Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

innera

Entry preview:

Add:, innerra. local Rif vel seó inre wamb alvus, Wrt. Voc. i. 44, 38. Hé férde forð ofer ꝥ wæter in þá inran land þǽra hǽðenra, Hml. S. 30, 309. concerned with the inner man Se earma innera man, ꝥ is seó wérige sáwl, Verc. Först. 93, 4.

leásung

Entry preview:

Cf. leás ; I d Hé wæs swíðe wrǽne man and ábysgod in manigum leásingum vir valde lubricus et cunctis levitatibus occupatus Gr. D. 341, 21

mǽnan

(v.)
Grammar
mǽnan, to lament. I.
Entry preview:

wæs mænende þá dǽd mid micle wópe flevit, Ors. 5, 12 ; S. 242, 19

of-hreówan

Entry preview:

wæs tó þám earmheort ꝥ him ofhreów ꝥ ástépede wíf, gif hé ne gehulpe hire dreórinesse, Gr. D. 18, 13. Add: with dat. of pers. only Gode ofhreów ðá and cwæð tó ðám engle, Hml. S. 13, 254. Þe lǽs þe ofhrýwe þé ne forte peniteat te, Scint. 177, 2

or-mǽte

Entry preview:

. ¶ a case used adverbially :-- Eall þæt ígland mid mycelre swétnysse wunderlices stences ormǽdum wæs gefylled insulam illam diversorum aromatum odoriferis spiraminibus inflari cerneres, Guth. Gr. 167, 118

stocc

Entry preview:

Dele hand- at end, and Add Ꝥ inn wæs swýþe nearo, and þǽr lágon stoccas, Hml. S. 31, 856.

sum-dǽl

(n.; adv.)
Entry preview:

In þám glæsfæte wæs gesewen sumdǽl (hwæthwega lytel dǽl, v.l.) eles tó láfe in vase vitreo parum olei remansisse videbatur, Gr. D. 159, 22.

wendan

Grammar
wendan, <b>. II.</b>
Entry preview:

Add Went hié sió wamb, Lch. ii. 216, 20. with the idea of hostility, to turn on or against Hé hiene siþþan wende on his þrié gebróðor parricidia in fratres convertit, Ors. 3, 7; 8. 114, 9. l.

rust

(n.)
Grammar
rust, es; m. n. (?)

Rust

Entry preview:

Ðǽr wæs suíðe suíðlíc gesuinc and ðeáh ne meahte moon him of ániman ðone miclan rust... Hé wolde from ús ádón ðone rust úrra unþeáwa, Past. 37; Swt. 269, 11-15. Ǽrest ic wille beón gefremed in litlum weorce, ðæt ic mǽge sum rust (sinnrust (?))

ǽ-melness

want of energy or of interest, slothweariness, tedium, disgust

Entry preview:

Add: want of energy or of interest, sloth Se sixta heáfodleahtor (accidia) is ásolcennys oððe ǽmelnys. Se leahtor déð ðæt ðám men ne lyst nán ðing tó góde gedón, ac gǽð him ásolcen fram ǽlcere dugeðe, Hml, Th. ii. 220, 22. Ǽmylnys, Hml.

gál

(adj.)
Grammar
gál, adj.
Entry preview:

Helle bryne eów wæs gegearwod for eówer gǽlnesse gǽlra dǽda, Angl. xii. 510, 12. Add

heáp-mælum

(adv.)
Grammar
heáp-mælum, adv.

In heaps, by troops, bands, companies, flockscatervatim

Entry preview:

Ne wæs ðá ylding tó ðon ðæt hí heápmǽlum, cóman máran weorod of ðám þeódum ðe wé ǽr gemynegodon non mora ergo confluentibus certatim in insulam gentium memoratarum catervis, Bd. 1, 15; S. 483. 31.

on-þeón

(v.)

to prosperto be successful in ones efforts, to prove serviceable

Entry preview:

to prosper Se wæs wreccena wíde mǽrost ofer werþeóde wígendra hleó ellendǽdum; hé ðæs ǽr onþáh ( so at first he prospered ), Beo.

hnesc-ness

(n.)
Grammar
hnesc-ness, e; f.

Softness, delicacy, gentleness, weakness

Entry preview:

Gif þurh his hnescnysse seó heord forwurþ if through his want of vigour the flock perish, L. I. P. 19; Th. ii. 326, 22

be-byrgan

Grammar
be-byrgan, -byrgean, -byrian, -byrigan(-ean).
Entry preview:

Hé bebyrged wæs, Bl. H. 177, 25: Chr. 789; P. 55, 18. Add

FEÐER

(n.)
Grammar
FEÐER, gen. dat. acc. feðere; pl. nom. acc. feðera, feðra, feðre; f.

FEATHERpennaplūmaWingsālæpennæwhat is made of a featherA penpennacălămus

Entry preview:

He gesihþ brimfuglas brǽdan feðra he sees sea-fowls spread their wings, Exon. 77a; Th. 289, 13; Wand. 47. Cómon earnas on flyhte, feðerum hrémige eagles came in flight, exulting in their wings, Andr. Kmbl. 1728; An. 866: Bt. Met.

Linked entries: fæðer fiðere

for-niman

(v.)
Grammar
for-niman, -nyman; p. -nam, -nom, pl. -námon, -nómon; pp. -numen; v. trans.

To take awaydeformplunderdestroyransackwasteconsumedevourrapĕreperdĕreextermĭnārevastāreconsūmĕredevŏrāre

Entry preview:

-noman] have consumed, Exon. 78 a; Th. 292, 14; Wand. 99. Wylt ðú we secgaþ ðæt fýr cume of heofone, and fornime hig vis dīcĭmus ut ignis descendat de cælo, et consūmat illos? Lk. Bos. 9, 54.

Linked entry: for-nyman

gildan

(v.)
Grammar
gildan, geldan, gieldan, gyldan, ic gilde, gielde, gylde, ðú giltst, gieltst, gyltst, gilst, he gildeþ, gilt, gielt, gylt, pl. gildaþ; p. geald, pl. guldon; pp. golden; v.

To yieldpayrestorerequitegiverendermake an offering serveworshipredderesolveretribuereretribuererependererestituereservicecolere

Entry preview:

Heaðo-rǽsas geald mearum and mádmum requited war-attacks with horses and treasures, Beo. Th. 2099; B. 1047. Ðæt ǽlc gulde óþrum edleán ǽlces weorces that each should render to another recompense for every work, Bt. 39, 1; Fox 212, 5: Bt. Met.

stæþ

(n.)
Grammar
stæþ, es; n.
Entry preview:

Th. 361, 11; Wal. 18. On Sæferne staþe, Chr. 894; Erl. 92, 23. Hé befeól ofer ðam stæðe intó ðam streáme, Homl. Th. ii. 160, 5: Elen. Kmbl. 76; El. 38. Of stæðe on óðer from one bank of the boundary stream to the other, L. O.

(n.)
Grammar
eá, a river.
Entry preview:

Ic ána wát eá rinnende, Lch. iii. 36, 25. Monega eá (éa, MS.) sindon be noman nemnede, 2, 4; S. 72, 12. Ðá eá stódon, Bt. 35, 6; F. 168, 8. Ealle eán (éán MS. flumina ) eft gewendað þanon þe hí ǽr cómon, Angl. vii. 36, 343: Hml.