Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

freoða

(n.)
Grammar
freoða, an; m.

A protectordefendertūtor

Entry preview:

A protector, defender; tūtor Ðú me, God, wǽre freoða thou, O God, wast a protector to me; refŭgium meum es tu. Ps. Th. 70, 3

byrgen-song

(n.)
Entry preview:

Substitute: <b>byrgen-sang,</b> es; m. An epitaph, a dirge Byriensang epitaphion, i. carmen mortuorum, An. Ox. 902: 2, 20

wacor

(adj.)
Grammar
wacor, adj.

Watchful, vigilant

Entry preview:

Beó ðú wacor esto vigilans, Past. 58; Swt. 445, 20. Sint tó manienne ða ðe hiera synna onfunden habbaþ, ðætte hié mid wacore móde (vigilanti cura) ongieten..., 52; Swt. 405, 8. Ðonne móton ða hyrdas beón swíðe wacore, L. C. E. 26; Th. i. 374, 27: L.

Linked entries: wracu wæccer

hælftre

(n.)
Grammar
hælftre, e ; f.
Entry preview:

es; m. : <b>hælftre, es;</b> m. or n. ; or, an; f. and add Hælfter capisirum, Wrt. Voc. ii. 128, 45. Hé breác on þám (horse) hælftre (hælftres, v. l.) for brídelse in quo (jumento) capistro pro freno utebatur. Gr. D. 34, 12.

dys-líce

(adv.)
Grammar
dys-líce, adv.

Foolishly stulte

Entry preview:

Dyslíce ðú dydest stulte opĕrātus es, Gen. 31, 28

friþu

Entry preview:

Take here <b>freoþo</b> in Dict. and add Þú mé wǽre freoða fultumiend refugium meum es tu, Ps. Th. 70, 3

gif

(n.)
Grammar
gif, e ; f.
Entry preview:

Substitute <b>gif,</b> es; n., and add Mid þám godcundan gyfe gesawen diuina gratia respectus Bd. l, 7 ; Sch. 20, 6

weg-farende

(n.; adj.)
Entry preview:

Add: -farend, es; m. A wayfarer Úre dagas gewítað swá swá wegfarende menn, Hml. S. 28, 154. Hí begunnon tó áxienne æt óþrum wegfarendum, 31, 992

FEOR

(adv.)
Grammar
FEOR, feorrv, fior; comp. fyrr, fyr, fier; sup. fyrrest; adv.

FARat a distanceprŏcullongebeyondmoreoverultraporro

Entry preview:

Bos. 15, 8] fram me cor eōrum longe est a me, Mk. Bos. 7, 6: Bt. Met. Fox 24, 4; Met. 24, 2. Ðá gyt ðá he wæs feor his fæder, he hyne geseah when he was yet far from his father, he saw him, Lk. Bos. 15, 20.

Linked entries: feorr fior

eornost

(n.; adv.)
Grammar
eornost, es; n. (not f.)

in earnestseriouslyindeed

Entry preview:

Eornisti (-esti, -ęsti) serio (the form might be instrumental adjective), Txts. 97, 1845. ¶ on eornost in earnest, seriously On eornyst serio, An. Ox. 7, 203. Git mæg þeáh bót cuman, wille hit man georne on eornost áginnan, Ll. Th. i. 348, 24.

Linked entries: eornoste ornest

seglan

Entry preview:

Witodlíce ðú becymst tó Rómebyrig, ofer sǽ ðú seglast (equidem Roman ingressurus es, mare transiturus, Gr. D. bk. 2, c. 15), Hml. Th. ii. 168, 31. Add

hwæt

(adv.; int.)
Grammar
hwæt, adv. or interjection.
Entry preview:

numquid non ipse est pater tuus?, Cant. M. ad fil. 6. Lá hwæt is ǽnig óðer on eallum þám gelimpum bútan Godes yrre swytol?

