freoða
A protector ⬩ defender ⬩ tūtor
Entry preview:
A protector, defender; tūtor Ðú me, God, wǽre freoða thou, O God, wast a protector to me; refŭgium meum es tu. Ps. Th. 70, 3
byrgen-song
Entry preview:
Substitute: <b>byrgen-sang,</b> es; m. An epitaph, a dirge Byriensang epitaphion, i. carmen mortuorum, An. Ox. 902: 2, 20
wacor
Watchful, vigilant
Entry preview:
Beó ðú wacor esto vigilans, Past. 58; Swt. 445, 20. Sint tó manienne ða ðe hiera synna onfunden habbaþ, ðætte hié mid wacore móde (vigilanti cura) ongieten..., 52; Swt. 405, 8. Ðonne móton ða hyrdas beón swíðe wacore, L. C. E. 26; Th. i. 374, 27: L.
hælftre
Entry preview:
es; m. : <b>hælftre, es;</b> m. or n. ; or, an; f. and add Hælfter capisirum, Wrt. Voc. ii. 128, 45. Hé breác on þám (horse) hælftre (hælftres, v. l.) for brídelse in quo (jumento) capistro pro freno utebatur. Gr. D. 34, 12.
dys-líce
Foolishly ⬩ stulte
Entry preview:
Dyslíce ðú dydest stulte opĕrātus es, Gen. 31, 28
friþu
Entry preview:
Take here <b>freoþo</b> in Dict. and add Þú mé wǽre freoða fultumiend refugium meum es tu, Ps. Th. 70, 3
gif
Entry preview:
Substitute <b>gif,</b> es; n., and add Mid þám godcundan gyfe gesawen diuina gratia respectus Bd. l, 7 ; Sch. 20, 6
weg-farende
Entry preview:
Add: -farend, es; m. A wayfarer Úre dagas gewítað swá swá wegfarende menn, Hml. S. 28, 154. Hí begunnon tó áxienne æt óþrum wegfarendum, 31, 992
FEOR
FAR ⬩ at a distance ⬩ prŏcul ⬩ longe ⬩ beyond ⬩ moreover ⬩ ultra ⬩ porro
Entry preview:
Bos. 15, 8] fram me cor eōrum longe est a me, Mk. Bos. 7, 6: Bt. Met. Fox 24, 4; Met. 24, 2. Ðá gyt ðá he wæs feor his fæder, he hyne geseah when he was yet far from his father, he saw him, Lk. Bos. 15, 20.
eornost
in earnest ⬩ seriously ⬩ indeed
Entry preview:
Eornisti (-esti, -ęsti) serio (the form might be instrumental adjective), Txts. 97, 1845. ¶ on eornost in earnest, seriously On eornyst serio, An. Ox. 7, 203. Git mæg þeáh bót cuman, wille hit man georne on eornost áginnan, Ll. Th. i. 348, 24.
seglan
Entry preview:
Witodlíce ðú becymst tó Rómebyrig, ofer sǽ ðú seglast (equidem Roman ingressurus es, mare transiturus, Gr. D. bk. 2, c. 15), Hml. Th. ii. 168, 31. Add
hwæt
Entry preview:
numquid non ipse est pater tuus?, Cant. M. ad fil. 6. Lá hwæt is ǽnig óðer on eallum þám gelimpum bútan Godes yrre swytol?
a-sceacan
to shake off ⬩ remove ⬩ excutere ⬩ to be removed ⬩ forsake ⬩ desert ⬩ flee ⬩ excuti ⬩ fugere ⬩ aufugere ⬩ deserere ⬩ to shake ⬩ brandish ⬩ to be shaken ⬩ vibrare ⬩ quatere ⬩ concuti ⬩ labefieri ⬩ infirmari
Entry preview:
Wilsumne regn wolcen brincgeþ, and ðonne ascaceþ God sundoryrfe pluviam voluntariam segregabis, Deus, hereditati tuæ, etenim infirmata est, Ps. Th. 67, 10
deópnes
DEEPNESS, depth, an abyss ⬩ prŏfundum, altitūdo, ăbyssus = άβυσσos, vŏrāgo
Entry preview:
Is neowelnes oððe deópnes swá swá scrúd oððe hrægl gegyrlu oððe wǽfels his est abyssus sicut vestimentum amictus ejus, Ps. Lamb. 103, 6. Deópnys abyssus, Ælfc. Gl. 98; Som. 76, 91; Wrt. Voc. 54, 35.
Linked entry: diópnys
fácen-ful
Deceitful, crafty ⬩ fraudŭlentus, dŏlōsus
Entry preview:
Múþ ðæs fácenfullan ofer me geopened is os dŏlōsi sŭper me ăpertum est, Ps. Lamb. 108, 2. Fram menn fácenfullum [MS. fakenfullum] genera me ab hŏmĭne dŏlōso ērue me, 42, 1.
Linked entries: fácn-ful fácyn-full
feórþa
The FOURTH ⬩ quartus
Entry preview:
Seó feórþe eá ys geháten Eufrates flŭvius quartus ipse est Euphrātes, 2, 14. Hér bóc Boéties onginþ seó feórþe here begins the fourth book of Boethius, Bt. 35, 6; Fox 170, 24: 40, 4; Fox 240, 9.
for-swælan
To burn ⬩ burn up ⬩ consume ⬩ scorch ⬩ ūrĕre ⬩ exūrĕre ⬩ combūrĕre ⬩ concrĕmāre ⬩ exæstuāre
Entry preview:
Bos. 4, 6, quando exortus est sol, exæstuāvit [ἐκαυματίσθη], Vulg. Onleóht breóst and ðínre lufe forswæl illūmĭna pectŏra tuoque ămōre concrĕma, Hymn. Surt. 36, 12.
milisc
Honeyed ⬩ sweet ⬩ mellow ⬩ mulled
Entry preview:
(Melarium, pomarium melis (μηλoις), hoc est malis, consitum, Du Cange: the Anglo-Saxon glosser seems to connect the word with mel?.) Milisc æppel nicalalbum, 289, 74: ii. 60, 42. Ðære miliscan mulsæ, 32, 66: 54, 35. Myliscre, Hpt. Gl. 520, 39.
Linked entries: melsc mirc-apuldor ge-milscod ge-mildscad æppel
racian
Entry preview:
to direct, rule (cf. reccan) Ðæt is ðæt héhste gód ðæt eallum swá gereclíce racaþ and swá eáðelíce hit eall set est summum bonum, quod regit cuncta fortiter, suaviterque disponit, Bt. 35, 4 ; Fox 162, 1.
un-dirne
Not hidden ⬩ discovered ⬩ revealed ⬩ manifest
Entry preview:
Nuncupatio est undyrne yrfebéc, Wrt. Voc. ii. 62, 24