eówan
Entry preview:
.), 118, 7: 449, 31, 32: Bt. 35, 3; F. 160, 9. Ðú eáuande arð manifestaturus es, Jn. L. 14, 22. Add
fǽhþ
feud
Entry preview:
Th. i. 226, 23. as a law term Be fǽhðum, Ll. Th. i. 90, 1
feorran-cumen
stranger
Entry preview:
Be feorrancumenum men bútan wege gemétton, 114, 13. Hér syndon geferede feorrancumene (feorran cumene?) Geáta leóde, B. 361. Hié fira flǽschoman feorrancumenra þégon, An. 24. Hwæt sié freóndlufu ellþeódigra uncer twéga feorrencumenra, Gen. 1836.
Linked entry: feorren
ge-hrepod
Entry preview:
Substitute: <b>ge-hrepian;</b> p. ode To touch Tactus gehrepod is participium; and tactus hrepung is nama, Ælfc. Gr. Z. 255, 3. to touch with the hand Gehrepa hire byrigene, and þú bist sóna hál, Hml.
ge-metan
Entry preview:
I a. with dimensions as object Beó þǽr gemeten nygon fét, Ll. Th. i. 226, 12. to apportion by measure Gemet ꝥte metende gié biðon eft gemeten iúh bið, Lk. L. 6, 38. (Goth, ga-mitan: O. H. Ger. ge-mazzon.)
geornfullíce
Entry preview:
Ben. 19, 11. Ꝥ wé swíþe geornfullíce ús geþýdon tó úrum gebedum, Bl. H. 133, 7. Ꝥ hé swá þæslic folc Drihtne geornfullíce gestrýnde, Lch. iii. 434, 9. carefully, attentively. Cf. georne, Spyriende geornfullícor scrutando enixius (rimaretur ), An.
ge-cígnes
Entry preview:
Substitute: A call, summons Oð ðæne dæg his gecígnesse of middangearde usque ad diem suae uocationis, Bd. 5, 12; Sch. 634, 7.
ge-þyldigian
Entry preview:
To bear with patience, tolerate, endure Wé magon ongietan mid hú micle irre Dryhten geðyldegað ðá ælmessan ðe him man of reáfláce bringþ hoc sacrificium quanta ira aspiciatur, Past. 343, 13.
haca
Entry preview:
B. iii. 395, 18), vi. 41, 24. Here there might be reference to the enclosures being bolted, or to their construction with hurdles, cf. hæc, and see hake in N. E. D
sac-full
contentious, quarrelsome
Entry preview:
Ben. 124, 8. Ne ǽnig man ne sý tó sacfull ne ealles tó geflitgeorn, Wulfst. 70, 19 : Lchdm. iii. 428, 34. Sacful wíf litigosa mulier, Kent. Gl. 690. Mid secfullan (rixosa ) wífe, 790. [ȝif þe cristene mon bið sacful, O. E.
wíf-þing
Matters connected with women ⬩ marriage ⬩ intercourse
Entry preview:
Be ðam men ðe gelómlíce wífþing begǽð de homine qui crebras nuptias conciliat, L. Ecg. P. ii. 20, tit. ; Th. ii. 180, 32. [He weddede þat mæiden, and nom heo to his bedden; þer wes wífðing riche, Laym. 31128.] Cf. brýd-þing
neowol
prone ⬩ prostrate ⬩ deep down ⬩ low ⬩ profound
Entry preview:
Neowle næssas low-lying headlands, Beo. Th. 2826; B.1411; Niþer under næssas, neóle grundas (hell ), Exon. Th. 136, 3; Gú. 535
ge-wis
Entry preview:
) funden, Bt. 41, 4; F. 250, 20. a record giving exact information, certificate(?)
ge-þeón
To grow ⬩ grow up ⬩ increase ⬩ thrive ⬩ flourish ⬩ prosper ⬩ crescĕre ⬩ profĭcĕre ⬩ vĭgēre
Entry preview:
To grow, grow up, increase, thrive, flourish, prosper; crescĕre, profĭcĕre, vĭgēre Lofdǽdum sceal man geþeón a man shall flourish by praiseworthy deeds, Beo. Th. 50; B. 25: 1825; B. 910: Homl. Th. i. 12, 26. Erigende ic geþeó arando profĭcio, Ælfc.
ge-swencan
Entry preview:
<b>I a</b>. the agent an animal :--- where distress is caused by (unfavourable) circumstance. of bodily distress from disease, famine, &c. Tóbláwennys his innoð geswencte. Hml. Th. i. 86, 13.
HEORÞ
A HEARTH ⬩ fire-place ⬩ a house
Entry preview:
Genim ðæt séleste hunig dó ofer heorþ take the best honey, put it over the fire, 2, 28; Lchdm, ii. 224, 17. Be heorþe, Lchdm. iii. 122, 21.
miltan
To melt ⬩ to digest ⬩ to refine by melting ⬩ To melt ⬩ become liquid
Entry preview:
M. 2, 27; Lchdm. ii. 220, 22-28. to refine by melting Ðæm ðe his gást wile meltan (MS. B. miltan) wið morðre ásceádan of scyldum by him who will refine his spirit from the dross of crime, separate it from sins, Salm. Kmbl. 111; Sal. 55.
cípe-mann
Entry preview:
Be ciépemonna (cýpe-, v. l. ) fóre, Ll. Th. i. 118, 11. Cýpmanna cýpinga nundinarum, An. Ox. 2655. Be ciépemannum (cýpe-, cýp-, v. ll. ), Ll. Th. i. 82, 9, 10.
Linked entry: ciépe-mon
frécennes
Entry preview:
Ben. 125, 3. Frécennes, Past. 51, 21: Bt. 22, 1; F. 76, 15. Lege tó ðǽre wunde, oþ ðæt þú ongite ꝥ seó frécnys (frǽcnes, v.l. ) sý út átogen, Lch. i. 92, 19. Ungecyndelic is ǽlcre wuhte ꝥ hit wilnige frécennesse oððe deáþes.