a-sceacan

(v.)
Grammar
a-sceacan, -scacan, -scæcan; he -sceaceþ, -sceacþ, -scæceþ, -scaceþ; p. -sceóc, -scóc, pl. -sceócon, -scócon; pp. -sceacen, -scacen.

to shake offremoveexcutereto be removedforsakedesertfleeexcutifugereaufugeredeserereto shakebrandishto be shakenvibrarequatereconcutilabefieriinfirmari

Entry preview:

Wilsumne regn wolcen brincgeþ, and ðonne ascaceþ God sundoryrfe pluviam voluntariam segregabis, Deus, hereditati tuæ, etenim infirmata est, Ps. Th. 67, 10

Linked entries: a-scacan a-scæcan

deópnes

(n.)
Grammar
deópnes, diópnes,deóp-ness, deóp-nys, deóp-nyss,deóp-niss,e ; f.

DEEPNESS, depth, an abyss prŏfundum, altitūdo, ăbyssus = άβυσσos, vŏrāgo

Entry preview:

Is neowelnes oððe deópnes swá swá scrúd oððe hrægl gegyrlu oððe wǽfels his est abyssus sicut vestimentum amictus ejus, Ps. Lamb. 103, 6. Deópnys abyssus, Ælfc. Gl. 98; Som. 76, 91; Wrt. Voc. 54, 35.

Linked entry: diópnys

fácen-ful

(adj.)
Grammar
fácen-ful, fácn-ful, -full; def. se -fulla, seó, ðæt -fulle; adj.

Deceitful, crafty fraudŭlentus, dŏlōsus

Entry preview:

Múþ ðæs fácenfullan ofer me geopened is os dŏlōsi sŭper me ăpertum est, Ps. Lamb. 108, 2. Fram menn fácenfullum [MS. fakenfullum] genera me ab hŏmĭne dŏlōso ērue me, 42, 1.

Linked entries: fácn-ful fácyn-full

feórþa

(num.; adj.)
Grammar
feórþa, feówerþa; seó, ðæt feórþe, feówerþe; adj.

The FOURTHquartus

Entry preview:

Seó feórþe eá ys geháten Eufrates flŭvius quartus ipse est Euphrātes, 2, 14. Hér bóc Boéties onginþ seó feórþe here begins the fourth book of Boethius, Bt. 35, 6; Fox 170, 24: 40, 4; Fox 240, 9.

for-swælan

(v.)
Grammar
for-swælan, p. de; pp, ed

To burnburn upconsumescorchūrĕreexūrĕrecombūrĕreconcrĕmāreexæstuāre

Entry preview:

Bos. 4, 6, quando exortus est sol, exæstuāvit [ἐκαυματίσθη], Vulg. Onleóht breóst and ðínre lufe forswæl illūmĭna pectŏra tuoque ămōre concrĕma, Hymn. Surt. 36, 12.

milisc

(adj.)
Grammar
milisc, adj.

Honeyedsweetmellowmulled

Entry preview:

(Melarium, pomarium melis (μηλoις), hoc est malis, consitum, Du Cange: the Anglo-Saxon glosser seems to connect the word with mel?.) Milisc æppel nicalalbum, 289, 74: ii. 60, 42. Ðære miliscan mulsæ, 32, 66: 54, 35. Myliscre, Hpt. Gl. 520, 39.

racian

(v.)
Grammar
racian, p. ode.
Entry preview:

to direct, rule (cf. reccan) Ðæt is ðæt héhste gód ðæt eallum swá gereclíce racaþ and swá eáðelíce hit eall set est summum bonum, quod regit cuncta fortiter, suaviterque disponit, Bt. 35, 4 ; Fox 162, 1.

un-dirne

(adj.)
Grammar
un-dirne, -dierne, -dyrne; adj.

Not hiddendiscoveredrevealedmanifest

Entry preview:

Nuncupatio est undyrne yrfebéc, Wrt. Voc. ii. 62, 24

Linked entries: dirne un-derne un-dyrne