste, Gr. D. 18, 3. Se stranga wiga, S. Paulus, sóhte þone feld þæs campes (certaminis campum), 110, 16. Fulfremede campe (compe) perfecto agone, Bd. 1, 7; Sch. 27, 22. Hé wolde deófol gelaþian tó campe wiþ hine,
epactas
epacts
Entry preview:
epacts Þæs geáres ne beóð náne epactas, Angl. viii. 301, 29. Tó geáre synd feówertýne epactas, 327, 11. Hú fela epactas beón on geáre, 329, 35: Lch. iii. 228, 5, 8. On grécisc hí synt gecwedene epacte, Angl. viii. 302, 32. Swá fela epacte beóð, 301,
fealh
Entry preview:
Fallow land Fealh (felh, Hpt. Gl. 461, 75) occa, An. Ox. 2359: 2, 75. Felg, 10, 5. Felch, 4, 36. Wealh (l. fealh), Wrt. Voc. ii. 79, 25. Walh (l. falh), 62, 63. [All these are glosses on: Foecunda conversationis occa, Ald. 32, 29.] Fealga occas, Txts
Linked entry: fealgian
fefer
Entry preview:
Þǽr (in heaven) ne byð fefor ne ádl, Wlfst. 139, 28. Eft cume an lytel febbres (fefres, v. l.), Past. 229, 3. Mid þreóra daga fefre, Bt. 32, 2; F. 116, 31. Gedreht mid langsumum feofore, Hml. S. 2, 135. Þá hors þá þe sýn on feofre (fefore, v. l.) oþþe
féþe
Entry preview:
Se foreda fót á bið ǽlces féðes bedǽled, Past. 67, 12. Læg þǽr sum creópere lama fram cildháde . . . Petrus cwæð: 'Árís hál on þínum fótum' . . . and hé hleóp sóna cunnigende his féðes hwæðer hé cúðe gán, Hml. S. 10, 33. Mengu folgedun him on foeðe turbae
frécne
Entry preview:
Ne mæg se man wel sprecan ..., ne biþ þeós ádl hwæþere tó frécne, Lch. ii. 46, 13. Ðý lǽs ðá gongen on suá frécne stíge ne in praecipiti pedem ponant, Past. 41, 7. Ðonne se hirde gǽð on frécne wegas cum pastor per abrupta graditur, 29, 23. Forléton wé
græf
Entry preview:
Dele last passage, and add: a pit, place dug out. v. hyl-, ísen-, stán-grsef. a grave Græf sceal deadum men a grave is the place for a dead man, Gn. Ex. 149. On brádnysse scræfes, græfes in superficie antri, i. monumenti, An. Ox. 1889. Grafe, screafe
leáf
Entry preview:
Add: leave Búton se abbod him geþafunge mid leáfe sylle; sý þeáh seó leáf on ðá wísan ꝥ þǽr seó foresǽde bót fylige nisi forte abbas licentiam dederit per permissionem suam; ita tamen ut satisfaciat reus ex hoc R. Ben. 69, 7. Þrowode Meotud on galgan
Lega-ceaster
Entry preview:
Chester Hié gedydon on ánre wéstre ceastre on Wírhealum, seó is Legaceaster (Leg-, Liege-, Lige-, v. ll. ) geháten, Chr. 894; P. 88, 6. Hé micele fyrd gelǽdde tó Legaceastre (Leige-, v. l. ad ciuitate Legionum, quae a gente Anglorum Legacaester, a Brettonibus
rysc
A rush
Entry preview:
A rush Risc juncus, Wrt. Voc. i. 31, 30 : ii. 112, 18. Risce, i. 68, 35. Resce juncus vel scyrpus, 79, 66. Spyrte biþ of rixum gebróden. Rixe weaxst gewunelíce on wæterigum stówum, Homl. Th. ii. 402, 8-10. Risce papyro, junco, Hpt. Gl. 483, 69. Grównys
Sæfern
The river Severn
Entry preview:
The river Severn Hié gedydon innan Sæferne múþan, Chr. 918; Erl. 102, 24. On Sæferne staþe, 894; Erl. 92, 23. Hié gedydon æt Sæferne, ðá fóron be Sæferne . . . be westan Sæfern, 92, 14-20. Be Sæfern, 896; Erl. 94, 15. Be westan Sæferne, Bd. 5, 23; S.
up-ástigenness
An ascent ⬩ a going up ⬩ an ascension ⬩ a means of going up
Entry preview:
An ascent, a going up, an ascension Be ðisse drihtenlícan upástigennesse, Blickl. Homl. 117, 6. Æt ðære upástígnesse, 121, 13: 171, 9: Shrn. 78, 10: 79, 29: Nar. 39, 14.. Ða hálgan upástigenesse on heofonas, Blickl. Homl. 119, 36. Upástígnesse, 81, 11
Linked entry: á-stigenness
ǽr-morgen
Entry preview:
Diluculum, ðæt is se ǽrmærien (-mergen, v. 1.) betweox ðám dægrede and sunnan upgange, Lch. iii. 244, 6. Se ǽr-merigen wæs fram Adam oð Nóe, Hml. Th. ii. 74, 18. Gewordenum ðám ǽrmergene mane facto, Gr. D. 72, 11. Ǽrmergenne, 201, 25. From ǽrmorgenne
brim-streám
the sea's current, ocean-stream, the sea, ocean ⬩ maris fluctus, mare, oceanus ⬩ a rapid stream, river ⬩ fluvius rapidus, amnis
Entry preview:
the sea's current, ocean-stream, the sea, ocean; maris fluctus, mare, oceanus Ic on brimstreáme spræc worda worn I spake many words on the ocean-stream, Andr. Kmbl. 1806; An. 905. Beóton brimstreámas the sea-streams dashed, 477; An. 239. Ic eów ferian
Linked entry: brym-streám
weorpan
Entry preview:
to cast, throw, fling. with acc. of what is thrown Heó wearp twégen feorðlingas misit duo minuta, Mk. 12, 42. Hé wearp wundenmǽl, ðæt hit on eorðan læg. Beo. Th. 3066; B. 1531. Hí wurpon tán betweox him, Homl. Th. i. 246, 3. Swá swá mid unmǽtnesse micles
æðel-líce
Nobly ⬩ nobiliter
Entry preview:
Nobly; nobiliter Wæs se wer on hálgum gewritum æðellíce gelǽred vir erat sacris litteris nobiliter instructus, Bd. 5, 23; S. 646, 17: 4, 26; S. 603, 9: 2, 1; S. 501, 8
Linked entry: æðel-íce
Denisses burna
DENISESBURN, the river Denis ⬩ Denisi rīvus
Entry preview:
DENISESBURN, the river Denis; Denisi rīvus On ðære stówe ðe Engle nemnaþ Denisses burna in loco qui lingua Anglōrum Denises burna, id est rivus Denisi vocātur, Bd. 3, 1; S. 524, 10