Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

grund-wang

(n.)
Grammar
grund-wang, -wong, es; m.
Entry preview:

The bottom, ground, floor, the earth He ðone grundwong ongytan mihte he could perceive the bottom [of the lake ], Beo. Th. 2996; B. 1496: 5533; B. 2770. Grundwong ofgyfan to give up the earth, to die, 5169; B. 2588

slacian

(v.)
Grammar
slacian, slæcian, sleacian; p. ode
Entry preview:

To slacken, relax an effort Gif lithwón slacode . . . his handa ne slacedon sin autem paululum remisisset . . . factum est, ut manus illius non lassaréntur, Ex. 17, 11, 12. Ðæt ne ða sleacgiendan ( pigritantes ) ofhreóse, Hymn. Surt. 18, 15

un-wriðen

(adj.)
Grammar
un-wriðen, adj.
Entry preview:

Not bound Ðæt mid ungemetlícre grimsunge his hiéremonna wunda tó suíðe ne slíte, ne eft for ungemetlícre mildheortnesse hié ne lǽte unwriðena ut neque multa asperitate exulcerentur subditi, neque nimia benignitate solvantur, Past. 17; Swt. 125,

cwilmend

(n.)
Grammar
cwilmend, es; m.
Entry preview:

D. 163, 10. a slayer, destroyer ongann clypian ꝥ his cwylmend wǽre se interfectorem illius clamare coepit, Gr. D. 89, 5

ge-beótian

(v.)
Entry preview:

geendode þæt lange tó þǽm áwergdum gástum gebeótod hæfde, Bl. H. 83, 26. Add

ge-swógen

Entry preview:

né gýmde nánes lenctenes fæstenes, ac began tó etenne; feóll þá æt þǽre forman snǽde under becc geswógen, Hml. S. 12, 63. þ hié sýn sóna geswógene, gif hié þone mete næbben, Lch. ii. 196, 10. Add

sceáwian

(v.)
Grammar
sceáwian, IV. add: to review troops,
Entry preview:

revise what is written þá fyrde sceáwode, Hml. S. 30, 295. Marcus leornode of Petres bodunge hú ðá bóc gesette, and Petrus hí sceáwode, 15, 145. Spellunga sceáwende fabulas rimando, An. Ox. 193. v. fore-, ymb-sceáwian

smeaþancollíce

(adv.)
Entry preview:

him swýðe smeáþancollíce getǽhte þá syndrigan stówa loca singula subtiliter designavit, Gr. D. 148, 15. smeáþancollíce áxiende oncneów requirens subtiliter agnovit, 172, 14.

nebb

(n.)
Grammar
nebb, es; n.

a nebniba beaka beak-shaped thinga nosethe gristle of the nosethe facecountenance

Entry preview:

Ic ( a helm ) hæbbe heard nebb, 489, 29; Rä. 79, 1. a nose, the gristle of the nose Neb internasum (cf. nose gristle internasus, 43, 20), Wrt. Voc. i. 64, 50. Gif mon óðrum ðæt neb (nebb, MSS. B. H.: næb, MS.

eác

(con.)
Grammar
eác, conj. l. adv.
Entry preview:

Salde se here him micle áþas þæt hié of his ríce uuoldon, and him eác gehéton þæt ..., Chr. 878; P. 76, 14. Be westan Sealwuda ge be eástan, ge eác be norþan Temese, 894; P. 87, 17: Bl. H. 15, 4: 21, 10.

FRÉCNE

(adj.)
Grammar
FRÉCNE, frǽcne; adj.

Horriblesavageaudaciouswickeddaringdangerousperilousdīrusasperaustērusatroxaudaxperīcŭlōsus

Entry preview:

Ðæt he him afirre frécne geþohtas that he should banish from him wicked thoughts, Cd. 219; Th. 282, 10; Sat. 284. He frécnu gestreón funde he found dangerous wealth, Bt. Met. Fox 8, 115; Met. 8, 58.

fremman

(v.)
Entry preview:

Þæt gewyrce, ǽr on weg scyle, fremman on foldan. wið feónda níð that he succeed by his labours, ere he must depart, in prevailing on earth against the fiends' malice, Seef. 75. trans. to advance, further, promote Fremid provehit, Wrt.

ge-metfæst

Entry preview:

hæfð sundorgecynd milde gemetfæst.

Linked entry: ge-metfæstlíce

for-wyrnan

(v.)
Grammar
for-wyrnan, -weornan, -wiernan, -wirnan, -wernan; p. de; pp. ed

To prohibitdenyrefuserestrainpreventhinderprohĭbērerecūsāredenĕgārerenuĕre

Entry preview:

He ne forwyrnde woroldrǽdenne he refused not worldly converse, Beo. Th. 2288; B. 1142. Forwyrnde beón afréfrod sáwle mín renuit consōlāri anĭma mea, Ps. Spl. 76, 3.

HÝÐ

(n.)
Grammar
HÝÐ, e ; f.

a porthaven

Entry preview:

Hera ðone steórman ac ná ǽrðan ðe becume gesundful tó ðære hýðe, 560, 22. Cómon ðǽr þrý men tó ðære hýðe three men came to the landing-place, Guthl. 11; Gdwin. 54, 24. Ðǽr æt hýðe stód æðelinges fær, Beo. Th. 63 ; B. 32: Elen.

Linked entry: húðe

ende-dæg

Entry preview:

Æfre him gehende endedæges wéne let him ever think his last day at hand, Wlfst. 75, 9. Hit nú swíþe neálǽceþ úrum endedæge, Bl. H. 51, 35. Heó becóm tó hire ændedæge (ende-, v. l.) ad diem pervenit extremum, Gr. D. 286, 17.

wǽpen

(n.)
Grammar
wǽpen, wǽpn, es; n.
Entry preview:

Gif folcgemót mid wǽpnes brýde árǽre, L. Alf. pol. 38; Th. i. 86, 16. Be ðám monnum ðe heora wǽpna tó monslyhte lǽnaþ. Gif hwá his wǽpnes óðrum onlǽne ðæt mon mid ofsleá, 19; Th. i. 74, 1-4. Wǽpnes spor a wound, Exon. Th. 280, 2; Jul. 623.

be-gitan

Entry preview:

L. 4, 24. where a request, favour, &c., is granted sende tó ðám cyninge, and begeat þæt móste Iosiam beheáfdian, Hml. Th. ii. 422, 26. begeat æt þám cásere ꝥ ácwellan móste þá menn, Hml. S. 37, 24. Beget, Guth. 54, 5.

for-leósan

to loseto destroy

Entry preview:

Titus sǽde þæt þone dæg forlure þe nóht tó góde on ne gedyde, Chr. 81; P. 8, 8. with dat. (inst.) nǽfre forlýst ðám leánum, Bt. 36, 7; F. 184, 25. Forliést, 37, 2; F. 188, 25. dóme forleás, B. 1470. Þæt elne forleóse, Gn. Ex. 188.

ge-myndig

Entry preview:

Wæs heó gemyndig Dryhtnes willan, Jul. 601. reordode rǽda gemyndig, Exod. 548. spræc snytra gemyndig, Gen. 2463.